Åstedsgranskinger i den virkelige verden er endelig i ferd med å få verktøyet de lenge har trengt for å etterleve teknologinivået til krim-TV-serier som CSI.
Det norske politiet er nå i startfasen med å iverksette 3D-skannere som skal dokumentere åsteder i tre dimensjoner.
1. januar 2014 ble prosjektet «3D laserskanning av åsteder» opprettet som et pilotprosjekt for bruk av tredimensjonal laserskanning. Prosjektet eies av Politidirektoratet, men driftes i et samarbeid mellom Oslo og Kripos.
Les også: Her er den nye it-styrken i politiet
Også i Amerika
3D-nettsiden 3Ders.org meldte nylig at Politiet i Roswell, New Mexico har ervervet seg en 3D-skanner av typen Faro som skal hjelpe åstedsetterforskere til å finne årsak og virkning i ro og mak uten innblanding fra vitner eller andre som skulle finne på å rote borti åstedet. Politiet i Norge vil nå også utforske potensialet for 3D laserskanning.
– Dette er helt nytt her i Norge. Vi skal nå skal utrede om metoden er anvendelig for norsk politi, sier Leif Riise som er leder for det nyoppstartede prosjektet.
Seks personer er involvert i prosjektet, der kun to av dem er avsatt på heltid.
– De fire andre tar egne saker ved siden av og jobber på prosjektet når de har anledning. Det er derfor opplæringsfasen strekker seg over såpass lang tid, forklarer prosjektlederen.
Les også: Denne skaper sladd-trøbbel i politiets arkiv
Punktsky
– Punktskyen er grunnbasen til moderne dokumentasjon og presentasjon. Det gir en veldig fin kvalitetskontroll fordi det gir så nøyaktige mål, sier Riise.
Det amerikanske politiet valgte Faro. Det norske har valgt en skanner Leica. Og disse skannerne er noe annet enn laserskannerne politiet bruker til å fange fartssyndere med.
– Etter en lang prosess med utlysing og testing endte vi opp med Leica P20. Den måler avstander ved hjelp av laserstråler som sendes ut 360 grader i horisontalplanet, og 270 grader i vertikalplanet. Man dekker hele området over og rundt skanneren unntatt rett ned. Skanneren har en målefrekvens på opp til en million punkter i sekundet og den tåler kulde og regn, sier prosjektlederen.
Riise forklarer at punktskyen skal kunne kobles med et 360 graders panorama-fotografi slik at hvert enkelt punkt får fargeinformasjon. Det skal gi tilnærmet fotokvalitet i fremvisningen samtidig som alle de tredimensjonale måleegenskapene i punktskyen er i behold. Det gir muligheter for en svært detaljert oversikt over et åsted.
– Hvert målepunkt har en spesifikk x, y, z koordinat som blir plassert i en punktsky, og som i sluttproduktet består av millioner av målepunkter. Nøyaktigheten for hvert målepunkt ved bruk av en «allround-skanner» er pluss/minus 3 millimeter innen 50 m fra skanneren.
Les også: Terje laget regne-app som ingen forstod
Denne entusiastiske reklamedemonstrasjonen viser noen av funksjonene til 3D-skanneren Leica P20, som politiet benytter seg av i deres nye prosjekt:
Under utvikling
Selv om 3D laserskanneren kan vise seg å være et kvantesprang innen åstedsdokumentasjon, vil ikke politiet forhaste seg med å ta teknologien offisielt i bruk helt ennå.
– Vi er i en opplærings-, test- og utviklingsfase. Vi kan bruke det på åsteder som et supplement og som metodeutvikling, men ikke til bruk i sak ennå. Prosjektet er lagt opp slik at det skal gå over ett og et halvt år. De første sju månedene er avsatt til opplæring, trening og metodeutvikling. Så går vi i produksjon i cirka et år. Etter det blir det en evaluering og avslutningsrapport, sier Riise.
– Kommer dere også til å bruke BIM?
– Vi må lære oss mye programvare nå i startfasen og BIM er selvfølgelig noe av det vi ser på, sier Riise.
Les også: Laserskanning og 3D skal forenkle arbeid i bygg og anlegg
Prøvde den i Lærdal
Etter brannen i Lærdal, fikk 3D-skanneravdelingen gjort sitt første felteksperiment.
– Lærdal var den første saken vi var ute på. Vi gjorde veldig mange erfaringer og det var veldig nyttig for oss i prosjektet. Vi lærte mye og vi fikk bragt på det rene noen av problemstillingen vi kan stå overfor, sier Riise.
Riise påpeker at skanningen av Lærdal-åstedet ikke var en del av en etterforskning. Så langt har de ennå ikke kommet, men det var viktig for å skaffe seg erfaringer ute i felten.
– Øvelser er en ting. Faktisk erfaring i felt er noe helt annet. Vi stod i Lærdal under forhold vi ellers ikke ville ha øvd i. Blant annet var det veldig kraftig vind som skapte problemer, men som vi løste, sier prosjektlederen.
– Mener du at vind kan lage vanskeligheter for skanningen?
– Nei, ikke normalt. Men det blåste så kraftig at vi måtte holde på stativene så de ikke velta. Det var på det nivået, sier Riise.
– Det også en del tilleggsutstyr som vi bør anskaffe for å kunne jobbe effektivt, sier han videre.
Les også: Her får Lærdal 4G ett år tidligere enn planlagt
Trenger rutiner
Selv om 3D-skanningen i seg selv kan virke som en enkel prosess, er det ikke alltid det fins tid og mulighet til å boltre seg på alle slags åsteder. Uforutsette ting kan som tidligere nevnt skje.
– Mye av poenget er at vi må lære oss å effektivisere. Å få ned tidsbruken og lære oss å bruke den praktisk ute, lese stedet, tolke omgivelsene og starte riktig helt i fra begynnelsen, sier Riise.
Derfor er de som jobber med dette nødt til å innarbeide gode rutiner som gjør at de ikke sinker det øvrige etterforskningsarbeidet.
– Forskjellen mellom oss og sivil skanning er at vi som regel kun har ett forsøk. De som skanner for industrien kan planlegge i dager og uker for den saks skyld. Vi kommer til et nytt sted der det har skjedd en akutt hendelse. Vi må ta våre beslutninger og gjøre en jobb under de betingelsene som rår der og da. Hvis jobben ikke er vellykket, så har det gått i vasken. Det er derfor viktig at vi lærer oss dette på en ordentlig måte fra første stund før vi går i produksjon, sier Riise.
Samspillet mellom 3D-skannerne og kriminalteknikerne er avgjørende for at skanningen kan pågå knirkefritt.
– Når vi går inn og gjør en jobb, så må vi samarbeide med kriminalteknikerne som er der og sikrer spor i forkant. Vi kan ikke gå inn og forstyrre uten at vi får tillatelse fra kriminalteknikeren. Skanningen i seg selv forstyrrer ingen ting. Men vi som går der kan forstyrre sporsikringen. Derfor er det viktig med et samarbeid mellom oss og kriminalteknikerne. Derfor er det også kriminalteknikere med i prosjektet, forklarer Riise.
Les også: 3d-foto kan bli politiets nye våpen
Det nye bevismaterialet?
– Slik som DNA har revolusjonert det rettsmedisinske fagfeltet, er dette nok et steg for å finne de minste beviser og all den informasjonen vi kan for å sørge for å finne rettferdighet for ofrene, være seg at saken er 20 minutter eller 20 år gammel, sier Heather Mentzer, som er åstedsetterforsker fra Osceola County Sheriff's Department, som har brukt Faro 3D en stund.
I tillegg til å være et verktøy for politietterforskere, blir skanneren også omtalt med optimisme som et mulig verktøy i bevisføring ved rettsaker.
– Det kommer til å gi dommeren og juryen et veldig nøyaktig grafisk bilde av hva åstedet bestod av, sier politibetjent Scott Stevenson i Roswell politidistrikt til 3Ders.org.
Og Faro 3D skal ihvertfall være rimelig enkelt å betjene ute i felten. Politiet skal kunne skru skanneren på, skrive inn avstanden de ønsker å skanne og resten skal gå av seg selv.
– Jeg tror det kommer til å hjelpe oss i så og si alle åstedene vi går til, sier Stevenson.
Leif Riise er mer nøktern når det kommer til å spekulere om framtidige bruksområder.
– Hvilken nytte tror du dette verktøyet ha for norsk politiarbeid?
– Du får målsatt åstedet helt nøyaktig, og du kan produsere riktige tegninger i 2D- og 3D-format. Ut fra punktskyen kan du lage animasjoner og rekonstruksjoner. Kvalitetskontrollen er på et høyere nivå, sier Riise.
Men han legger til:
– Det du spør om er jo nøyaktig det spørsmålet prosjektet skal finne ut av.
Les også:
Slik skal Pirate Bay gjøre det umulig å blokkere nettsider
Flygende spion på 16 gram vinner Innovasjonsprisen
