En ambulansesjåfør måtte kjøre nesten fire kilometer i motgående kjørebane. Det skjedde på E18 i Bamble 7. juli, skriver Dagbladet.
Veien det er snakk om er smal, og den er helt uten veiskulder. Likevel er det satt opp midtskille.
For smalt for midtskille
Midtskiller på smale veier kan være farlig. Medtrafikanter har ikke mulighet til å gi utrykningskjøretøyene den plassen de trenger.
– Mange veistrekninger trenger midtdelere for sikkerhet med motgående trafikk. Men hvis veiene er for smale til at vi kan sette opp midtdelere, kan vi jo ikke gjøre det, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikk.
Dyrt å utvide
Thorsen forklarer at Norge har smalere veier enn for eksempel Sverige, og at det kan være dyrt å gjøre en vei bredere:
– I verste fall må vi bygge en helt ny trasé eller nesten bygge en ny vei. Vegdirektoratet har sagt at der det er snakk om å bygge ny og bred vei med midtdeler, er det nesten like greit å bygge en firefelts vei. Det koster i så fall 100 til 200 000 kroner per meter motorvei, sier Thorsen.
Det er mange strekninger der man kan utvide veien uten å gjøre om til firefelts motorvei. Å lage en vei som er bred nok til midtskille kan likevel koste opp til 100 000 kroner per meter der også, ifølge Thorsen.
Smalere enn minimum
– På veier som ikke skal bli motorvei, jobber vi med å få opp midtrekkverk. Da må veien minimum være 10,5 meter bred, forklarer Finn Harald Amundsen, leder av trafikksikkerhetsseksjonen i Statens vegvesen.
Det er imidlertid mange veier i Norge som er 7 til 8 meter brede.
Stamveiene i Norge skal ha en minimumsbredde på 8,5 meter. Det gjelder blant annet europaveiene som E18 og E6, i tillegg til de viktigste riksveiene. I praksis blir ikke alltid kravet oppfylt.
Å sprenge vei gjennom fjell og rundt fjorder er krevende. Da kan det være man heller aksepterer en vei med for eksempel 7,5 meter bredde.
– Spørsmål om penger
Det er imidlertid først og fremst økonomi som fører til for smale veier, ifølge Thorsen:
– Det er fullt mulig å bygge brede nok veier over hele landet hvis man har penger til det. Det er spørsmål om å bevilge nok penger, og at veimyndighetene ikke fraviker sine egne prinsipper, sier Thorsen.
Amundsen bekrefter at det er mye som kan gjøres med penger:
– Vi vet stort sett hva vi kan gjøre; det er ikke et kunnskapshull. Vi vet at lager vi bredere vei, går ulykkene ned, og lager vi midtskille der veiene er brede nok, går ulykkene ned, sier Amundsen.
Eksperimenterer med midtmarkering
– Vi leter derfor etter tiltak som kan brukes på smalere veier. Vi har forsøk på gang med oppmerking, sier Amundsen.
I Bamble har Vegvesenet forsøkt midtmarkering. Det vil si en gul strek – eller "pølse" for å sitere Amundsen – med reflekser. Midtmarkering skal det være mulig å kjøre over.
Ambulansesjåføren i Bamble mente imidlertid at ambulansen var for lav til at den burde kjøre over midtmarkeringen.
– Spørsmålet er om de er overkjørbare eller ikke. Prosjektet i Bamble skal evalueres over ferien, sier Amundsen.
– Norges samferdselssatsing er ynkelig
Alpelandet Østerrike har tilsvarende utfordringer med høye fjell og dype daler. Aftenposten beskriver imidlertid Østerrikes veiutbygging som mye bedre enn den norske.
Østerrike har snart alle veiene de har bruk for, og journalist Geir Salvesen skriver til Aftenposten fra Wien:
"Kontrasten til Norges ynkelige posisjon internasjonalt i samferdselssatsing er så stor at man lurer på om man har hørt riktig."
Legger plan
Ifølge Salvesen i Aftenposten er norsk veiutbygging rett og slett dårlig organisert.
Salvesen skriver at norsk veiutbygging har vært "avhengig av skiftende godvilje og lokalpolitiske tautrekkinger om en veistubb her og kutting av en sving der."
I Nasjonal Transportplan for de neste 10 årene er det laget en plan for midtrekkverk. Vegvesenet kunne ikke svare på hvor stor del av Norges veier som er for smale i dag.
