.jpg){kind=small}
3 770 000 000 kubikkmeter olje er hittil pumpet opp fra norsk sokkel. Mengden er faktisk ikke mer enn en femtendedel av vannet i Norges største innsjø – Mjøsa.
For ordens skyld, Mjøsas volum er 56 240 000 000 kubikkmeter, ifølge NVE. Innsjøen er 362 kvadratkilometer og har største dybde på 449 meter.
For de som ikke er godt kjent med størrelsen på Mjøsa: Dersom man heller all oljen som er produsert på norsk sokkel ut i et basseng med én meters dybde, ville oljen dekket omtrent
3 770 kvadratkilometer.
Forholdene er regnet ut av Teknisk Ukeblad med tall fra Oljedirektoratet. Tallene omfatter norsk oljeproduksjon fra 1971 og frem til og med juni 2012. Gass, NGL og kondensat er ikke regnet med.
– Dette er helt vanvittige mengder og vanskelige tall for folk å forholde seg til, sier Finn E. Krogh, direktør på Norsk Oljemuseum i Stavanger.
Les også:
De 10 største oljefunnene etter år 2000
Ingen finner mer olje og gass enn Norge
– Ikke enkelt å finne
Den produserte oljen er hentet opp fra enorme områder dypt under havbunnen på norsk sokkel. Krogh tror mange ikke er klar over hvor avansert kompetanse og teknologi som er nødvendig for å finne oljen, til tross for at det utgjør enorme mengder.
– Mange tror det er veldig enkelt å finne olje. Det er en stor misforståelse at det omtrent bare er å bore et hull i havbunnen. Funnene av Johan Sverdrup-feltet og Skrugard-feltet bygger for eksempel på mange års geologisk forskning og mange års erfaring med tolkning av reservoardata, sier Krogh.
Oljedirektoratet mener det er mer interessant å se på energimengden i den produserte oljen, fremfor volumet.
Dersom man regner med at en bil i Norge forbruker energi som tilsvarer to kubikkmeter råolje i året, så kunne Norges oljeproduksjon gjennom tidene holdt i gang nær 1,9 milliarder biler i ett år.
– Det forteller noe om de enorme energimengdene i dette, sier Jan Bygdevoll, prognosedirektør i Oljedirektoratet.
Les også: Snart en milliard biler i verden
Utfordring
Oljen er hentet opp fra gigantiske områder. 20 kubikkmeter berg kan inneholde rundt to kubikkmeter olje, og av dette klarer man kanskje bare å utvinne én kubikkmeter olje, ifølge et røft anslag fra prognosedirektøren.
– Oljen i grunnen ligger i porer, spredd over store områder, 1500–4000 meter under havoverflaten. Det er utfordringen, sier Jan Bygdevoll.
Hvor stort område oljen er spredd ut i, kan også illustreres ved at det kan være mellom en halv og en kilometer mellom en produksjonsbrønn og en injeksjonsbrønn.
Les også: Øver på oljevern med 75 kubikkmeter popkorn
Mer igjen
Det ligger langt mer olje igjen, også ute i feltene som er produsert.
– En får aldri ut alt, selv om selskapene jobber kontinuerlig med å øke utvinningsgraden. Oljedirektoratet er opptatt av at vi skal se på mulighetene for å få ut mest mulig, sier Bygdevoll.
På Ekofisk var for eksempel utvinningsgraden under 20 prosent i starten, og den er nå over 50 prosent. Generelt er utvinningsgraden på norsk sokkel større enn de fleste andre steder i verden.
Les også: Her gjør Statoil noe ingen andre har gjort før
Nedgang
I tidsrommet 1971 til 2000 steg oljeproduksjonen på norsk sokkel omtrent for hvert eneste år. I 2001 snudde trenden, og produksjonen gikk ned. Dette var starten på en nedgående trend. Foreløpige produksjonstall for 1. halvår 2012 er fem prosent lavere enn for tilsvarende periode i fjor.
Oljeindustriens Landforening (OLF) mener nedgangen ikke kan snu uten at blant annet nye leteområder som Lofoten og Vesterålen åpnes.
– Det er gledelig at oljeproduksjonen har stabilisert seg, men skal norsk produksjon opprettholdes, er fire faktorer avgjørende: Økt utvinningen fra eksisterende felt, bygge ut drivverdige funn, finne mer i åpne områder og at nye leteområder åpnes, herunder også Lofoten og Vesterålen, sier Roger Pedersen, informasjonssjef i OLF.
Stoltenberg:
Les også: NASA lærer av norsk oljeindustri
Hvor mye er igjen?
Oljeindustriens Landsforening mener Norge trolig kunne hatt en enda høyere oljeproduksjon i perioden fra 1971 og frem til i dag:
– Hadde hele sokkelen blitt åpnet for leteaktivitet fra begynnelsen, kunne nok flere funn vært gjort tidligere og dermed blitt satt i produksjon.
Oljedirektoratet har estimert at 43 prosent av de totale ressursene på sokkelen er solgt og levert. Av de gjenværende ressursene er det estimert at nær tjue prosent er uoppdagede ressurser. I disse tallene inngår ikke tidligere omstridte områder i Barentshavet, hvor det nå pågår en kartlegging av ressursene og en konsekvensutredning med sikte på å åpne områdene sørøst for petroleumsvirksomhet.
Tall for oljeproduksjonen i første halvår 2012 er korrigert.
Les også:
Frykter oljerikdom gjør oss late
