Ved NTNU og Sintef i Trondheim har man gått til anskaffelse av en såkalt Concept Laser M2 Cusing-maskin.
Den er nå i sitt tredje virkeår, og er fortsatt en av de mest avanserte maskinene i verden.
Stort potensial
Det er et stort potensiale knyttet til superprinteren og fagfeltet 3D-printing og såkalt additiv tilvirkning. Maskinen har en prislapp på om lag fem millioner kroner, og brukes til å bygge en unik kompetanse som kan bli viktig for norsk vareproduksjon i fremtiden.
– Vi jobber med å utvide dette miljøet. Maskinen har et stort potensial, og en sentral del for oss som står i startgropen for et viktig forskningsfelt, sier stipendiat Vegard Brøtan ved NTNU.
Brøtan er en av svært få i Norge med kompetanse innen en av fremtidens mest spennende teknologier.
– Vi trenger flere investeringer, utdanning og ressurser i forhold til å utvide forskningen og kompetansemiljøet innen 3D-printing i Norge. Det trengs derfor videre investeringer og flere studenter og forskere for å øke NTNUs aktivitet innen faget, sier Brøtan.
3D-printing: Den industrielle revolusjon 2.0
Industriell revolusjon
Brøtan forsker på additiv tilvirkning for høy-verdi metallproduksjon i en optimalisert hybridproduksjonscelle, i samarbeid med Sintef. 3D-printing er av mange er spådd å skulle bli den tredje industrielle revolusjon, og kan bli viktig for at Norske bedrifter skal kunne bygge konkurransedyktige produkter.
Maskinen ved NTNU, som bare kalles M2 av forskerne, er basert på såkalt additiv tilvirkning. Det vil si at produktet bygges opp gradvis.
Printer spesialverktøy
3D-print-teknologien i M2-maskinen kalles SLM – Selective Laser Melting. Den fungerer slik at det strykes ut et lag med metallpulver, som så smeltes sammen med det forrige laget med en kraftig laser. SLM-metoden er spesielt interessant for produkter som er vanskelige å fremstille.
Det kan for eksempel være deler med spesielle krav til hulrom og geometri, som ellers ville være umulig å maskinere.
Maskinen ved NTNU brukes først og fremst til utvikling av industriverktøy, blant annet gjennom Sintef-prosjektet Hypro (Hybride tilvirkningssystemer for neste generasjons verktøy og produkter).
Maskinen kan blant annet produsere i aluminium og titan, samt diverse ståltyper.
Ved NTNU er 3D-printeren også blitt brukt til å printe luftinntaksrør for fjorårets Revolve-bil. Revolve er en enseters racerbil som designes og bygges av studentene ved NTNU, og samme type maskin brukes i dag også ved NASA Marshall Space Flight Center, til printing av rakettdeler til det nye Space Launch System (SLS), som skal frakte mennesker utenfor lav jordbane for første gang siden Apollo.
Les også: Denne 3D-printeren kan du ha hjemme
Danmark størst i Norden
For drøye to uker siden åpnet Danmarks Tekniske Universitet (DTU) dørene til Fablab, Nordens største laboratorium for 3D-printing.
Hele 16 printere står klare ved DTU i København, og skal ifølge instituttdirektøren for DTU Mekanik først og fremst være et verksted for studentene. Ved DTU er alle 3D-kursene fulle.
Her i Norge vil NTNU fra høsten av lansere et nytt emne for fordypning innen 3D-printing og additiv tilvirkning innen maskinstudiet - produktutvikling og produksjon.
Det utlyses også en professorstilling innen fagområdet produksjonsteknologi, hvor 3D-printing og additiv tilvirkning vil være sentralt. Fire printere som lager 3D-modeller i plast kan brukes i både kurs- og undervisningssammenheng.
– Forhåpentligvis vil disse bli aktive brukere av M2-maskinen etterhvert, slik at vi vil holde oss konkurransedyktige og innovative innen 3D-print- teknologien, sier stipendiaten.
Les også:
Norge har fått tre nye superdatamaskiner
Vil lage ibuprofen med 3D-printer
