Noen ganger kan tilsynelatende rutinemessig laboratoriearbeid gi uventede resultater.
Rune Wendelbo og kollegaene hans oppdaget et sulfid med meget spesielle egenskaper da de dyppet glassbiter i ulike løsninger av nanopartikler og ioner.
– Da vi skulle demonstrere utstyrets potensial for å fremstille ulike tynnfilmer oppdaget vi et sulfidbelegg som viste seg å være hundre ganger mer ledende enn det som tidligere er presentert, sier Wendelbo til Teknisk Ukeblad.
Lager ledende belegg
Han leder selskapet Abalonyx, som bruker nanopartikler av grafén til å lage sterke, seige, transparente, strømledende belegg.
Prosjektet har støtte fra Forskningsrådets Nanomat-program i 2009-2011 og holder til på Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo.
– Hva kan dette nye funnet brukes til?
– Det er ikke helt opplagt, men jeg ser muligheter rundt solceller og elektronikk. Derfor er det viktig å gå ut og fortelle om dette. Vi greier ikke å kommersialisere det selv, sier Wendelbo.
Kan havne i lesebrett
Dersom det nye sulfidbelegget kan gjøres enda mer ledende, kan det kanskje erstatte det svært sjeldne metallet indium i elektronisk utstyr som flatskjermer, smarttelefoner og lesebrett.
– Jeg håper dette blir industrialisert. Det kan være nye typer touchscreens, som man ser for seg skal komme i 2015. Men vi må en størrelsesorden opp i ledningsevne. Det har med kontakten mellom nanopartiklene å gjøre, så det vi prøver å få til nå er en nanokompositt av sulfidet og grafén, sier Wendelbo.
Indium-tinnoksid er gjennomsiktig og ledende, og oppfyller alle dagens krav, men det vil ikke være nok indium til de volumene man ser for seg i kommende år.
Svært mange forskere jobber derfor med å finne alternativer med de samme egenskapene som indium-tinnoksid. Den som lykkes kan sitte på en gullgruve.
Er i tvil
– Kan vi se denne teknologien fra Abalonyx i framtidens smarttelefoner og flatskjermer?
– Ja, i aller beste fall.
– Du høres ut som du er i tvil?
– Ja, jeg kan ikke være sikker. Men at det kommer nyttige ting ut av det er helt sikkert, produkter med noe lavere krav til ledningsevne. Elektriske ledere, kabler, kondensatorer. Det er mange tekniske belegg.
– Kan ta ti år
– Så oppdagelsen vil uansett komme til nytte?
– Det er jeg nesten sikker på. Men det er jo slik at det man tror skal komme til nytte om to år, gjerne tar ti år. Jeg jobbet på SINTEF og så et prosjekt for et stort norsk selskap som startet i 1987 og skulle ta seks-sju år, men som fortsatt ikke er helt i mål, sier han.
– Det vi håpet på
Han har nå kontakt med en japansk industriaktør, og håper å kunne ta teknologien i bruk til industriformål.
– Å bygge opp et eget nettverk i Japan tar lang tid, spesielt for utlendinger, sier Wendelbo.
– Hva tenkte du da dere snublet over dette belegget i laben?
–Det er akkurat det man håper på når man gjør veldig mange forsøk med ulike materialer. Så dukker det opp et treff midt inne mellom hundrevis av prøver. Vi skulle egentlig bare vise at vi kunne lage mange belegg med ulike sammensetninger, sier Wendelbo.
Les også: Teipet seg til Nobelprisen
