Flest kvinner tar høyere utdanning. Cirka 60 prosent av alle studenter opp til og med mastergradsnivå er damer, og kvinneandelen blant de som tar doktorgrad er over 50 prosent.
Likevel velger studentene svært tradisjonelt, og innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag er fortsatt 68 prosent av studentene menn.
– Kanskje vi har vært for dårlige til å vise hva ingeniørfagene egentlig dreier seg om? spør statssekretær Paul Chaffey en sal full av kvinner under IKT-Norges konferanse Women in Tech tidligere denne måneden.
Les også: – Står valget mellom kvinnelig og mannlig leder - vær tøff nok til å ansette kvinnen
Viktig mangfold
Administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen, er ikke i tvil:
– Innen teknologi og it ligger jobbene som vil sette forutsetningene for endring i en rekke bransjer i årene som kommer. Det er helt nødvendig at kvinner også sitter på denne kompetansen og er med og driver disse endringene. Vi trenger så mange dyktige ansatte og ledere i Norge at vi er nødt til å utnytte hele talentbasen, sier hun.
– Man må få med kvinnene for å sikre mangfold. I en ledergruppe handler det om å inkludere både forskjellig kunnskap og ulike perspektiver og vinklinger. Det er nødvendig for å sikre gode beslutninger, sier it-direktør Sonja Indrebø i Statoil.
Teknisk Ukeblad har samlet et knippe kvinnelige ledere med ingeniørbakgrunn for å høre hva deres utdanning har å si for hvor de er i dag, og hva som skal til for å få flere jenter til å velge først en teknologiutdanning, og dernest å satse – høyt.
Les også: Disse ingeniørjobbene kan bli tatt over av datamaskiner
Store endringer
Basefarm-direktør Grethe Viksaas mener hennes ingeniørbakgrunn er en forutsetning for at hun leder en teknologibedrift i dag.
– Jeg tror det er avgjørende at man kan det språket man skal snakke og forstår hva folk sier. Det er en utfordring for teknologimiljøene at rekrutteringen av jenter til teknologisk utdanning er dårlig. Da blir det for få jenter som havner i posisjon til å bli ledere. Miljøet har et stort behov for ledere med både teknisk forståelse og egenskaper som gjør dem egnet til å jobbe med mennesker, sier hun.
Og der ligger noe av utfordringen, mener seniorrådgiver Catherine Janson i Devoteam:
– Fordi teknologien i dag beveger seg så raskt trenger bedriftene fokus på endringsledelse hele tiden. Da er det svært viktig med ledere som kommuniserer godt og har den omsorgsevnen som gjør at de ser ansattes behov i slike krevende prosesser. Det er viktig at jenter forstår at slike egenskaper har like mye i teknologiverdenen å gjøre som i helsevesenet, sier Janson, som tidligere har deltatt i prosjekter for Hydro og vært kontrakts- og prosjektkontrollsjef under utbyggingen av Gardermobanen.
Les også: IT-kvinner: Derfor har India så mange og Norge så få
Avgjørende kompetanse
Konserndirektør tele i Lyse, Toril Nag, mener at en ingeniørutdanning gir deg et enormt stort spekter å spille på når det kommer til yrkesvalg:
– Mangfoldet av stillinger du kan få er helt fantastisk. Fremover tror jeg dette spillerommet vil bli enda større, siden det vil bli økt fokus på at ledere i de fleste bransjer har kompetanse innen teknologi, enten du jobber med helse eller økonomi. Du kan være i nesten hvilken som helst bransje og bidra med teknologiske løsninger for å gjøre akkurat den bransjen du brenner for bedre. Det er en fantastisk situasjon, sier hun.
Statoils Sonja Indrebø føler hun har fått mye av tryggheten hun føler i jobben gjennom ingeniørutdanningen.
– Jeg har en grunnkompetanse jeg setter veldig stor pris på. Det gjør at jeg føler at jeg lettere kan sette meg inn utfordringer og teknologier. Jeg føler at jeg har et overblikk og en forståelse som gjør meg trygg i jobben. Samtidig som studiene gir deg teknikker for hvordan du lærer mer. Det handler jo om aldri å være utlært, sier hun.
Berit Svendsen har en klar oppfordring til jenter som ennå ikke har valgt utdanningsløp:
– Begynn med å studere teknologifag, og så går du ut i næringslivet, er endringsvillig og griper mulighetene, sier Telenor-direktøren.
Les også: Konsulent: Dette er de 7 nye hersketeknikkene
Fleksibilitet
Likevel er det mange damer som sier seg fornøyde når de kommer til et visst nivå på karrierestigen.
– Mange tenker at de må forsake for mye. At en lederjobb vil gå på bekostning av familie og fritid, og det er klart at en slik jobb tar tid og krever at du er dedikert. Du må virkelig ville ha jobben og ser fordelene det gir, sier Catherine Janson.
Toril Nag synes det er viktig å understreke at man som leder har mye større fleksibilitet og mulighet til å påvirke hverdagen, og at det ikke er verre enn å være tydelig på at du må hente i barnehagen du også. Slik alle med barn må.
– Men vi trenger muligens enda flere rollemodeller. Da tenker jeg ikke på superwomen, men helt vanlige unge kvinner som både er ledere og mødre uten å ha hjemmeværende partner eller tre au pairer, sier Lyse-direktøren.
Les også: Disse 7 tingene bør du aldri si til sjefen
– Vis hva teknologi resulterer i
Statsminister Erna Solberg stilte opp da Oda-Nettverk feiret ti år og arrangerte sin årlige inspirasjonsdag for kvinner i it-bransjen tidligere denne måneden.
Foran 1200 damer sa statsministeren at hun har brukt enormt mye energi på å fortelle folk at de ikke skal velge utdanning slik hun gjorde.
– Det er dere i salen her som er fremtiden, sa hun, og fikk kraftig applaus i respons.
Til Teknisk Ukeblad sier hun at forbilder som damene vi har snakket med er kjempeviktige for å få jenter til å se mulighetene teknologi og realfag gir.
– De viser at det er jenter som trives og har det gøy i jobbene sine. Jeg tror at det for mange jenter er viktig å se mer enn bare selve prosessen. De ønsker å vite hva teknologien resulterer i, sier Solberg.
Les også: 3 årsaker til at jobbintervjuet kan gå galt
Miljø- og velferdsteknologi
Hun tror det er ekstra viktig for jenter å se hvordan arbeidssituasjonen deres blir og hvilke mål de skal jobbe mot. De vil ha en misjon med arbeidet.
– Når vi har snakket mer om miljøteknologi som svar på klimautfordringene, har vi sett at flere jenter har søkt ingeniørutdanninger. På samme måte håper jeg nye grupper vil synes det er spennende når vi snakker om hvilken utvikling vi vil trenge innen velferdsteknologi i helsevesenet, sier Solberg.
Likevel mener hun det aller viktigste er grunnlaget som legges i realfagsundervisningen på skolen.
– Nesten alle jenter jeg har møtt som har studert realfag, sier interessen ble tent av en god lærer som lærte dem å knekke realfagskoden. Derfor er gode mattelærere og systematisk arbeid med realfagsundervisningen i skolen første skritt, sier statsministeren.
Les også: Verdens beste skolesystem bruker norsk utdanningsteknologi
