Det blåser en kjølig vind inn fjorden ved Minamisanriku i den nordøstlige delen av Japan. Små bølger slår over tusenvis av bøyer som markerer hvor teinene og garnene ligger.
Kontrasten til i fjor er stor, da en over ti meter høy bølge slo inn over byen og tok rundt 9000 menneskeliv.
Fiskeribransjen i Japan ble også hardt rammet av tsunamien. Totalt sett forsvant over 21 000 store og små fiskebåter, samtidig som 319 fiskerihavner ble skadet. Mye har stått stille siden da.
Les også: Slik ser tsunami-Japan ut i dag
På’an igjen
I 2010, bare ett år i forveien, reiste en delegasjon norske bedrifter til Japan for å friste med ny teknologi som kunne øke både inntjeningen og effektiviteten i den gammeldagse og tungrodde industrien. Selv om tsunamien spolerte det arbeidet, prøver de nå på nytt.
Det er få spor etter monsterbølgen på Hotel Kanyo, et gigantisk hotell like ved sjøen noen kilometer fra Minamisanriku. Det hvite bygget ligger i høyden og har god beskyttelse mot havet. Likevel er det stille her.
Etter at over halve befolkningen i byen mistet livet i fjor, er kanskje ikke det så rart. Men inne på et av konferanserommene er det fullt.
Der inne sitter flere japanere og hører på norske representanter fra Mustad Longline, First Process, Optimar og Mmc, som selger inn budskapet sitt på nytt.
De forteller villig om pakkelinjer for fisk, kjølesystemer og sorteringsmaskiner, robotsystemer og automatiske linesystemer. Responsen er så som så, men fremdeles venter en seksdagers signingsferd i flere andre byer i den nordlige delen av Japan.
.png)
Håper på respons
Forventningene er store. Jon Erik Steenslid, som leder prosjektet, sier målet med besøket er å vise at de har utstyret som kan automatisere den japanske industrien.
– Situasjonen med fiskeindustrien her er veldig lik den vi hadde i Norge for 30–40 år siden, med mange små båter og produksjonsenheter på land. I tillegg er det sviktende rekruttering. Det er høye lønnskostnader her, og vi tilbyr automatiske løsninger som kan redusere mangelen på arbeidskraft og automatisere driften, sier han.
– Tsunamien var tragisk, men den åpnet opp for nye muligheter. Mye av fiskeindustrien forsvant, og det er nå et behov for gjenoppbygging. Japanske myndigheter sa selv før tsunamien at lønnsomheten og produksjonen i fiskeindustrien ikke var bærekraftig, sier Steenslid.
Stoltenberg: – Jeg vet ikke hva vi skal leve av etter oljen
Statsstøtte
Innovasjon Norges kontor i Ålesund støtter prosjektet med omtrent én million kroner.
.png){kind=logo}
Fra Japan hjelper Innovasjon Norges Tokyo-kontor med kontaktknytting og rådgivning for hvordan nordmennene på best mulig måte kan selge inn produktene sine.
Tokyo-kontorets sjef Svend Haakon Kristensen sier det er store muligheter for norsk fiskeribransje akkurat nå.
– Ødeleggelsene etter tsunamien påskynder de endringsprosessene som allerede skjer her. Dersom bedriftene har tålmodighet til å jobbe i markedet her fremover, vil de ha mulighet til å sikre seg et godt fotfeste i det som før eller senere blir et modernisert japansk fiskeri, sier han.
– Det er et langsiktig arbeid som må gjøres her, men det er positivt at norske bedrifter ser nytten av å jobbe sammen. Det gir mye større slagkraft når vi stiller med landslaget enn om hver bedrift spiller solo, fastslår Kristensen.
Står med åpne armer
Dr. Kazunuki Ohizumi er rådgiver for Miyagi fylke, ett av fylkene som ble hardest rammet av tsunamien i fjor.
Ikke bare gir han råd for hvordan man best kan gjenoppbygge fiske- og landbruksindustrien her, han leder også en kommisjon som spesifikt ser på problematikken i Minamisanriku.
Han ønsker det norske initiativet velkommen.
– Det er nødvendig å holde på med seminarer slik som nordmennene gjør nå. De må bare fortsette å fortelle om dette. En annen idé er å sende fiskere fra dette området til Norge for å lære, sier han.
Les også: Japan ønsker norsk teknologi
Vanskelig å bryte ut
Ohizumi forteller at mange av fiskerne i Japan er organisert i kooperativer, som blir styrt av lite innovative mennesker som driver ineffektivt fiske.
Han tror ikke kooperativene kommer til å endre metodene sine, og han mener derfor nøkkelen er å snakke med dem som ønsker å bryte ut og starte egne firmaer.
– Den norske fisketeknologien er veldig relevant for japanerne. Det vil være bra om nordmennene setter opp prototyper av produktene sine som viser at den norske teknologien fungerer her. Det kan være en god idé å samarbeide med handelshus her for å gjøre dette. Det er flere handelshus som ønsker å gjøre noe, men de vet ikke hva som er det beste å gjøre når det gjelder den marine industrien. Her er det muligheter for den norske fiskeindustrien, forteller han.
Optimist
Prosjektleder Steenslid tror mulighetene blir realisert med tiden.
– Resultatene må vise seg etter hvert, men vi ønsker å invitere aktører til Norge. Vi vil vise dem anleggene, få dem om bord på båtene og vise hvordan det norske systemet virker. Norsk utstyr har blitt levert til Japan tidligere med gode resultater. Derfor tror jeg vi kan klare å etablere teknologien og produktene her i Japan og få opp et marked, sier han.
Les også: Vi produserer 200 kilo laks per nordmann
