Sammen med kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) presenterte Giske mandag resultatene fra Forskningsbarometeret 2013, en årlig sammenligning av en rekke lands innsats innen forskning og utvikling.
Et hovedtema i årets barometer er hvor mye det private næringslivet bidrar til forskning og utvikling.
Tallene viser at mens Norge ligger omtrent på snittet blant OECD-landene når det gjelder offentlig finansiering av forskning, så er andelen norsk næringsliv bidrar med, halvparten så stor som gjennomsnittet.
– Det er bare å slå fast at Kristin Halvorsen og Kunnskapsdepartementet gjør jobben sin, mens det er på næringssiden vi ikke gjør jobben vår godt nok, fastslo Trond Giske under presentasjonen.
– Mangler en Ericsson
Næringslivet er like fullt den største forskningsutførende sektoren i Norge og sto i 2011 for 44 prosent av forskning og utvikling i Norge. Likevel er dette lite i forhold til både våre naboland og gjennomsnittet i OECD.
– Dette er det norske paradoks. Næringslivet går veldig godt, selv om forskningsinnsatsen er lavere enn i mange andre land, sa Trond Giske i sitt innlegg.
Giske sier norsk næringsliv mangler noen sterkere forskningsdrivere, slik som Ericsson i Sverige og Nokia i Finland.
– Bare Ericsson alene bruker jo ti ganger mer på forskning og utvikling enn de norske bedriftene som ligger på topp, påpekte han.
Han mener noe av forklaringen kan være at vi tradisjonelt har hatt næringer i Norge som ikke har vært så forskningsintensive som mange andre lands bransjer.
– For når du sammenligner bransje for bransje, så ligger vi ikke dårlig an i forhold til de andre, sier Giske.
Statistikken viser også at de tjenesteytende næringene nå har passert industrien når det gjelder investeringer i forskning og utvikling. Aller mest bruker DNB, etterfulgt av Statoil, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro og Telenor.
– Vi ser også at bedriftene som bruker mest penger på dette, har en høy statlig eierandel, sier Giske.
Les også: Her har de snudd industridød til høykonjunktur
Mangler arbeidskraft
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) er ikke enig i at norske næringsliv bidrar lite til forskning og utvikling.
– Hvis man ser utviklingen i et 30-årsperspektiv har bedriftene økt sin andel av forskning og utviklingsinnsats (FOU) fra en tredel til nærmere halvparten, så hvis det er en sektor som har løftet sin innsats, så er det bedriftene, sier Tore Li, seniorrådgiver i NHO til NTB.
Han er samtidig enig med Giske i at Norge har en næringsstruktur som ikke har vært så fokusert på forskning som en del andre lands bransjer.
– I for eksempel Sverige har man en stor næring knyttet til IKT, transport og farmasøytiske produkter, næringer som tradisjonelt har drevet mye med forskning og utvikling. I disse landene står jo også enkeltselskaper, som for eksempel Ericsson og Nokia for veldig store andeler av landets forskning, påpeker han.
.png){kind=logo}
Li sier den store flaskehalsen for mange bedrifter i Norge er mangel på høyt kvalifisert arbeidskraft innen realfag og teknologiske fag. NOU etterlyser også bedre skatteinsentiver for bedrifter som satser på forskning.
Les også: Dette blir verdens første havvindturbin for åpen forskning
