Med staten i ryggen har Norge fått nok en gigantisk datasenterplan – denne gang på det sentrale Østlandet.
Men Entra Eiendoms planer på Fet i Romerike deler skjebne med de øvrige norske kjempeprosjektene:
Oppstartkosten er høy, og uten konkrete kundeavtaler kommer senteret aldri i drift.
Les også: Fjellhallene står tomme
– Vi bygger normalt aldri på «spek», nei, bekreftet administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen i Entra Eiendom da planene ble lagt fram.
At Entras partner HP ønsker å etablere et datasenter av størrelse i Norge, burde heller ikke være noen overraskelse.
Tross overskrifter som tyder på at første spadestikk er rett rundt hjørnet, har likevel ikke Entra-styret fattet noen investeringsbeslutning for det såkalte Greenfield Data Center, som ventes å koste 3 - 3,5 milliarder kroner fullt utbygd.
– Men vi har god dialog med potensielle kunder, understreker Johansen.
Mangler det lille ekstra
Det samme optimistismen har imidlertid it-pressen hørt i flere år allerede – fra spektakulære datasenterprosjekter både på Rennesøy (Rogaland), Måløy (Sogn og Fjordane) og Rjukan (Telemark), for å nevne de mest modne av flere norske kjempeplaner.
Enn så lenge har ingen it-giganter flyttet inn i norske fjell og daler, selv om IBM ønsker norsk datasenter og HP nå altså har funnet tonen med Entra med en svært lignende avtale.
– Det at man i Norge gjør seg avhengig av en gigantisk ankerkunde, er både bra og dårlig. Men ventetiden på den store fisken kan være tøff både for investorer og aktører, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge.
Bakoverlente myndigheter
I Norge er datasenter-stordrift drift ikke bare en langsiktig fanesak for IKT-Norge, men samtidig en i stor grad distriktsbasert oppstartnæring som allerede fra før slet – og fortsatt sliter – med å oppnå stor nok kundemasse til å starte driften.
Datasenterprosjekter i Finland (Google), Island (Opera Software og Uninett Sigma) og nå senest Sverige (Facebook, i konkurranse med en norsk aktør) har greid å utnytte lave kraftpriser og nordisk klima til å hanke inn storfisk.
Les også: Herfra skal Facebook serve hele Europa
Unntaket
Norge er unntaket, tross at internasjonale aktører har skrytt hemningsløst av norske klimamessige, politiske, geologiske og energimessige fortrinn.
I Finland har man til sammenligning funnet metoder for å bruke EU-omstillingsmidler til å sentralisere statlig datasenterdrift og akademisk tungregning i et gigantisk senter i Kajaani , attpåtil gjennom det forlengst etablerte statsforetaket CSC.
Island lokker med ekstreme kraftpriser og null nettleie.
I Sverige har grønne datasentre skattefritak de sju første årene, og ikke minst subsidierte myndighetene Herfra skal Facebook serve hele Europa med opptil 130 millioner svenske kroner.
Staten kan kjøpe fra seg selv
Stilt opp mot slike naboer, har norske myndigheter følgelig vært oppfattet som lunkne når de er blitt stilt overfor næringens både miljømessige og økonomiske muligheter, ikke minst når det gjelder Cern-søknaden.
Les også: Kan ryke på målstreken – igjen
Offentlige virksomheter i Norge disponerer rundt 600 forskjellige og til dels svært lite energieffektive datasentre rundt om landet. Et land som Danmark ventes om kort tid å være nede i to.
Statlige virksomheter forventes derfor å bli en viktig og stor kunde for en norsk næring sulten på oppdrag. Og Greenfield-planene kan i så måte fort vise seg å bli et kvantesprang for statlig it-konsolidering.
Man har lenge savnet et stort, etablert og konkurransedyktig norsk datasenter blant annet for å unngå at norske kritiske data flyter over landegrensene .
– Det positive med Entra-prosjektet er at de har mye penger og kan komme raskt i gang, mens de fleste andre prosjektene må lånefinansieres. De kan også ha en lokasjonsfordel, særlig med tanke på at de har sagt at de bygger et datasenter for offentlig sektor, sier Hoff.
Skapte raseri
At nettopp statseide Entra Eiendom – med 81 prosent offentlige leietakere i sin betydelige portefølje – sto bak prosjektet, vakte derfor sterke reaksjoner da det ble kjent i november.
– Trond Giskes eget departement har i det skjulte jobbet fram planer for et digert senter rett ved Oslo, som i praksis undergraver muligheten til å gjøre dette til en stor næring rundt omkring i Norge, uttalte ordføreren i Lefdal-prosjektets hjemkommune Eid, Alfred Bjørlo, til NRK.
Kyrre Olaf Johansen i Entra forsikrer at så ikke blir tilfelle.
– Entra er ikke statlig, men statseid. Vi driver ut fra forretningsmessige prinsipper og ikke ut fra noen formålsparagraf i et departement, sier Johansen.
Les også: Norge kan bli grønn it-sinke
Forventer ærlig konkurranse
Administrerende direktør Jørn Skaane i Lefdal Gruve Drift er ikke like kritisk som lokalpolitikerne i Sogn og Fjordane.
– Entra-prosjektet er positivt som et ledd i å utvikle et norsk miljø rundt datasentre. Min oppgave er å skaffe kunder, så får andre ta politikken i det. Men jeg forutsetter at når ulike statlige virksomheter vurderer å flytte serverparken, skal vi andre konkurrere om leveransen. Effektivisering er ikke å tildele én aktør et sett med kunder, så her trengs det tydelige anbudsdokumenter, sier Skaane.
Også Per Morten Hoff tror Entras prosjekt vil finne sin plass i markedet som alle andre.
– Noen vil sikkert tro at Entra får fordeler når staten skal samle sine servere. Men jeg ser ingenting som skulle tilsi det, sier Hoff.
Les også:
Data må flyttes for å overleve
