Fra 1998 til 2006 økte andelen jenter som går ut med eksamener i teknologi og realfag markant i Danmark og Sverige, viser tall fra Eurostat.
I Danmark gikk andelen opp fra 5,1 til 9,50. For Sverige gikk andelen opp fra 4,20 til 10,60 i perioden.
Tallene gjelder antall uteksaminerte kvinnelige studenter per 1000 kvinner i aldersgruppa 20 til 29 år - altså andel realfagsjenter i forhold til folketallet.
Små tall
Her i landet er det ikke fullt så rosenrødt. Vi ser en økning også i Norge, men andelen øker bare fra 4,10 til 5,40 (se figur), noe som er lite sammenliknet med andre land.
Også sammenliknet med gjennomsnittet i EU er utviklingen her til lands til å gråte av. Mens jenteandelen i Norge er steget med 1,3, er andelen steget med 3,2 i EU (27 land) - fra 5,2 til 8,4.
Statistisk sentralbyrå, som står bak tallene for Norge, bekrefter ulikhetene.
Står ikke sterkt
– Vi har ligget lavt på denne indikatoren i flere år. Dette viser at Norge har behov for flere kvinnelige studenter innen realfag, sier Geir Nygård, rådgiver i SSBs seksjon for utdanningsstatistikk.
Men hva kommer dette av? Hva er det med Norge? Tildels skyldes økningen at flere totalt sett studerer slike fag i våre naboland. Dermed øker også jenteandelen i forhold til folketallet.
Men forskerne peker også på andre årsaker.
– Realfagene står sterkere i andre land, for eksempel Sverige, enn her i landet. Bare se på Sveriges lange tradisjoner innen industri, sier Camilla Schreiner, prosjektleder ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret).
Hennes kollega Ellen Karoline Henriksen er enig:
– Svenskene har hatt Carl von Linné, flere nobelprisvinnere, universiteter i flere århundre, en større satsing på realfag og realfaglig forskning og en årelang satsing på etablering av vitensentre, sier hun.
.png){kind=logo}
Dårlig rykte
Gjennom forskningsprosjektene "Vilje-con-valg" og "IRIS: Interests & Recruitment in Science" forsøker de å finne årsakene til at få norske jenter velger realfag. De første resultatene fra prosjektene vil foreligge senere i år.
– Her er det ikke én, men flere årsaker. Dette er et sammensatt bilde. Det som kan spille inn, er realfagenes rykte i Norge, mangel på gode rollemodeller og jenters ønske om kompetanse som er relevant i en samfunnssammenheng - noe de ikke tror realfag vil gi dem, sier Schreiner.
NTNU har de siste tre mottatt flere kvinnelige søkere til sivilingeniørstudiene enn tidligere.
– På fag som bygg, petroleum samt energi og miljø har vi tatt spesielt hensyn til jentenes behov, og prøvd å skape et miljø for dem helt fra begynnelsen av, sier Anne Rossvoll, studiedirektør ved NTNU.
