IT

Norsk trafikkstyring av 70.000 skip

Kystverket leder globalt it-prosjekt.

TETT: Singapore-stredet og her ved innseilingen til Singapore havn har ekstremt høy trafikk og skal få bedre trafikkavvikling med norsk teknologi.
TETT: Singapore-stredet og her ved innseilingen til Singapore havn har ekstremt høy trafikk og skal få bedre trafikkavvikling med norsk teknologi. Bilde: Colourbox
31. okt. 2013 - 10:55

Med Kystverket i spissen skal tunge norske teknologimiljøer samarbeide med Singapore om å utvikle en modell for trafikkstyring og informasjonsutveksling i Malakka- og Singaporestredene i Sørøst-Asia.

Målet er å få et verktøy som ut fra posisjon, fart og værforhold angir den beste seilingsruten for et skip gjennom noen av de mest trafikkerte ledene i verden.

Da vil det også bli et verktøy for sjøtrafikksentralene i Norge og resten av verden.

E-navigasjon

Norge har fått en sentral rolle fordi Kystverket fra før leder et større prosjekt om elektronisk navigasjon i regi av International Maritime Organization (IMO).

I tillegg har Norge og Singapore en avtale om maritim utvikling.

Arbeidet ledes av et styre kalt High level advisory board, HLAB. Og HLAB ledes av John Erik Hagen, regiondirektør i Kystverket Vest.

- Mer miljøvennlig transport er et sentralt mål. Vi kan spare store utslipp hvis skipene kan seile med optimal hastighet fra havn til havn. Spesielt er det en gevinst å hente hvis skipet kan redusere farten og dermed forbruket av bunkersolje, sier Hagen til Teknisk Ukeblad.

Så du denne? Overvåker alt på én skjerm

Stor effekt

Selv små reduksjoner skal kunne gi stor effekt:

Malakka- og Singaporestredene utgjør den viktigste ferdselsåren for skipsfart mellom Stillehavet og Det indiske hav og store havner i Kina, Japan og Sør-Korea.

Her seiler årlig rundt 70.000 skip med varer om bord som utgjør rundt en tredel av verdenshandelen.

AIS og værdata

Kjernen i det påtenkte systemet er en løsning der sjøtrafikksentralen i for eksempel Singapore havn kan angi den mest kostnadseffektive og miljøvennlige seilingsruten for et skip ved hjelp av data om værforhold og havstrømmer, samt trafikkdata fra AIS, gps og radar.

Skipene holder høyest mulig fart og bruker dertil med drivstoff under veis. Deretter blir de anvist en ankringsplass mens de venter på ledig kapasitet i havnen.

- I teorien skal sjøtrafikksentralen kunne planlegge en rute som går rett fra havn til havn, sier Hagen.

En spesiell utfordring i de aktuelle stredene er de karakteristiske båtene av typen djunker som krysser skipsleden.

- Her kan vi skape en tryggere ferd ved å varsle handelsflåten om hva som pukkes opp på radar, sier Hagen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
7 grunner til at du bør være fagorganisert
7 grunner til at du bør være fagorganisert

Les også: Her er Norges første vogntog til sjøs

Uklart budsjett

På norsk side av prosjektet finner vi Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS (Marintek), Kongsberg Maritime, Navtor, Høgskolen i Haugesund og Høgskolen i Vestfold, Kystverket og Kongsberg Norcontrol IT i Horten, som har prosjektledelsen.

Internasjonalt får prosjektet innspill fra blant andre IMO, den internasjonale sjøkartorganisasjonen IHO, det internasjonale skipsrederforbundet ICS og utstyrsleverandører.

Budsjettet er ikke klart. Bidraget fra norsk side er på 40 millioner kroner. Hvis Singapore går inn med tilsvarende beløp, ligger prosjektet an til et budsjett på oppunder 100 millioner kroner.

Første trinn er å utvikle en simulator, før en reell løsning for havnene i stredene kommer på plass.

Deretter er planen at systemet skal kunne brukes ved en enhver trafikksentral globalt.

- Hva kan gå galt i dette prosjektet?

- Det må i tilfelle være finansieringen. Den biten er ennå ikke avklart på asiatisk side, men så langt ser det greit ut. Vi avventer også en søknad om prosjektmidler fra Forskningsrådet, sier John Erik Hagen.

Les også:

Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske  

Noen it-sjefer vet ikke hva big data er

Dette er fremtidens skipsbro  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.