I fjor vant NTNU Revolve pris som årets nykommer i verdens største ingeniørkonkurranse for studenter, Formula Student.
Nå forbereder NTNU-studentene seg nok en gang for racerbilløp, og denne gangen går de for topp fem.
– Årets lag er veldig sterkt, sier NTNU Revolves prosjektleder Ida Klemetsrud til Teknisk Ukeblad.
Et av de store stegene Revolve har tatt fra fjoråret er å sette vinger på bilen.
Les også: Smale dekk skal spare drivstoff
Simuleringsprogrammer
En faktor som er viktig for ytelsen, og som de vil bedømmes på i konkurransen, er aerodynamikk og design.
Karosseriet og vingene som skal settes på tilpasses av studentene ved hjelp av simuleringsprogrammer, og designes for å optimalisere aerodynamiske avveiningsforhold mellom nedsug og luftmotstand i kjøreretningen.
Alt støpes i karbonfiber. Med de nye vingene skal student-racerbilen i år teoretisk sett kunne kjøre opp-ned ved en hastighet på 150 kilometer i timen.
– Dette er et stort steg fra i fjor. Vi er per dags dato ferdig med sveising av rammen, og vi skal snart begynne å sammenstille resten av bilen. Formene på karosseriet er også under produksjon, og mange andre komponenter til blant annet hjuloppheng og motor er ferdigprodusert, sier Klemetsrud.
Les også: Tester ut trådløse el-busser
Gir resultater
Fjorårets lag på 33 studenter la ned om lag 30.000 timer i Revolve-prosjektet, og viste at det lønner seg å jobbe hardt. I fjor gikk Revolve-laget nemlig rett inn i den internasjonale eliten, og vant prisen som årets nykommer. Laget kom totalt på 17.plass av 132 lag fra 34 land.
Studentene får jobbe med konkrete problemstillinger i et helhetlig bilde, og at de får testet hva de er gode for opp mot lag fra over hundre universiteter fra hele verden.
Rekruttering til realfag er også en stor motivasjonsfaktor bak arbeidsinnsatsen.
Ifølge Klemetsrud er det i år 46 medlemmer fra ti forskjellige studieretninger. Og den største utfordringen er tid.
Les også: Slik kan bilen din kjøre seg selv
Jobber i helger og ferier
PR-ansvarlig Sondre Hafnor legger til at det i år vil gå med enda flere timer i prosjektet enn ifjor.
.png){kind=logo}
– Mange av medlemmene våre bruker mesteparten av hver eneste dag på kontoret, og vi kjører felles workshop hver søndag, og i store deler av hver ferie. Vi ofrer ganske mye, men vi synes absolutt vi får mye igjen for arbeidet i form av engasjement, faglig dyktighet, og et veldig godt og sammenknyttet sosialt nettverk, sier Hafsnor.
– Dette er et prosjekt utenom det vanlige hvor studentene legger ned utrolig mye tid og krefter. Alle medlemmene våre jobber rundt 20 timer i uken ved siden av studiene, og nå jobber de ekstra hardt for at bilen skal stå klar om cirka to uker, legger Klemetsrud til.
Les også: Telefonteknologi endrer bilene
Lærer fra i fjor
Ifølge Hafnor har prosjektet hatt fremgang siden fjorårets racerbil tok 17. plassen.
– Vi har hatt en god kunnskapsutveksling mellom årets og fjorårets lag. Mange som var med i fjor er også med i år, og det sikrer kontinuitet i prosjektet. Vi har også en egen kunnskapsdatabase som oppdateres fortløpende, sier Hafnor til Teknisk Ukeblad.
– Målet er å bli blant de fem beste i år, sier Klemetsrud.
Årets bil vil benytte seg av samme type motor som 2012-bilen, en Suzuki GSX-R 600, en motorsykkelmotor. Men motoren kjøpes ny i år, og gjennomgår en god del forbedringer og endringer fra originaltilstanden. Originalmotoren er for eksempel ikke dimensjonert for g-krefter sideveis, som racerbiler er svært utsatt for.
Luftinntakssystemet er nytt i år, og skal minimere begrensningene som er pålagt fra arrangørens side. I tillegg plukker studentene av noen av girene og dimensjonerer drivverket for å spare vekt.
Les også: Dette hjulet har innebygget motor
Kortere og smalere
En annen forskjell fra fjorårets bil vil være at rammen blir både kortere og smalere i år. Vektreduksjon er et av områdene laget har mest fokus på med alle deler av bilen.
– Men føreren av bilen vil likevel ha nok plass, og være tryggere enn ifjor, sier Klemetsrud.
Nytt for årets bil er nemlig en egen innebygget «krasjboks», som har i oppgave å absorbere krefter og fordele dem utover på rammen ved en eventuell kollisjon.
Formula Student-konkurransen går imidlertid først og fremst ut på å måle kjøreegenskaper som akselerasjon og annen ytelse.
Revolve-racerbilen skal kunne akselerere fra null til hundre på 3,5 til fire sekunder.
Studentene optimaliserer for å få mest mulig kraft på lavt turtall.
Les også: Dette er galt med diesel-testene
Lastet med elektronikk
Rundt om i Revolve-bilen vil det bli plassert mange ulike sensorer som vil gi viktig informasjon til alle styringsenheter- og systemer i bilen. Sensorinformasjon om blant annet styreutslag, akselerasjon, temperatur og trykk vil brukes til å regulere drivstoff, clutch og gir. Målingene loggføres og analyseres av studentene, slik at de kan foreta forbedringer av både bil og sjåfør.
Hjulopphenget, alt mellom hjulene og rammen, er også en viktig del av arbeidet med racerbilen.
– Gjennom arbeidet med Revolve får man i det hele tatt et større innblikk i hvordan det er å jobbe som ingeniør, konkluderer prosjektlederen.
Les også: Dieselbiler forurenser over dobbelt så mye som testene viser
