Nærmere 100 kN skyvekraft i 20 sekunder.
Det er hva tre rakettmotorer fra Nammo skal levere i selskap med en 90 kN jetmotor.
1000 miles/time
Dette skal etter planen hjelpe britiske Bloodhound SSC bryte 1000 miles i timen-grensa i 2016 og dermed bli verdens raskeste landkjøretøy.
Den nye hybridmotoren fra Nammo er blitt testet i full skala på Raufoss for første gang denne høsten.
Videoen fra Bloodhound-prosjektet viser én av testfyringene i oktober.
– Fra vårt perspektiv var dette en veldig bra test uten overraskelser. Motoren brenner veldig effektivt. Dette var et stort steg framover og ga en massiv selvtillitsoppsving for oss som er i ferd med å bygge bilen, sier prosjektets sjefingeniør Mark Chapman.
Les også: Se hva som har skjedd med elbilene på seks år
Hybridrakettmotor
Hybridmotoren som nå utvikles er første medlem av det som skal bli en ny familie sonderaketter med modulær oppbygging med henholdsvis én, fire og sju motorer koblet sammen. North Star er navnet på disse.
I tillegg til sonderaketter er det en ambisjon å gjøre Norge i stand til å skyte opp og sette egne småsatellitter i bane, i stedet for å vente lenge på kostbar haik med andre oppskytinger.
Hybrid betyr i denne sammenhengen at det benyttes rakettmotordrivstoff som består av en fast og en flytende del: fast brensel og flytende oksidasjonsmiddel.
Oksidasjonsmiddelet er hydrogenperoksid (H2O2), mens brenselet er syntetisk gummi (HTPB) av samme type som benyttes i vindusindustrien og som beholder egenskapene i et bredt temperaturspekter.
Motorene betegnes også som «grønne» fordi de kun produserer karbondioksid og vann under forbrenning.
Les også: – Den største helikopter-nyheten på 30 år
Historien
Nammo har jobbet med denne type hybridmotor siden 2010 basert på diverse småkontrakter med den europeiske romfartsorganisasjonen Esa.
De første testene ble gjort hos Saab underwater systems, som har omfattende H2O2-ekspertise.
Nammo jobber nå på en større kontrakt med Esa for å skalere opp teknologien. I den forbindelse bygde selskapet et nytt testanlegg som sto ferdig for et år siden.
Den første fyringen ble gjennomført i oktober. Den varte i elleve sekunder og produserte 28 kN skyvekraft. Deretter ble det gjennomført to fyringer til med samme konfigurasjon og med stadig økende brenntid: 16 og 25 sekunder. Sistnevnte er full brenntid.
Så er det gjennomført ytterligere to fyringer for å optimalisere designet, den siste nå på tirsdag. De har vært så vellykkede at det har oppstått et aldri så lite luksusproblem:
– Vi trodde på forhånd at vi kunne trenge så mye som 20 fyringer for å komme så langt vi er kommet nå. Det som sannsynligvis skjer, er at vi går raskere til neste steg som er «flight weight»-utgaven, forteller teknologidirektør Onno Verberne i Nammo til Teknisk Ukeblad.
Dersom alt klaffer, blir denne lettvektsutgaven klar for første oppskyting fra Andøya rakettskytefelt om et knapt år, altså høsten 2015.
Med én motor vil sonderaketten kunne nå en høyde på cirka 100 kilometer.
Deretter blir neste trinn å koble sammen fire hybridmotorer som etter planen skal testes i det nye testanlegget i 2016.
Les også: Her tar de biltesting til et helt nytt nivå
Fleksibilitet
I motsetning til faststoffrakettmotorer kan hybridmotoren skyvekraftreguleres og dessuten stoppes og startes opp igjen underveis.
Tyve prosent ned og opp går uten problemer. Dette kan på sikt utnyttes på sonderaketter som flyr for fort i enkelte faser slik at hastigheten kan reduseres midlertidig.
Motoren er optimalisert for å yte 28 kN i 25 sekunder. Men det er mulig å se for seg en Nammo-kunde som ønsker seg 35 kN i 20 sekunder, som Bloodhound, eller 20 kN i 35 sekunder.
– Dette kan vi levere fordi hybridteknologien gjør raketten enda mer robust og fleksibel enn vi hadde forestilt oss på forhånd, forteller Verberne.
Ytelsen på raketten nå er faktisk heller et lite hakk over en tilsvarende faststoffrakett, men slik må det være ettersom hybriden i en ferdigstilt rakett vil tape litt på ekstra ventiler og koblinger som er nødvendige.
I testing har de fått til så komplett forbrenning at det knapt finnes røyk. Det synes også på videoen - der er det stort sett «vind» og vanndamp.
Rakettene kan dessuten produseres i et helt vanlig verksted i stedet for et eksplosivanlegg. I en serieproduksjon vil dette drive produksjonskostnadene ned, samt at drivstoffet er billigere enn råvarene til faststoffmotorer.
Les også: Den tyske miljøbilen fra 1939 er fortsatt ledende på ett område
Kan være åpne
Bloodhound SSC har samme prosjektleder og sjåfør, Richard Noble og Andy Green, som har den eksisterende landrekorden med Thrust SSC.
Den ble satt i 1997 og lyder på 1228 kilometer i timen og er fortsatt den eneste bilen som har brutt lydmuren. SSC står for supersonic car.
Det nye prosjektet handler i grunn like mye om å gjenreise stoltheten over britisk ingeniørkunst og å rekruttere yngre til realfag som selve fartsrekorden.
I kjernen av det britiske prosjektet, som har rundt 250 sponsorer og leverandører fra industrien, ligger tanken om å dele informasjon.
Dette kan føles litt uvant for Nammo og andre forsvarsbedrifter som deltar, som av sikkerhetsmessige og kommersielle årsaker ellers er vant til å holde tekniske detaljer for seg selv.
– For militære prosjekter er det for eksempel essensielt ikke å røpe hvor mye rakettmotoren yter. I dette tilfellet har vi ikke bare muligheten til å dele ytelsen, vi kan sågar skryte av den. Vi har litt å lære når det gjelder å stå fram med hva våre produkter kan gjøre, sier Verberne, som beskriver Bloodhound som et realfagseventyr.
Jaguar-pumpe
Nammo kom inn litt ut i prosjektet da prosjektledelsen fant ut at de behøvde en industriell leverandør i stedet for den litt mindre britiske laben som opprinnelig var valgt.
En av sponsorene er Jaguar, og det er derfor at det er en av bilprodusentens 405 kW-motorer som er satt til å drive pumpa som skal forsyne rakettmotorene med oksidasjonsmiddel.
Pumpa skal til Raufoss for å testes i februar/mars. Gjør den jobben sin, vil rakettmotorene kunne levere 3x34 kN i 20 sekunder.
I tillegg har bilen Eurojet EJ200 jetmotor, kjent fra kampflyet Eurofighter Typhoon, som leverer 90 kN skyvekraft med etterbrenner.
1609 kilometer i timen
Bloodhound SSC er nå i ferd med å bygges på prosjektets tekniske senter i Bristol. Hittil har det kun vært en fullskalamodell som er vist fram.
Planen er å rulle den ut til sommeren og deretter testkjøre bilen opp til 200 miles i timen/322 kilometer i timen på Aerohub i Newquay, en av Storbritannias lengste rullebaner.
Senere i 2015 går ferden til den tørrlagte sjøbunnen Hakskeen Pan i Northern Cape-provinsen i Sør-Afrika for å gjennomføre høyhastighetstesting.
Da er bilen utrustet med kun én Nammo-motor, og målet er å nå 800 mph/1 287 km/t.
Selve forsøket på å nå 1000 mph/1609 km/t skal gjennomføres på samme sted i 2016, men da er det altså med tre hybridrakettmotorer.
Les også:
Denne elbilen skal gå fra 0 til 100 på fire sekunder
Utvikler elbilmotor med teknologi fra andre verdenskrig
