I 2008 flyttet to nyutdannede ingeniører fra Trondheim til Sogndal med et eneste mål; å skape en robot.
Seks år senere, kunne Teknisk Ukeblad skrive at de to tidligere NTNU-studentene hadde lyktes.
Og ikke nok med det, roboten, som ble verdens første borerobot, NLink, ble kåret til det beste startup-konseptet under RoboBusiness-konferansen i Boston i fjor.
Nå er den samme maskinen blant seks andre kandidater som er nominert til Norwegian Tech Awards.
Teknisk Ukeblads teknologipris deles ut til en aktør som har funnet en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem (se faktaboks). Se de tidligere vinnerne Her er de tidligere vinnerne .
Se en annen robot i aksjon: Ny murer-robot kan sette opp et hus på to dager
Behov i bransjen
Det var en henvendelse fra byggebransjen som førte til at roboten, som i utgangspunktet la fliser, ble det den er i dag.
– Tanken bak boreroboten er å redusere arbeidsbelastningen med betongboring over skulderhøyde, forteller daglig leder i nLink, Håvard Halvorsen.
Han viser til at en rekke entreprenører hadde klaget over yrkesskader knyttet til ugunstige arbeidsstillinger.
– Elektroentreprenøren Vintervoll fortalte om store HMS-utfordringer i bransjen, og forklarte hva utfordringene gikk i. Muligheten til å forenkle arbeidshverdagen i bransjen samtidig som man øker effektiviteten gjorde at vi bestemte oss for å fokusere på takboring, sier Halvorsen.
Med støtte fra både entreprenør og Innovasjon Norge, har selskapet derfor brukt de tre siste årene på å utvikle boreroboten.
Les også: Grafén kan gjøre betong 50 prosent sterkere
Enkel å bygge
I tillegg til å bedre arbeidsstillinger i bransjen, arbeider roboten mellom fem og ti ganger raskere enn manuell arbeidskraft.
Boreroboten skal assistere elektrikere, rørleggere, himlingsmontører og andre, i oppmåling og boring i betongtak.
Den er i stand til å orientere seg inne på byggeplassen. Ved hjelp av en rekke sensorer måler den opp hvor forhåndsdefinerte hull skal være, som den deretter automatisk borer med slagdrill.
– Roboten består av hyllevarekomponenter, hemmeligheten ligger i programvaren. Så vi kan enkelt lage flere roboter, og bytte ut type verktøy roboten benytter seg av, forklarer Halvorsen.
Som forteller at den første boreroboten allerede har gjennomført en jobb på et leilighetsbygg Lade i Trondheim. Selskapets andre robot produseres i disse dager.
– Det er utrolig spennende å lage et produkt ingen har laget før. Vi lærer masse hver gang vi har med oss roboten ut på byggeplass og ser at vi får gjort justeringer mellom hver gang den brukes som gjør produktet bedre og bedre, sier Halvorsen.
Les også: Ventilasjonen ble et mareritt for det nye skolebygget
Internasjonal interesse
Per i dag drar gründerne selv ut på oppdrag med roboten. Men i løpet av året planlegger de å lære opp eksterne til bruk av den, slik at de selv kan fokusere på videre utvikling.
Interessen for NLink, har overgått alle gründernes forventninger.
I løpet av det siste året har selskapet blitt omtalt i tidsskrifter rundt i Europa, Asia og USA.
At interessen fra bransjen er stor, overasker ikke Siri Bergh, direktør for avdeling Arbeidsgiverpolitikk og HMS i Byggenæringens landsforening.
– Muskel- og skjelettlidelser står for halvparten av sykefraværet i bygg- og anleggsbransjen. Ansatte med slike lidelser blir ofte uføretrygdet etter lange sykemeldingsperioder. Det ville være en fordel for alle; både enkeltmennesket, arbeidsmiljøet, økonomien i den enkelte virksomhet og samfunnet for øvrig om de kunne unngå de tyngste arbeidsstillingene og forbli i arbeid, sier hun.
Les også: Her bygger kinesere 57 etasjer på 19 dager
Automatisering i fremtiden
Bergh har stor tro på automatisering av byggebransjen.
– Generelt kan man si at byggenæringen har mye å hente på å automatisere arbeidsprosesser som er repeterende og ensidige. Boreroboten NLink er et godt eksempel på et slikt prosjekt, sier hun.
Les også: Arkitekten var lei av alle energikravene. Her er resultatet
