Selv skjerpet bygningskontroll og en planlagt nasjonal skredetat vil ikke kunne fjerne risikoen for framtidige ras i boligområder.
Norge tillater per definisjon en viss skredfare gjennom regelverket, opplyser fylkesgeologen som i går var på befaring på ulykkestomta i Fjelltunveien 31 i Ålesund.
– Ett ras på 1 000 år er brukt som grenseverdi for boligtomter. For andre bygg, som for eksempel skoler og barnehager, er reglene noe strengere. Om dette er akseptabelt, er ikke min avgjørelse og en annen diskusjon, sier Einar Anda til TU.no.
– Men med tanke på antallet boligtomter som er bygget ut rundt denne grenseverdien, er det naturlig at vi vil oppleve ras med jevne mellomrom, tilføyer han.
Mange bor på grensen
Geologen fastslo under gårsdagens befaring at om lag 3.000 kubikkmeter stein, eller 7.000-8.000 tonn, raste ut langs en dyp, skråstilt sleppe om lag ti meter dyp på toppen.
Bergmassene knuste bærende elementer i de nedre etasjene av boligblokka hvor fem mennesker fortsatt er savnet. Ødeleggelsene var voldsomme, forteller han.
– Ideelt kunne jeg jo si at man overhodet ikke burde bygge ut i områder med skredfare. Samtidig vet jeg at en innstramming ville gi voldsomme konsekvenser for boligutbygging i Norge. Det er begrenset tilgang på egnede tomter her i landet. Mange – særlig nyere – utbyggingsområder ligger rundt den tillatte grensen, sier Anda.
Lover tiltak
Regjeringen varslet torsdag en rekke nye tiltak for å hindre lignende ulykker i framtida. Regjeringen vil blant annet opprette en nasjonal skredetat som skal bidra til kartlegging og sikring av rasutsatte områder.
– Spørsmålet om organisering av dette arbeidet har vært omdiskutert i mange år. Flere departementer har hatt fliker av ansvar, men klimautfordringene og økt press på utbygging gjør problemstillingene mer akutte. Derfor er det nødvendig å ta tak i dette nå, sier olje- og energiminister Åslaug Haga til NTB.
Hun understreket samtidig at kommunene og utbyggerne fremdeles skal ha ansvaret for å sikre innbyggerne mot ras.
Mangler ressurser
Dette er ikke like lett å omsette i praksis, ifølge Ålesund kommunes plan- og bygningssjef Lars Vartdal.
Han har vært en omsvermet mann blant så vel utenlandsk som norsk presse de siste dagene. Spørsmålene har haglet om kommunens manglende befatning med den geologiske vurderingen som ble gjort på tomta før prosjekteringen.
Les også:
– Vi kunne krevd både innsyn i grunnundersøkelsen og gjennomført tilsyn med sikringsarbeidet, det er klart. Etter noe slikt er det uunngåelig at vi vil måtte gå nøye gjennom alt som er gjort og ikke gjort. Men vi har ikke kapasitet til å gjennomføre tilsyn i bred skala, sier Lars Vartdal til TU.no.
Les også:
.png){kind=logo}
Skjerper kontrollen
Vartdal opplyser at tilsynet med ulykkestomta, i likhet med andre prosjekter, i dag er basert på egenerklæringer fra de ansvarshavende.
Hans hjertesukk om ressursmangel deles av kommuner over hele landet, og blir etter alt å dømme hørt av regjeringen.
Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) varsler at skjerpet bygningskontroll vil være en del av den nye plan- og bygningsloven som statsråden vil legge fram for Stortinget om kort tid.
De som står for byggingen skal ikke lenger ha egenkontroll som sitt ansvarsområde. I den nye loven vil regjeringen foreslå at det etableres uavhengige kontrollforetak.
Les også:
Bygger tro kopi av ulykkesblokka
Solid konstruksjon var redningen
Ville først bygge 17 leiligheter på ulykkestomten
