Norsk industris årlige konjunkturrapport bekrefter at norske industribedrifter blir mer og mer avhengige av oljeindustrien.
Selv de som for ett år siden ikke leverte noe til oljesektoren, kan ha 10 prosent av omsetningen fra den bransjen nå. Hadde en bedrift 30 prosent leveranser til oljesektoren i fjor, er den økt til 35 prosent i år, sier Knut E. Sunde, Bransje- og industripolitisk direktør i Norsk Industri.
Les også: Roboter kan redde norsk industri
Oljeøkning
Industri som leverer til oljesektoren regner med 17 prosent vekst i 2013, mens annen industri tror på 3 prosent vekst. Industrien regner med en økning i antall ansatte på fire prosent.
– Det er ikke noen tvil om at oljeklyngen utøver et voldsomt trykk på i industrien, sier Sunde.
Han er ikke bare bekymret over det, selv om det er faresignaler å spore.
Spin-off og redning
Resten av industrien har også glede av kompetansen og teknologiutviklingen.
– Det drypper litt over på alle. Dessuten er mange bedrifter til stede i flere markeder og har andre kunder enn oljeservice, sier Sunde.
Noen av industribedriftene kunne ha gått konkurs om de ikke hadde hatt en liten fot innenfor oljebransjen.
Les også: «Det mest fantastiske materialet menneskeheten noen gang har fått tilgang til»
Sårbar
Konjunkturrapporten, som er basert på spørsmål til 500 industribedrifter og representerer ca. 80 prosent av Norsk Industris medlemsmasse, det vil si ca. 100.000 ansatte, viser at industrien blir mer og mer oljeavhengig og dermed mer sårbar.
Norsk Industri mener regjeringen kan ta en del grep for å demme opp for oljeavhengigheten og dermed minske industriens sårbarhet.
Sunde pekte på at vi vil få flere nedleggelser a la Nycomed, som flytter fabrikasjon fra Elverum til lavkostland.
– Nycomed er et symbol. Myndighetene må på banen for å unngå altfor mange utflagginger og nedleggelser, sier Sunde.
Les også: Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa
FoU og skatt
Løsninger kan være spesialisering, teknologisatsing, automatisering og investeringer. Det betyr at regjeringen må øke den næringsrettede FoU-satsingen, ikke vanlig FoU, men den som medfører ny teknologi og næringsutvikling.
Avskrivingsreglene for maskiner blir mer og mer utdatert og må endres i tråd med slik det er i andre land. Noen av skattereglene slår også uheldig ut samt formuesskatten som rammer eier av små og mellomstore familiebedrifter.
- Vi snakker ikke om å endre formuesskatten for de steinrike, sier Sunde, uten å nevne navn som Stein Erik Hagen og andre milliardærer som klager over formuesskatt.
EU-vikarkampen
Norsk Industri er bekymret over at fire store offshoreprosjekter forsvinner til utlandet: Aasta Hansteen, mariner, Ivar Aasen og Dagny. Noe av forklaringen ligger i kostnadsnivået i Norge og dumping av priser i andre land.
Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener at det fortsatt er mulig for Norge å få dispensasjon fra deler av Vikarbyrådirektivet, som Norge har tatt inn rått og uhemmet. De fleste andre industriland har fått inn unntaksbestemmelser som Norge også burde, ifølge Lier-Hansen.
Les også: Teknologihovedstaden befester sin posisjon
Polsk sveiseadel
- Slik direktivet tolkes, kan en sveiser fra Polen koste en bedrift 100 kroner mer per time enn en norsk sveiser. Våre medlemsbedrifter lever i en syklisk bransje med store prosjekter. De vil fra tid til annen måtte ta inn ekstrapersonell. Ikke vikarer, slik vi kjenner dem fra staten, men fagarbeidere, påpeker Lier-Hansen, som vil sette seg sammen med LO og legge fram en fellesuttalelse og peke på en vei ut.
- Jeg kan ikke tro annet enn at Nederland fikk Ivar Aasen-understellet fordi de har unntak fra vikarbyrådirektivet, sier Lier-Hansen.
Korea-kampen
Knut E. Sunde tror Korea bevisst underbyr på norske offshoreprosjekter for å få opp kompetansen.
- De mister skipsbyggingskontrakter i bøtter og spann til Kina. De må kompensere med å bygge mer avanserte og dyrere offshoreinstallasjoner. De kalkulerer med at de vil tape på dem og avsette til å reparere, sier Sunde.
Han er oppgitt over at norske oljeselskaper tar sjansen. Regner man med alt som skal til av ekstra oppfølging, budsjettsprekk, forsinkelser og norske ingeniører i månedsvis på koreanske eller andre utenlandske verft, er det ikke sikkert Asia-bygging er noe billigere.
Det fant prosjektdirektør Bjørn Sund ut også da Lundin fikk inn tilbud på bygging av Edvard Grieg-plattformen.70613_05_31 1108171218.jpg)
Les også: Lundin bruker 28 milliarder på norsk sokkel
Urealistiske tilbud
Lundin fikk inn tre tilbud på topside, som består av dekksramme, utstyrsmodul, prosessanlegg og boligkvarter. To av dem fra koreanske verft, og ett fra Kværner. Skulle Lundin valgt ut fra pris, var det liten tvil om at kontrakten ville gått ut av landet. Men med Lundin-direktørenes lange erfaring og Grane-historikk i bakhodet, tok det ikke lang tid å se at de tre tilbudene ikke var sammenlignbare.
- Skulle vi bygget i Korea, ville det kreve helt andre ressurser fra vår side på oppfølging. Bygging i Korea ville gitt produksjonsstart i 2016 i stedet for 2015, sier Sunde.
Bjørn Sund trekker fram Helge Lund og andres påstander om at norske leverandører er så dyre. Sund mener at det er lett å undervurdere tidsforbruket og de ekstra kostnadene som lett kan påløpe for slike store komplekse prosjekter når de utføres i Asia.
- Vi er avhengig av proffe leverandører vi kan føle oss trygge på. Vi vet at Aker Solutions og Kværner kan levere, og at de kan samarbeide, sier Sund, og legger til: - Det er dyrere sveisere her, men det er billigere på sikt å få levert ferdig produkt til avtalt tid og kvalitet.
Les mer om Edvard Grieg-prosjektet i Teknisk Ukeblad 05/13 som kommer ut torsdag 7. februar.
Les også: De 10 største oljefunnene etter år 2000
