Da Israel gjorde betydelige offshore gassfunn, deriblant funnet Leviathan i 2010 som var ett av verdens største gassfunn dette året, hadde den jomfruelige petroleumsnasjonen behov for hjelp fra utsiden.
Norske AGR ble derfor invitert av enkelte av lisenspartnerne til å ta rollen som teknisk operatør. Etter hvert ble det norske selskapet også godkjent av myndighetene i landet.
– Vi boret en brønn for to år siden. Det var et teknisk funn, der vi fant hydrokarboner. Men vannkontakten var så høy at det ikke var et kommersielt funn, sier styreformann i AGR Energy, Sverre Skogen.
Les også: SV tror ikke Statoil tør å gå inn i Israel
– Helt uavklart
Brønnen de boret var i utgangspunktet en avgrensningsbrønn for Aphrodite-funnet ved Kypros.
– I dette konsortiet var det seks lisenser. Vi har kun boret i en av disse, og det er pågående forhandlinger om videreføring av lisensene, sier Skogen.
Han sier at det siden Leviathan-funnet har vært skuffelse på skuffelse i Israel, og at det nå ligger i sakens natur at de kommer til å legge tilbake deler av de seks lisensene.
– Men det er helt uavklart hvor dette ender, sier han.
AGR har ikke personell stasjonert i Israel nå.
AGR er det eneste norske selskapet som har vært operatør i Israel, selv om det er andre som har vært inne på samme spor, uten at det har skjedd foreløpig.
Les også: Slik skal Lundin vekke oppsikt på ONS
Bare to norske selskaper i Israel
I det hele tatt er det relativt få norske selskaper, både på operatørsiden og leverandører, som gjør business i Israel. Samtidig er det ting på gang. Interesseorganisasjonen Greater Stavanger sammen med blant annet Norsk israelsk handelskammer har arrangert seminarer som fokuserer på nettopp dette, uten at det nødvendigvis har ført til de store ringvirkningene ennå.
Ifølge analyseselskapet Rystad Energy er norske leverandørers omsetning i Israel i en størrelsesorden som er helt ubetydelig.
– Av de 1400 oljeserviceselskapene vi følger, er det kun to selskaper som eksplisitt rapporterer omsetning i Israel, sier prosjektleder i analyseselskapet Rystad Energy, Lars Lysdahl til Teknisk Ukeblad.
Han sier at informasjonen om hvilke selskaper dette er, er fortrolig, og kan ikke dele dette.
– De to selskapene rapporterte omsetning i 2011 og 2012 med en total omsetning på én million kroner. Altså helt ubetydelig. Det kan dog være flere selskaper som vi ikke vet om, understreker han.
Les også: Vil leie Goliat-flyter i Nordsjøen
Skal tredoble investeringene
Ifølge Rystad Energys beregninger brukte oljeselskapene omkring 1,6 milliarder dollar i Israel i 2013. Dette er nå ventet å øke betraktelig fremover.
– I 2018 er det forventet at tallet vil øke til 5,4 milliarder dollar. Det er en formidabel vekst, sier han. Hvor mye av dette som tilfaller lokal industri er vanskelig å vite, men jeg vil anslå at andelen er liten, sier han.
I fjor produserte Israel omkring 110 000 fat oljeekvivalenter om dagen, hovedsakelig fra Tamar- og Mari B-feltene der Noble Energy er operatør.
– Det er ventet at produksjonen kan stige til 300 000 fat i 2018 med en forventet oppstart på nye felt, sier Lysdahl.
Disse feltene er Tamar fase 2 og Tamar South West, begge med planlagt oppstart i 2016, samt Leviathan med planlagt start i 2018.
– Men det er usikkert hvordan urolighetene vil påvirke oppstarten av disse feltene, sier Lysdahl.
Les også: Norge nekter å hjelpe Israel med gassfunn
Omkring fem prosent av norsk marked
Noble Energy, registrert i Houston, er for øvrig operatør på samtlige felt og for 90 prosent av produksjonen i landet.
– Selv om prognosen viser en sterk vekst, er det viktig å merke at det er et lite marked, som tilsvarer omkring fem prosent av det norske markedet, understreker Lysdahl.
– Norsk industri har hatt veldig liten omsetning til Israel. Mulighetene er der, men det vil kun være spekulasjoner fra vår side om dette vil øke fremover. Produksjonen er dominert av Noble Energy, så kontrakter må eventuelt komme direkte eller indirekte fra dem, sier han.
Organisasjonen Intsok, som jobber for internasjonalisering av norsk olje- og gassindustri, sier til Teknisk Ukeblad at Israel ikke er ett av landene de fokuserer på.
– Israel er ikke et av våre markeder. Vi har delt opp våre områder i tre kategorier: Hovedmarkeder, andre prioriteringsmarkeder og markeder under observasjon. Israel er ikke med i noen av disse kategoriene, sier Håkon Skretting i Intsok til Teknisk Ukeblad.
Les også: Sender israelsk delegasjon likevel
– Må være tykkhudet
Styreformann Sverre Skogen i AGR sier at det å operere i Israel har vært annerledes og utfordrende sammenlignet med andre steder.
– Ja, det vil jeg påstå. Det har vært et usedvanlig tøft kommersielt klima. Du skal være relativt tykkhudet for å kunne fungere der over tid, sier han.
– Det man har i dag er et gassregime med de funnene som er gjort, samt noe potensiale lenger sørøst. Det vil egentlig si at det er en arena for andre aktører. Det er snakk om langsiktige beslutninger, og da er det store selskaper dette er interessant for. Det var olje man opprinnelig hadde forhåpninger om å finne, og det kan det for så vidt være muligheter for fortsatt. Det er for eksempel mulig at det som ligger på dype strukturer kan være kommersielt. Men det er såpass vanskelige boringer at ingen har kommet ned.
– Vi kunne ha gjort dette med vår brønn, men våre partnere ville ikke ned dit, sier han.
Skogen forklarer at de var en teknisk operatør, og først og fremst gjorde boreoperasjoner som et serviceselskap. De hadde derfor ikke noe mandat fra sine aksjonærer til å bruke penger på en brønn som kunne være tørr.
Les også: Forbyr leie av borerigger til Russland
– Må ikke være diskriminerende
For å være teknisk operatør i Israel kreves det fem prosents andel. Denne andelen ble helt og holdent finansiert av AGRs lisenspartnere.
– Var det en vanskelig avgjørelse for dere å ta, da dere ble invitert til å operere i Israel? For det var vel relativt kontroversielt?
– Jo, men i slike sammenhenger, når man driver forretning, så må man være prinsipiell og være varsom for ikke å ha prinsipper som kan oppfattes som diskriminerende for eksempel mellom regimer, religioner og regioner. Vi kan alle bli engasjerte og ha meninger, særlig vi som nordmenn.
– Når vi har en tjeneste og et produkt å selge, så må det ikke kunne oppfattes som diskriminerende. Man må forholde seg til hva offentlige organer sier og gjør og hva som legges begrensninger på gjennom FN-sanksjoner. Der må vi være absolutte. Utover dette er det de vanlige kommersielle betingelsene man forholder seg til, sier Skogen.
Les også: Denne monsterkatamaranen skal løfte Yme på åtte sekunder
– Vondt å se konflikten
Han understreker likevel at det ikke nødvendigvis er fasiten han sitter med.
– Jeg sier ikke at det ikke er gode argumenter for å sette andre kriterier enn de vanlige kommersielle. Men man beveger seg inn på en arena hvor man legger til grunn parametere og begrunnelser for hva man skal drive med og ikke drive med. Da kan man veldig fort fjerne seg fra det man burde være opptatt av. Man kan fort bli svar skyldig.
– Hvordan ser dere på de neste årene fremover i Israel?
– Ut fra de kommersielle erfaringene vi har, så vil vi være ytterst varsomme.
– Vil det si at dere vurderer å trekke dere ut?
– I realiteten opererer vi egentlig ikke i Israel i dag. Får vi forespørsel om fornyet aktivitet vil vi nok være ytterst varsomme basert på kommersielle betraktninger. Det er et usedvanlig utfordrende, barskt og krevende kommersielt klima.
– Når du ser på det som foregår i den pågående konflikten nå: Er det noe der som rører ved dere med tanke på at dere har hatt business i området?
– Når jeg ser bilder fra konflikten synes jeg det er helt forferdelig. Jeg har fått vært en god del i Jerusalem, og fikk se en del av både den israelske og arabiske siden. Det er vondt og vanskelig å se at konflikten blusser opp igjen som dette. Det er brutalt å se hva som foregår, og det er klart man blir preget av det som skjer.
Les også:
Statoil utsetter Castberg nok en gang
Statoil slipper bot for Veslefrikk-utslipp
