IT

Norsk og svensk nødnett blir først i verden til å kobles sammen

Tetra på tvers av grensen.

Norske og svenske blålysetater har et presserende behov for felles radiokommunikasjon. Nå skal nødnettene på to sider av grensen kobles sammen.
Norske og svenske blålysetater har et presserende behov for felles radiokommunikasjon. Nå skal nødnettene på to sider av grensen kobles sammen. Bilde: Espen Zachariassen
8. apr. 2014 - 13:20

Blålysetatene i Norge og Sverige skal kunne bruke sine digitale radioer på begge sider av riksgrensen.

Myndighetene samarbeider om prosjekt ISI (Inter System Interface), som skal sørge for at det norske Nødnettet og svenske Rakel (RadioKommunikation för effektiv ledning) kobles sammen.

Presserende

– Behovet for samkjøring av sambandene har vært presserende i mange år, sier Eyvind Aakerman ved Halden brannvesen.

Han har deltatt i mange oppdrag som krever innsats fra begge land. I tillegg har han deltatt i utbyggingen av Nødnett siden starten.

Politi, brann og ambulanse har alle oppdrag som krever samarbeid på tvers av riksgrensen.

– Da er kommunikasjon like viktig som brannslanger. Samarbeidet er formalisert, men kommunikasjonen i felt er mangelfull, sier Aakerman til Teknisk Ukeblad.

Nå er Norge og Sverige først i verden med å få på plass en roaming, eller gjesting, mellom de digitale sambandssystemene.

Les også: EU-parlamentet har bestemt seg. Nå skal roaming-satsene vekk

Klar i 2016

– Målet er å legge til rette for at beredskapsaktører skal kunne bruke sine digitale radioterminaler i både Norge og Sverige, forklarer prosjektleder Marianne Storrøsten hos Direktoratet for nødkommunikasjon.

Arbeidet startet opp høsten 2012 og avsluttes med en grenseøvelse i 2016.

I praksis går arbeidet ut på å koble sammen både teknologier og arbeidskulturer.

Motorola i Norge og Airbus i Sverige får den tekniske delen.

ISI er en del av Tetra-standarden som disse leverandørene må følge i dette arbeidet. Den ble spesifisert for ti år siden, men så langt har ingen utviklet roaming mellom to Tetra-nett.

– Årsaken er at leverandørene ikke tar den jobben før noen ønsker å kjøpe løsningen, sier Storrøsten.

Les også: Slik skal Nødnettet få god nok dekning

Marianne Storrøsten er prosjektleder for ISI hos Direktoratet for nødkommunikasjon og inspirerer resten av verden med Tetra-koblingen over grensen.
Marianne Storrøsten er prosjektleder for ISI hos Direktoratet for nødkommunikasjon og inspirerer resten av verden med Tetra-koblingen over grensen.

København og Helsinki

Nå er imidlertid arbeidet i gang.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Tre tips til deg som er ny i lederrollen
Tre tips til deg som er ny i lederrollen

De tyngste oppgavene foregår ved Tetra-utviklingsavdelingene til Motorola i København og Airbus i Helsinki. Airbus var tidligere en del av den finske mobilgiganten Nokia.

– En ting vi jobber med er å gi radioterminalene i begge land de rette adressene, slik at begge Tetra-sentralene gjenkjenner både de norske og svenske radioene, sier Motorolas prosjektleder Christian Bjerrum-Niese.

Det blir som de sivile landsnumrene 0047 og 0046 for telefoni.

På grensen må det finnes gateways, som formidler signaler mellom Norge og Sverige.

Det betyr også at fiberforbindelser må på plass.

– Men det handler mest om organisering og utvikling av programvare, sier Bjerrum-Niese.

Kjernespørsmålet er hvordan terminalene skal reagere i grenseovergangen mellom norsk og svensk nødnett.

– Hvordan skal migreringen foregå? Når en norsk radio nærmer seg grensen, registrerer den to nettverk. Skal den koble seg over når grensen krysses eller når signalstyrken går over et visst nivå, illustrerer prosjektlederen.

Motorola og prosjektleder Christian Bjerrum-Niese samarbeider med finske Airbus om de tekniske løsningene for  en kobling mellom Nødnett i Norge og Rakel i Sverige.
Motorola og prosjektleder Christian Bjerrum-Niese samarbeider med finske Airbus om de tekniske løsningene for en kobling mellom Nødnett i Norge og Rakel i Sverige.

Bakkemannskapet er med

Et annet spørsmål er rutingen av samtaler.

– Vi må blant annet ha på plass rutiner for hvilken nødsentral som skal reagere. Hvor går alarmen når en norsk bruker er i Sverige og trykker på sikkerhetsalarmen? Vi kan ikke risikere at alle eller ingen responderer, sier Storrøsten hos DNK.

Å kode disse funksjonene er ikke den store jobben.

Dette er rutiner og funksjoner som norske og svenske beredskapsetater og -myndigheter sammen må bli enige om.

Her er det opprettet tre faggrupper innen henholdsvis politi, brann og helse.

Så du denne? TUTV: Nødnettet kan overføre video i sanntid

Kan bli global

"Alle" regner med at prosjektet blir vellykket fordi norsk og svensk språk og kultur er så like.

Tyskland, Belgia og Holland forsøkte noe lignende i 2003 i testperioden, men kom ikke i mål. Språket var en stor barrière.

– Vi føler oss trygge på dette prosjektet. Og det betyr muligheter for å tjene inn ytterligere på utviklingskostnadene for ISI med salg av løsningen til flere land, sier Christian Bjerrum-Niese.

Og resten av verden venter på hva Norge og Sverige får til.

Landene bidrar fortløpende med sine efaringer inn i det europeiske prosjektet ISITEP (Inter System Interoperability for Tetra and Tetrapol Networks).

Les også:

Dette metrokartet viser internettets infrastruktur

– Mange streker på telefonen betyr ikke at du har god forbindelse

– Ikke ha Windows XP-maskiner tilkoblet internett  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.