IT

Norske tunneler får DAB-dekning

Fremtidens tunnelbrukere kan boltre seg med mellom 20 og 30 radiokanaler.

29. aug. 2013 - 09:29
Vis mer

DAB-toget ruller med stor fart, og det snart 60 år gamle FM-nettet skal over i radiohistorien sammen med mellom- og langbølgen.

Nylig ble Møre og Romsdal erklært ferdig utbygget som første fylke utenfor Oslo. I løpet av året skal hele landet være ferdig utbygget.

I løpet av neste år skal den såkalte regionblokken som bærer NRK-kanalene bygges ut videre fra 90 prosent til 99,5 prosent befolkningsdekning. Den bærer P1 som er såkalt beredskapskanal og den skal ha like god dekning på DAB som på FM.

Fordelen er at alle NRK-kanalene får like god dekning.

Les også: FM-slukking vil gi søppelberg av radioer

Nødinnsnakk

Radiodekning i tunneler er Statens Vegvesen sitt ansvar. Og som vi har sett i det siste er det viktig å kunne ha beredskapsdekning i tunneler.

Men her holder det ikke med generelle meldinger over NRK P1. Vegsentraler må kunne snakke direkte til folk i den enkelte tunnel.

Publikumsvarsling kalles det, eller nødinnsnakk for de mer faglige.

Teknisk komplisert

Nødinnsnakk er enkelt på FM. Det er ikke enkelt på DAB.

Det skyldes måten DAB sendes på. Her sendes alle kanalene i en såkalt blokk, eller multipleks, samtidig i en stor bitstrøm på rundt 1,2 Mbit/s. Det betyr at lytterne kan motta alle kanalene som senderen formidler og ikke bare en og en fra hver sender som på FM.

Fordelen er langt flere kanaler. Ulempen er at man må ha nødinnsnakk på alle kanalene i hver blokk. Og ingen av kanalene er like. Ikke bare formidler de ulik lyd, de varierer også i bitrate og kompresjon. For eksempel går talekanalen NRK Alltid Nyheter i mono på 32 kbit/s, mens musikkanalen NRK Alltid Klassisk stort sett sendes på 192 kbit/s, men det varierer.

I tillegg vil vi ha en overgang fra DAB til DAB+ i den samme blokka og har er lydkompresjonen svært ulik.

Les også: Byttet hjernen i nødnettet

Jobber med DAB

– Vi skal være ferdige med oppgraderingen før det skal være mulig å slå av FM 2017. Da skal alle de 280 tunnelene vi har dekket med P1 på FM få DAB-dekning med publikumsvarsling i tillegg til nødnett som Direktoratet for Nødkommunikasjon arbeider med.

– Det er et krav fra EU at alle tunneler som er over 500 meter skal få nødnett og publikumsvarsling innen 2019, noe som betyr at de siste gamle tunnelene uten FM i dag vil få digitale systemer innen den fristen, sier senioringeniør og faglig rådgiver for radiokommunikasjon i Statens Vegvesen, Dag Vidar Torget.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Torget kan også servere en aldri så liten gladmelding til digitalradiolytterne: De skal ikke miste radiosignalet når de kjører inn i en av disse tunnelene uansett hvilken kanal de lytter på. Er det dekning på den såkalte Riksblokken, som formidler de kommersielle kanalene, utenfor tunnelen, i tillegg til Regionblokken, hvor vi finner P1 og alle de andre NRK-kanalene, vil Vegvesenet sende alle kanalene inn i tunnelene.

Det kan bety at fremtidens tunnelbrukere kan boltre seg med mellom 20 og 30 radiokanaler.

Les også: Blodfersk sivilingeniør vil revolusjonere amatørradioen

Løsninger finnes

Selv om nødinnsnakk på digitalradio er mye vanskeligere enn på FM, finnes det løsninger.

Norkring som bygger ut det nye DAB-nettet har laget sin egen, men prinsippet er det samme for alle. Paneda er en annen stor leverandør som vil kjempe om leveransene til Vegvesenet.

Når radiosignalene skal formidles inn i en tunnel, mottas de i en antenne ved tunnelåpningen. Her sitter utstyret som sørger for at Vegvesenet kan legge inn beskjeder på radiokanalene, enten forhåndsinnspilt eller via mobiltelefon.

Fra mottaks- og sendestasjonen ved en av tunnelåpningene blir radiosignalene distribuert inn i tunnelen ved at det stråler ut fra en kabel langs tunnelen som fungerer som senderantenne.

Sikre signaler

Det er flere alternativer for å sende de digitale signalene inn i tunnelen.

En veldig sikker metode er å mate signalene inn i antennen fra begge sider. Det sikrer best mulig dekning om antennekabelen skulle gå i stykker. Signalet sendes til den andre siden gjennom en nedgravd fiberkabel som er mye mer beskyttet.

Les også:

Snart får vi 10 Gbit/s fra tv-kabelen

Moderne bygg dreper mobildekningen

Derfor har vi fortsatt flyalarm

 

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.