TRONDHEIM: Den norske fiskeflåten består av 5169 aktive fiskefartøy. Alle bruker diesel – med ett unntak. Noen flere er på vei.
Men det går foreløpig seint. Incentiver ala avgiftsreduksjon som for elbiler etterlyses. I dag «subsidieres» diesel til fisk og fangst.
Miljøpotensialet er enormt, ifølge Siemens-direktør Odd Moen. Det er heller ikke nødvendig å vente på framtidige teknologier.
– Fiskeflåten bruker i dag 411.000 tonn diesel. Hvis vi hadde fått fiskeflåten til å bytte til tilgjengelig teknologi, batteri, hybrid og diesel-elektrisk med variabelt turtall, kunne vi få ned dieselbruken med 89.000 tonn, sier salgsdirektør for maritim i Siemens, Odd Moen.
Våkner sakte
Han har regnet ut at det tilsvarer en sammenhengende kolonne tankvogner fra Trondheim til svenskegrensa ved Storlien.
– Da legger vi inn 10 cm klaring mellom dem, sier han litt lattermildt.
Ifølge Siemens har fiskenæringen så vidt våknet og begynt å tenke mer miljøvennlig framdrift.
– Vi har fått mange henvendelser og forespørsler den siste tida, sier Moen.
For første gang stilte selskapet opp på Nor-Fishing i Trondheim i forrige uke.
– Etter at Salmar Farming i våres bestilte verdens første arbeidsbåt med batteridrift og lading med landstrøm, er interessen merkbart økende, sier Moen.
Oppdrettsnæringen har et miljøimage å forbedre.
Behovet for arbeidsbåter og andre fartøy knyttet til oppdrett, fiskeri og havbruk øker voldsomt. Det gjelder både små arbeidsbåter på rundt 10 meter og opp til store trålere og fabrikkskip.
- VR-reportasje: Bli med om bord på verdens største cruiseskip
Biodiesel-feilsporet
– Regjeringen har seriøse klimamål. Fiskeflåten kan bidra, men biodiesel er ikke noen god løsning. Et tre bruker 70-100 år på å vokse. Hogger vi det, får vi en karbongjeld inntil et nytt tre er vokst opp om nye 70-100 år, sier Moen.
Han påpeker at det ikke er nok trevirke tilgjengelig.
Biodiesel må også transporteres, antakelig med dieseldrevne tankbiler på veier.
Svømmer sakte etter
Daglig leder i Selfa Arctic, Erik Ianssen, sier at det grønne skiftet allerede er på gang i det maritime.
Han mener at det er på høy tid at også fiskeflåten blir en del av det.
Fiskeflåten står for en vesentlig del av skipsfartens miljø- og klimautslipp. Det er en relativt lavthengende frukt å kutte utslipp for å nå regjeringens klimamål. Men da må tilgjengelig teknologi tas i bruk.
– Det begynte for 18 måneder siden, da batterifergen Ampere ble levert. I fjor høst leverte vi Selfa Arctic El-Max 1099, verdens første batteridrevne fiskesjark. Så kom Hurtigruten og ville koble seg på landstrøm og flere fergesamband er nå bestilt med batteri. Nå løsner det, sier Ianssen til TU.
Da Selfa Arctic i fjor inviterte 100 personer fra oppdrettsnæringen til å se på den hybride sjarken, kom det ingen.
– Det var en stund jeg lurte på om det var verdt alt slitet, sier Ianssen og ser litt nedstemt ut.
.jpg)
Løsningsorientert
I 2008 begynte han å jobbe med tanken om en elektrisk sjark. Det var en lang og tung vei fram til mål. Ett av lyspunktene var Sjøfartsdirektoratet, som la seg i selene for å finne løsninger.
Han lyser opp og forteller om hvor fantastisk det er å være om bord på den stillegående hybridsjarken Karoline. Fiskeren Bent Gabrielsen er storfornøyd. Ryktene sprer seg.
– Nå har PBES Norway i løpet av kort tid fått fire-fem bestillinger på batteripakker, sier Ianssen, som ikke kan gå i detaljer.
Store lokaler hos Selfa er nå i ferd med å bli batterifabrikk for PBES. Ianssen er daglig leder i den norske delen.
Subsidier
Han er forundret over at myndighetene har et avgiftsregime som begunstiger diesel.
Fiske- og fangstfartøy slipper både CO2- og grunnavgiften på mineralolje. Det blir dermed en subsidiering av dieselbruk.
– Det tilsvarer en subsidiering av fiskeflåtens dieselbruk med 1,4 kroner per liter. Vi må få incentiver i motsatt retning, sier Ianssen.
Innen det ryddes opp i en slik skjev avgiftspolitikk, kan det bli vanskeligere å innføre mer miljøvennlige framdriftsformer i fiskerinæringen.
Hadde avgiftspolitikken vært lik for elbåter som elbiler, ville ikke regnestykket vært like dårlig for fiskerne.
– Incentiver virker. Det har lykkes å få flere til å kjøre batteribiler. Det samme må skje på sjøen, sier Ianssen.
På designbordet
En liten spørrerunde til flere av verftene som er til stede på Nor-Fishing, viste at det ikke er mange direkte prisforespørsler på bygging av batteri- eller hybride fiskefartøy.
Derimot har skipsdesignere merket en endring.
– Vi får stadig flere spørsmål om design av fiskefartøy i alle størrelser der fiskeren eller rederiet vil ha batteri- eller hybride løsninger, sier Owe Wilhelmsen, direktør for Wärtsilä Ship Design.
Det tar antakelig noe mer tid før tegninger og forespørsler ender hos verftene.
- Les også: Derfor er diesel billigere enn bensin
