Det viser en fersk internasjonal undersøkelse gjennomført av tyske Trendence Institute, som har sammenliknet lønnsnivået til nyutdannede ingeniører i 22 europeiske land.
Tallene er gjennomsnittslønna før skatt til totalt 196.000 ansatte.
Norske ingeniører tjener altså mer enn kolleger i høykostland som Tyskland, Østerrike og Storbritannia.
Mer enn i Sverige
De ligger dog bak sine danske kolleger, som tjener klart mest i Europa. Sveits tar en hedelig 2. plass.
Tallene viser at ingeniører i Finland og Sverige kommer på henholdsvis 8. og 9. plass - et godt stykke bak norske kolleger.
Lavest er ingeniørlønna er i Slovakia, Polen og Ungarn.
Harald Dale-Olsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, peker på at lønnsnivået i privat sektor smitter over på offentlig sektor.
Smittsomt
– Det virker åpenbart at sektor betyr mye i Norge. Ingeniører jobber primært i privat sektor, mens for eksempel lærerne jobber i offentlig sektor. Det er færre ingeniører i offentlig sektor. Disse kan forhandle med utgangspunkt i at de må ha lignende lønnsforhold som i privat sektor. Siden de er få, men nødvendige, vil det være lettere å få gjennomslag. De samlede kostnadene blir lave, sier forskeren.
I NITO tar de lønnsnivået som en bekreftelse på at norske ingeniører holder høy kvalitet.
– Vi konstaterer at lønna er en konsekvens av kvaliteten på norske ingeniører samt betydelig etterspørsel etter ingeniørarbeidskraft, sier Per Ole Hansen, assisterende forhandlingssjef i NITO.
Dyrt å leve
– Men det er flere årsaker til at Norge kommer så godt ut. Ett forhold man ikke kommer utenom og som vil slå ut på statistikker som denne, er levekostnader og skattetrykk i de enkelte landene. Ut fra levekostnader må norske ingeniører ha mer i lønn for å være på nivå med kollegerne i en del andre europeiske land, sier Hansen.
Tor Simonsen, leder for NITOs forhandlingsutvalg i kommunesektoren, peker på lønnsforskjellene er små i Norge. Han vil ha enda høyere ingeniørlønninger.
– Det er ikke stor forskjell på en ingeniørlønn og en fagarbeiderlønn. Lønnsnivået for ingeniører burde derfor vært høyere enn det er i dag for at det skal være attraktivt å ta ingeniørutdanning, sier Simonsen til NITOs nettsider.