KARRIERE

NTNU vil vrake Dragvoll og samle alt rundt Gløshaugen

Vil ha urbant eliteuniversitet. Og snart kommer departements anbefaling.

Slik ser Visjonsgruppa for seg at området rundt Gløshaugen kan se ut med det nye urbane eliteuniversitetet.
Slik ser Visjonsgruppa for seg at området rundt Gløshaugen kan se ut med det nye urbane eliteuniversitetet.
31. jan. 2014 - 11:01

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

"For at NTNU skal videreutvikles til et internasjonalt fremragende universitet anbefales en tettere samling av campus". Det skriver Visjonsgruppa ved NTNU i en rapport som presenteres fredag.

Gruppa, som ble nedsatt av rektor i fjor, har utarbeidet rapporten for å se på visjoner for campusutvikling i et 50-års perspektiv.

To alternativer

I rapporten peker visjonsgruppa på to alternative løsninger for en samlet campus.

Enten en kompakt campus sør for Gløshaugen, eller en byintegrert løsning i området Hesthagen, Elgeseter gate og Øya. Begge alternativene tar utgangspunkt i å vrake Dragvoll.

Rapporten beskriver videre fire framtidsbilder for NTNU som går på vekst, fagmiljø i internasjonal klasse, lokaliseringen av campus sin betydning for byen Trondheim og universitetets digitale utvikling.

Gruppa ser for seg at et framtidig campus vil inneholde elementer av alle scenariene, og mener dette bør legges til grunn i det videre arbeidet.

Les også: Dette er landets mest fornøyde ingeniørstudenter

En rekke fordeler

– Det vil være mange fordeler ved å samle campus og gå bort fra dagens delte løsning. I dag har studentene en campustilhørighet, fremfor en NTNU-tilhørighet, det fører til et veldig splittet studentmiljø, sier Elena Slydal, leder av studenttinget.

Slydal mener en samlokalisering av campus også vil føre til mere tverrfaglighet, bedre samarbeid med arbeidslivet, redusert transportbehov og dermed flere muligheter for studentene.

– Et samlet universitet vil dessuten skape et mer helhetlig NTNU, som vil gjøre skolen mer attraktiv både nasjonalt og internasjonalt, sier hun.

Også Tore Haugen, leder av Visjonsgruppa, mener en samling av campus vil være bra for skolens renomme.

– Hvis vi samler campus får vi et bedre grunnlag for å møte fremtidig konkurranse om studenter og være et universitet i en internasjonal klasse, sier han.

Les også: Her er de beste hodene fra NTNU

Ønsker mer aktivitet

Haugen mener en tocampusløsning egner seg dårlig for samarbeid på tvers av fagretningene, et samarbeid som den relativt ferske rektoren Gunnar Bovim har trukket frem som en av sine viktigste saker.

Selv om det bare er 3,5 kilometer mellom Dragvoll og Gløshaugen, blir det for langt unna til å ivareta tverrfagligheten, ifølge visjonsgruppa.

Han viser også til at Dragvolls plassering gjør at det er dødt på campus utenfor arbeidstiden. Visjonsgruppa ønsker en campus der det er større aktivitet på kveldstid, der fagmiljøer og studenter kan møtes også utenfor de faste rammene på dagtid.

Sist, men ikke minst er Dragvolls bygningsmasse lite egnet til å møte fremtidens behov.

– Strukturelt og teknisk er det bygd etter en 70-tallsmodell. Det var avansert på den tiden. Men i dag er bygningene overbefolket og det er liten plass, sier Haugen.

Det er få møteplasser mellom studenter og lærere. Han mener det er krevende å bygge om.

Det viktigste i den nye samlede supercampusen i sentrum av Trondheim blir å dekke behovene til humanistiske fag og samfunnsfag som i dag er på Dragvoll.

Sammen med et innovasjonssenter, et senter for kunstfag, musikk og arkitektur, og en oppgradering av vitenskapsmuseet vil dette utgjøre mesteparten av den nye bygningsmassen rundt og nær Gløshaugen, dersom visjonsgruppa får det som den vil.

Les også: Dette kludrer til drømmen om «nytt» NTNU

Mindre motstand enn tidligere

Det har tidligere skapt relativt heftige reaksjoner de gangene man har tatt til orde for å vrake Dragvoll.

I visjonsgruppa har det sittet representanter fra både samfunnsfagsmiljøet på Dragvoll og teknologimiljøet på Gløshaugen. Det kan se ut som om motstanden mot å legge ned det mer desentrale Dragvoll har blitt noe mindre.

– Forrige gang vi hadde den store polariserte debatten om encampus eller tocampus, var det ganske skarpe diskusjoner mellom miljøene. Nå virker det som dette går an å diskutere, sier Haugen.

De siste årene har utviklingen videre stått på stedet hvil. Nå har NTNU endelig kommet videre, ifølge Haugen.

Det hele avhenger imidlertid av hva regjeringen til slutt bestemmer seg for. Spenningen er stor rundt utredningen Rambøll har gjort for Kunnskapsdepartementet, og som legges frem senere i dag.

NTNU har invitert til et møte om sin visjonsrapport et kvarter etter at utredningen legges frem.

Les også:

Studiestedene tar inn 50 prosent flere enn det er plass til

Det er blitt enda vanskeligere å komme inn på de heftigste teknologistudiene

Så lite ekstra lønn gir en mastergrad i IT-bransjen  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.