Noe større hastighet og langt større ildkraft.
Det er stikkordene når 15 år gamle Stridsbåt 90N nå er i ferd med å oppgraderes.
Fartøyene, som brukes av Marinens jegervåpen, blir utstyrt med fjernstyrte våpenstasjoner, nye motorer og nye kommando/kontroll- og navigasjonssystemer.
Fra 1250 til 1800 hk
Stridsbåt 90N ble bygget av svenske Dockstavarvet og levert i perioden 1996 til 1999.
Opprinnelig ble det anskaffet 20 stridsbåter. I dag har Forsvaret 16 i bruk, og det er foreløpig planlagt å oppgradere seks av dem.
Jobben utføres hos Ramsund tekniske verksted i Nordland.
Dagens stridsbåter har to Scania DSI 14 V8 (14 liter, turbo, intercooler) som hver yter 460 kW/625 hk og driver to vannjeter.
Motorene erstattes med to 16-litersmotorer som hver yter 662 kW/900 hk.
Motoroppgraderingen handler ikke bare om å øke hastigheten, men også å generere nok strøm til det nye utstyret som den fjernstyrte våpenstasjonen.
Les også: – Den største helikopter-nyheten på 30 år
Sea Protector
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) inngikk Sea Protector-kontrakten med Kongsberg Defence Systems (KDS) i november i fjor.
Avtalen innebar å i løpet av fire år installere våpenstasjoner på alle marinens kampfartøy: Fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, kystkorvettene i Skjold-klassen, minerydderfartøyene i Alta- og Oksøy-klassen og altså Stridsbåt 90N.
Som alle de andre fjernstyrte våpenstasjonene kan Sea Protector utstyres med mange forskjellige våpen.
På Stridsbåt 90 blir våpenstasjonen primært utrustet med M2 Browning 12,7 mm mitraljøse.
– Selv om det er det samme våpenet som båtene har i dag, blir ildkraften atskillig større i og med at treffsikkerheten blir kraftig forbedret. Det reduserer også ammunisjonsbehovet, sier Roar Polden ved Flo maritime kapasiteter til Teknisk Ukeblad.
Les også: Her sprenger Forsvarsbygg ammunisjonslageret. Panserdøra fant de aldri igjen
Sjøversjon
Kongsberg har levert over 17 000 fjernstyrte våpenstasjoner, de aller fleste sitter på kjøretøy av forskjellige slag.
Utviklingen av sjøversjonen startet i 2006, og i denne artikkelen er det en video som viser noe av testingen om bord Sjøheimevernets SHV-102 Hvasser i Gyda-klassen.
Her er stabiliseringsteknologien tilpasset et annet bevegelsesmønster. Også siktesystem og målfølgingsalgoritmen er tilpasset sjøoperasjoner.
I 2008 ble det første operative systemet solgt til Finland, der det benyttes på landsettingsfartøy i Jurma-klassen.
Sea Protector ble første gang installert på et norsk fartøy i 2009 da fregatten Fridtjof Nansen fikk fire våpenstasjoner før den dro på sin første piratjakt i Adenbukta.
Les også: Her er norske stormingeniørers nye framkomstmiddel
Samband og navigasjon
Stridsbåt 90 utstyres nå med et nytt kommando- og kontrollsystem
– For å bedre navigasjonssikkerheten for stridsbåtene, installeres det også nytt, avansert navigasjonssystem med elektronisk kartsystem fra Sea Cross AB. Dette systemet er spesielt tilpasset hurtigbåtnavigasjon i trange farvann, skriver Flo i en epost.
Tekniske data gjengitt på Wikipedia tilsier at Stridsbåt 90N har en topphastighet på 40 knop.
Polden sier at dette er å ta i for hardt. Ifølge ham opererer de med en maksfart på 36-37 knop og en marsjhastighet litt lavere.
Med de nye motorene skal stridsbåtene klare 45 knop.
Les også: 250 timer på sjøen ble for mye for de nederlandske NH90-helikoptrene
Uviss skjebne for siste ti
Alle stridsbåtene er oppkalt etter gamle kystfort. Det første fartøyet som er oppgradert er Malmøya. Meldingen fra Ramsund er at motorskiftet var «svært vellykket».
De neste som står for tur er Tangen, Oddane og Hellen. Prosjektet skal være ferdig våren 2015.
Ifølge Forsvaret var planen opprinnelig å starte utfasing av stridsbåtene i 2018. Med denne oppgraderingen er levetiden forlenget til 2025.
Hva som skjer med de ti siste båtene er ennå ikke avgjort, får Teknisk Ukeblad opplyst.
Les også:
Slik bygger den norske forsvarsindustrien relasjoner til Pentagon
