Etter Snowden-avsløringene i fjor har krypteringsteknologi blitt stadig mer ettertraktet blant både investorer og privat- og bedriftskunder.
I Silicon Valley kryr det av selskaper som prøver å tjene penger på slik teknologi, noen er mer seriøse enn andre. Her hjemme har det derimot kun vært noen få aktører, og særlig Kongsberg Aerospace and Defence, som har levert kryptert kommunikasjons til militært bruk i flere tiår.
Men to ferske skudd på stammen er i ferd med å endre på det bildet. Crypho og Ensafer skiller seg ut som enkle, lett tilgjengelige, og gratis krypteringstjenester som enhver kan bruke.
Begge selskapene bak har folk med tung akademisk bakgrunn innen kryptografi i stallen, og tilbyr to litt ulike løsninger med ende-til-ende-kryptering, som innebærer at kommunikasjonen mellom avsender og mottaker er beskyttet hele veien.
Les også:Slik kan Google Glass gjøre minibanken sikrere
Crypho
Crypho er en webbasert tjeneste som tillater konfidensiell kommunikasjon og filoverføring. Tjenesten er gratis for privatkunder.
Bedriften er basert i Tønsberg, og drives av gründerne Geir Bækholt og Yiorgis Gozadinos. Sistnevnte er programvareutvikler med en PhD i fysikk. Bækholt har på sin side lang erfaring som gründer, særlig innen åpen kildekode-programvare.
– Vi vil gjøre kryptert kommunikasjon tilgjengelig for flere enn i dag. Selv om det finnes ulike løsninger, er det få som bruker dem. Vi gjør det samme som med andre forbruker-applikasjoner, flytter dem ut på webben og gjør det enkelt, forteller direktør Bækholt.
Og Crypho har vekket oppsikt utenfor Norge.
I april i fjor vant de prisen for beste gründerbedrift under Startup World i London. Bækholt forteller at Snowden-avsløringene har endret markedet.
– Ja. Vi har merket betydelig økt oppmerksomhet etter Snowden. Spesielt i Tyskland. Selv om det først og fremst er IT-sikkerhetsbransjen som er opptatt av dette i Norge, møter vi en helt annen forståelse for hva vi driver med nå enn før Snowden.
Les også: Nettskyen skal være norsk, mener norske bedrifter
Brukes av journalister
Nettleser-basert kryptering er ikke enkelt, fordi man er prisgitt sikkerhetsløsningene i ulike nettlesere.
– Det har vært utfordrende å utvikle dette. Vi har blitt forhindra av feil i de ulike nettleserne. Vi var i dialog med Firefox i tre måneder, til de endelig implementerte en "random-generator" som lager kryptonøkler.
Bækolt mener at krypto-programvare bør være åpen kildekode for at folk skal kunne stole på den. Ellers er man prisgitt løfter fra leverandøren om sikkerhet uten mulighet til å overprøve det, sier han.
Crypho brukes allerede i mange land, blant annet av utviklere sikkerhetseksperter, journalister og organisasjoner. Blant annet er A-media, Norges nest største mediekonsern, på kundelisten. Det er også humanitære organisasjoner over hele verden.
Les også: De vil gi anonym chat til folk flest
Ensafer
Tromsø-baserte Invenia er midt i en lanseringsprosess med sitt produkt Ensafer.
Tjenesten lar deg kryptere Dropbox-filene dine i en egen mappe i Apples Finder eller Windows Utforsker. Versjoner for Android og iOS kommer i løpet av det neste halvåret.
Også Ensafer er gratis, men Invenia planlegger å lansere en betalbar versjon med tilleggsfunksjonalitet. Nå du oppretter en konto får du en ekstra Dropbox-mappe med ende-til-ende kryptering, som man kan tilgang på fra alle sine enheter.
– Vi har plassert oss et segment i noe vi tror vil ha stor vekst fremover – kryptering av andre skytjenester. Vi begynte med å lage vår egen skytjeneste, men det har ikke det globale potensialet som Dropbox har, forteller Terje Wold, direktør i Invenia.
Også Wold forteller at krypteringsteknologi har blitt mer ettertraktet etter Snowden-avsløringene.
– Vi ser en slik trend global. Vi har merket at Ensafer har fått mer oppmerksomhet det siste året, særlig i USA og Europa. Vi har nå nedlastinger av Ensafer fra cirka 50 land.
Wold forteller at krypteringsteknologien er basert på forskning ved Universitetet i Tromsø, og forskere var ansatt i Invenia det første året for å overføre sin kunnskap til selskapet.
Krevende i Norge
Geir Bækholt i Crypho mener det er stor behov for krypteringstjenester i Norge, og at det er stort potensiale for å forenkle utvekslingen av konfidensielt materiale.
– Et godt eksempel er da samhandlingsreformen kom og man skulle utveksle medisinske journaler mellom sykehusene. I noen tilfeller måtte faksen være bemannet for at ikke konfidensielle fakser skulle komme på avveie.
Terje Wold i Invenia mener den største utfordringen med å starte i Norge er mangelen på risikovillig kapital.
– Faglig og teknisk ligger vi ikke tilbake for andre. Utfordringen ligger på investorsiden. I Norge er det generelt vanskelig, særlig i såkornfasen, etter man har fått de første 300-400 000 tusen i utviklingsmidler.
Les også:
– 750 millioner mobiler sårbare for SIM-hack
– Det er i Norge det nye innen videokonferanse ser dagens lys
