Naturvernforbundet i Norge, svenske Naturskyddsforbundet og Det økologiske råd i Danmark har sett på de økonomiske virkemidlene for reduksjon av CO2-utslipp fra trafikken.
Rapporten, som er utarbeidet for Nordisk Ministerråd, konkluderer med at det er avgifter knyttet opp mot aktive handlinger, for eksempel kjøp av bil og drivstoff og bompasseringer, som fungerer best.
Engangsavgift
Særlig trekkes differensiert engangsavgift frem som et effektivt tiltak – biler som slipper ut mindre CO2, får lavere registreringsavgift.
Her brukes Norge som eksempel: Etter at engangsavgiften ble endret i 2007, økte salget av CO2-gjerrige dieselbiler dramatisk.
Bensinsluk
For eksempel koster en 2007-modell av bensinsluket Volvo V70, som slipper ut rundt 250 gram CO2 per kilometer, rundt 574.000 danske kroner i Norge. Av dette er hele 384.000 kroner registrerings- og engangsavgift.
Til sammenlikning koster bilen bare drøye 226.000 kroner i Sverige, som har en registreringsavgift på null kroner, uansett bil.
Svenskene har også de mest forurensende bilene, med 181 gram CO2 per kilometer i gjennomsnitt. Norske bilister slipper ut 158 g\km.
– Jeg håper at de andre nordiske landene kopierer noe av det vi har gjort i Norge. Vi mener jo at avgiftene må skjerpes ytterligere. Sverige har svært høye utslipp fra bilparken – det at bilene er billige, gjør at folk gjerne kjøper større og mer klimaskadelige biler, sier Schlaupitz.
Rapporten finner dog ingen sammenheng mellom en høy registreringsavgift og alder på bilparken.
Klare sammenhenger
Drivstoffavgifter fungerer best til å redusere kjørelengder. I dag har Danmark de laveste avgiftsnivåene på drivstoff, samtidig som danskene kjører mest per kjøretøy.
– Det er helt klart at debatten rundt drivstoffavgifter her i landet har vært helt ute av proporsjoner. Vi ser jo at utslippene fra veitrafikken fortsatt øker, mens det er helt nødvendig med kraftige reduksjoner, sier Schlaupitz.
Les også:
Bør ikke bytte
Avgiftene for å eie bil ser ikke ut til å ha noen særlig effekt på bilistenes miljøvalg. I et livsløpsperspektiv lønner det seg heller ikke for klimaet å fremskynde utskiftning av bilparken.
– Vi må få dieselprisen opp på bensinnivå. Selv om dieselbilene bruker mindre drivstoff, er jo utslippene per liter like høye. Dermed er det ingenting som tilsier at diesel bør være billigere enn bensin. Verstingene må rett og slett prises ut av markedet, sier Schlaupitz.
– Avgiftene må ned
Norges Automobilforbund (NAF) støttet opp om endringen i engangsavgiften som ble innført i fjor. De er likevel uenige i konklusjonen i rapporten.
– De fleste avgiftene har kun til hensikt å skaffe staten inntekter. Norge har en av Europas eldste bilparker, og det er selvfølgelig slik at et høyt avgiftsnivå på kjøp av bil har mye av skylden for det. NAF mener at avgiftene på sikt bør harmoniseres med EUs avgiftsnivå, sier miljørådgiver Christina Bu.
De mener at engangsavgiften generelt må ned, men er enige i at de minst forurensende bilene skal slippe unna med lavest avgift.
– Skal vi få til en ytterligere nedgang må det større endringer til, noe som kan oppnås ved å gi CO2-komponenten en sterkere betydning, sier Bu.
Køprising
Statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Samferdselsdepartementet sier at man i regjeringen er fornøyd med omleggingen av engangsavgiften, men at det ikke holder med positive virkemidler for å oppnå ønsket effekt.
– Vi har også tatt til orde for at man i byområder må gjennomføre mer effektive, restriktive tiltak, og hvor såkalt køprising peker seg ut som et kostnadseffektivt virkemiddel. Vi er imidlertid mest opptatt av effekten, ikke virkemidlene i seg selv, og har sagt at vi vil være åpne også for andre løsninger, sier Lahnstein.
Hørte etter
Regjeringen foreslo også i statsbudsjettet tidligere i uka at de mest klimavennlige bilene skal slippe unna med lavere registreringsavgift.
De foreslo også å innføre et avgiftstrinn for biler med utslipp under 120 gram CO2 per kilometer.
Les også: Ikke kjøp Prius nå
