GLOMFJORD, NORDLAND: – Ikke ta på de der. De kan ha en temperatur på 300 grader.
Fabrikksjef Børge Selstad rekker akkurat å avverge at en av Teknisk Ukeblads utsendte tar på to, skinnende, glohete metallsylindre i en av de store produksjonshallene til Norwegian Crystals.
Ingoter
Snart skal sylindrene, på fagspråk kalt høykvalitets silisium-ingoter, bli skåret i firkanter med avrundede hjørner, deles i blokker og fraktes fra Glomfjord Industripark til bedriftens partnere i Europa, Asia og Amerika.
Der skal de skjæres i løvtynne silisiumskiver og bli hovedbestanddelen i høyeffektive monokrystallinske solceller som selges på verdensmarkedet.
I 2016 regner Norwegian Crystals med at fabrikken, som har etablert seg i asken av RECs nedlagte virksomhet i Glomfjord, vil gå med overskudd for første gang etter oppstarten i REC Wafer Norways nedlagte fabrikklokaler 2013.
– Hele produksjonen sendes til utlandet, vi har 100 prosent eksport. Vi hadde kraftig vekst i omsetningen i fjor, og forventer ytterligere økning i år, sier administrerende direktør og tidligere REC-medgründer Reidar Langmo.
- Eierne flytter halve maskinparken: Eierne flytter halve maskinparken - resten kan bli starten på et norsk industrieventyr
Blomstrende næringsliv
Mens verdien av råoljeeksporten synker og næringslivet, særlig på sør- og vestlandet, sliter med inntektsfall og økende arbeidsledighet, opplever andre deler av landet stor vekst.
De siste årene har næringslivet i flere regioner i Nord-Norge blomstret, noe som gjenspeiler seg i verdien av fastlandseksporten de siste årene.
– Nord-Norge har hatt en vesentlig sterkere vekst enn landsgjennomsnittet, hvis vi ser på utviklingen de siste fem årene, sier sjefsøkonom i Innovasjon Norge, John Rogne, til Teknisk Ukeblad.
Finnmark, Nordland og Troms har de siste fem årene hatt en vekst i fastlandseksporten på 37 prosent, til totalt 35,2 milliarder kroner i 2015, mens landsgjennomsnittet er en vekst på 21,8 prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå, som fredag offentliggjorde nye, foreløpige tall for 2015.
Bare i Nordland har verdien av eksporten innen oppdrettsfisk økt med over 67 prosent siden 2010, til nesten 10,7 milliarder i 2015.
Blant annet takket være selskaper som Norlaks, Nova Sea, Marine Harvest, som begge omsetter for millardbeløp. I tillegg har eksport av villfisk, både pelagisk og torsk, nådd nye høyder.
- Ville kle bygget med grønne solceller: Ville kle bygget med grønne solceller – endte opp med helt ny teknologi
Svekket kronekurs hjelper
Mange mener veksten i nord har gått under riksmedienes radar, og etterlyser nasjonal oppmerksomhet om landsdelen, som av flere er omdøpt til den nye, norske "gullkysten".
Men fiskeeksporten er ikke alt som blomstrer i de tre nordligste fylkene.
– Det går helt fantastisk. Vi har høye priser på laks, høye priser på metaller, høye priser på mineraler, høye priser på villfanget og pelagisk fisk. Svekket kronekurs fører også til at reiselivet er betydelig styrket. Vi snakker om 20 prosents kostnadsreduksjon for utlendinger som kommer til Norge. Nesten alle områder i Nordland går så det suser, sier direktør for Innovasjon Norge i Nordland, Karsten Nestvold, til Teknisk Ukeblad.
- I asken av REC: – Kan være starten på noe som er veldig mye større
Soleventyr til spottpris
Optimismen har også nådd Glomfjord Industripark i Nordland. Her mistet for få år siden mange hundre ansatte jobben, da REC Norwegian Wafer la ned all produksjon i Norge, inkludert fabrikken i Glomfjord.
I industriparken ligger også noen av de største eksportbedriftene i Nordland: Verdens nordligste gjødselfabrikk, Yara Glomfjord, som hadde en omsetningsvekst på over en milliard til 9,3 milliarder i 2014. Oppdrettsgiganten Marine Harvest, som produserer settefisk i et av verdens største smoltanlegg med plass til 12 millioner smolt.
– Vi var nesten 950 ansatte her da REC var på det største. Da de la ned, forsvant over 600 arbeidsplasser. I Meløy bor det 6.500 personer. Se for deg at ti prosent av Oslos befolkning skulle miste jobben. En kan bare tenke seg hva slags katastrofe det var for lokalsamfunnet, sier Leif Kristiansen, leder av Glomfjord Industripark.
Nå råder en forsiktig optimisme igjen etter at Norwegian Crystals startet opp foredling av solsilisium til verdens voksende solindustri i 2012, i REC Wafer Norways gamle fabrikklokaler.
Administrerende direktør er Reidar Langmo, mannen som sammen med Alf Bjørseth grunnla ScanWafer i Glomfjord i 1994, forløperen til solcellegiganten REC.
For rundt 12 millioner kroner kjøpte Norwegian Crystals RECs fabrikklokaler, samt utstyr som REC Wafer Norway ikke allerede hadde solgt unna. Kjøpet ble gjort til spottpris. Hele RECs anlegg, som stod endelig klart i 2010, hadde en total investeringsverdi på 1,8 milliarder kroner.
Da fabrikken Norwegian Crystals lyste ut 30 operatørstillinger etter overtagelsen i 2012, fikk de 200 søkere på stillingen. Nå jobber det 70 ansatte ved fabrikken, nesten alle med fartstid fra REC.
- Doblet antallet: På ti måneder har de ansatt 160 nye ingeniører
Finner løsninger
– Det er vanskelig å starte noe nytt, men vi må bare bite tennene sammen og yte. Alle har jobbet her før, og det er slik vi tenker. Alle vet at det som gjelder er å stå på og finne løsninger, sier prosessoperatør og tillitsvalgt Roger Hedstrøm, som hadde elleve års fartstid i REC da selskapet la ned virksomheten i 2012.
Fabrikken går så langt ikke i overskudd. I første kvartal 2015 hadde imidlertid den nystartede ingot-produsenten like høy omsetning som i hele 2014, da selskapet nådde knappe 74 millioner på inntektssiden. Resulatet før skatt landet på minus 77 millioner kroner.
I hele 2015 hadde selskapet en omsetning på rundt 220 millioner, ifølge finansdirektør Erik Bjørstad.
- Norsk Petter Smart-duo: Norsk Petter Smart-duo kan gjøre om ørken til matjord på syv timer
Forventer overskudd i 2016
– Vi er i ferd med å slutte å kalle oss en oppstartsbedrift. Vi har klart å etablere oss i markedet. Utfordringen har vært å få forutsigbare kundekontrakter i et veldig krevende marked. I år er målet 400 millioner kroner i omsetning. Vi går i pluss i 2016, konstaterer fabrikksjef Børge Selstad.
Suksessoppskriften er klar: Produksjonen skal kraftig opp, uten å øke bemanningen i særlig grad.
I fjor ble samtlige ovner bygget om, slik at det nå går an å etterfylle knust silisium i smeltedigelen samtidig som råstoffet krystalliseres.
Det gjør at de kan trekke to ingoter ut av samme digel, i stedet for en. Gevinsten er 25 prosent økt produksjonskapasitet til 250 megawatt, og lavere kostnader på samme antall ovner og ansatte.
– Det er vesentlig teknologiutvikling i det vi driver med. Vi ser allerede nå at det går an å etterfylle de ombygde ovnene flere enn en gang. Om fem år lager vi kanskje tre ingoter per batch, eller flere, sier Bjørnstad.
Neste trinn er å øke produksjonskapasiteten til 350 megawatt ved å utvide antall ovner fra 50 til 66 - også dette uten å øke antall ansatte.
– Hvis alt går som det skal, utvider vi antall ovner allerede i år, sier Selstad.
- Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
Slik skal de klare det
Flere forhold gjør at Norwegian Crystals mener de i dag kan klare det REC ikke fikk til, da markedet flommet over av billige solceller fra asiatiske land i 2011 og 2012.
Solcellebransjen tror selv markedet for fotovoltaiske solceller skal dobles til over 100 gigawatt i 2020, og ifølge Selstad er det monokrystallinske solceller, som fabrikken konsentrerer seg om, som vil ta det meste av veksten.
– Vi ligger geografisk sett perfekt til for ingot-produksjon. Vi produserer krystallene våre med billig vannkraft, vi har gratis kjølevann som holder seks grader sommer som vinter, uten behov for etterkjøling. Vi ser at bedriftens grønne fotavtrykk blir viktigere og viktigere, særlig i EU. Når vi produserer silisium-ingot nesten uten utslipp, setter det oss i en eksepsjonelt bra posisjon sammenlignet med resten av bransjen, mener Selstad.
Men det aller viktigste er utflaggingen av arbeidskrevende prosesser i verdikjeden for waferproduksjon, akkurat slik Elkem Solar vurderer å gjøre på Herøya.
Der REC brukte betydelig arbeidskraft til prosessen med å kappe silisiumblokker i løvtynne waferskiver, overlater Norwegian Crystals den jobben til samarbeidspartnere i Japan, Taiwan og andre asiatiske land.
- Norge etter oljen? I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
Vil bli størst utenfor Kina
I tillegg produseres og selges en begrenset andel solcelle-panel under merkenavnet Noor, men hele paneler er ikke et satsingsområde for selskapet.
I dag står 2/3 deler av RECs tidligere bygningsmasse ubrukt. Det endelige målet er å utnytte alle lokalene og øke produksjonen til rundt 1,2 gigawatt, en seksdobling av dagens kapasitet.
– Vi har kort fort fortalt en høymoderne fabrikk, en høykompetent stab og mye ledig plass som vi vil fylle med ovner. Gjør vi det, blir vi den desidert største fabrikken innen produksjon av silisium-ingoter utenfor Kina, sier finansdirektør Bjørnstad.
- Se den i aksjon: Se maskinen kutte 84 millimeter kjetting på ett sekund
Fjernet 8 milliarder fra eksport-regnskap
Inntil desember i fjor seilte Nordland opp som et av fylkene i Norge som har hatt desidert sterkest vekst i fastlandseksporten i hele Norge, bare slått av eksportvinneren, Sør-Trøndelag, som har doblet verdien av fastlandseksporten siden 2010.
Fredag nedjusterte imidlertid SSB eksporttallene for Nordlands fastlandseksport kraftig, med hele 8 milliarder i samme periode.
Mens Nordland i november-tallene framsto med en vekst på 86 prosent for eksport fra fastlandsbedrifter, er Nordland fylke ifølge den siste SSB-statistikken nede på en 37 prosents vekst for årene 2010 -2015.
Samtidig er eksporttallene for Telemark kraftig oppjustert: Ut i fra SSBs november-rapportering lå fylket an til å få den svakeste veksten i landet i 2015. Nå er fylket blitt foreløpig eksportvinner, med 34 prosents vekst fra 2014 til 2015.
Etter det Teknisk Ukeblad erfarer kan en av årsakene være at større enkeltselskap, med virksomheter flere steder i landet, har endret fylke i innrapporteringen til SSB. Byrået offentliggjør ikke statistikk brutt ned på enkeltbedrifter.
Karsten Nestvold i Innovasjon Norge Nordland mener SSBs nye tall er misvisende eller feil, og at det som er produsert i Nordland bør føres der, selv om det skipes ut et annet sted i landet.
Uenige om eksport-tall
– Vi antar med stor sannsynlighet at dette enten dreier seg om en rapporteringsfeil, eller at man har gjort en prinsipiell endring i rapporteringsmåten. Uansett har produksjonen skjedd i Nordland, og vi forholder oss foreløpig til andre tall, sier Nestvold til Teknisk Ukeblad.
Han vil jobbe for å endre rapporteringen til SSBs endelige tall for 2015, som offentliggjøres i mai eller juni.
I forrige uke la Indeks Nordland fram en ny rapport om utviklingen i Nordland det siste året, blant annet basert på tidligere SSB-tall. Rapporten konkluderte med en Nordlands-eksport som slo alle rekorder, og endte på 30,7 milliarder kroner i 2015. Det ville gitt en årsvekst på nær 26 prosent fra 2014-2015.
Hvis vi legger tallene til Indeks Nordland til grunn, økte Nordlands eksport av metaller, kjemiprodukter og bearbeidede varer med 36,3 prosent til 19 milliarder kroner.
Det er nær dobbelt så mye som verdien av fiskeeksporten fra Nordland i 2015, som i samme oversikt endte på totalt 10,8 milliarder kroner.
Ifølge rådgiver Jan Olav Rørhus i SSB skal byrået foreta en ny revisjon av tallene for publisering av endelige eksporttall for fastlandsindustrien i enten mai eller juni.
– Variabelen for produksjonsfylke er ikke en variabel som rapportør prioriterer veldig høyt, det er derfor veldig ofte feil på denne. En slik feil fant vi i denne omgang og fikk rettet det opp, skriver Rørhus i en epost til Teknisk Ukeblad.
- Les også:
