Det er blant konklusjonene i et forskningsprosjekt i regi av forskerne Trond Møretrø og Solveig Langsrud ved Nofima Mat på Ås.
Sølv
De har undersøkt hvorvidt skjærefjøler belagt med henholdsvis sølvioner, nanosølv, triklosan og et ukjent materiale kunne leve opp til leverandørenes påstander om bakteriehemmende effekt.
– Målet med dette er å undersøke om slike antibakterielle overflater kan bidra til å redusere såkalt kryss-smitte, en ganske viktig årsak til smitte med farlige bakterier, både på sykehus, innenfor matindustrien og hjemme hos folk. Den smitteveien ønsker man å bryte, og en løsning er kanskje egne antimikrobielle materialer, sier Langsrud til Teknisk Ukeblad.
Det skulle imidlertid vise seg vanskelig å få kontakt med produsentene av antibakterielle skjærefjøler for å få vite nærmere hva de ulike fjølene inneholder. Tester tidligere har vist en viss effekt, men gjerne under relativt urealistiske forhold.
Ingen virkning
Nofimas funn er dyster lesning for alle som hadde håpet å slippe å vaske underlaget mellom kyllingfileten og salaten. Testene ble utført både ved å tilføre bakterier, og ved å la en kyllingfilet ligge på brettene.
– Sølvionene viste ingen effekt i det hele tatt med organisk materiale, og ville derfor ikke fungert under matlaging. Hvis fjøla både er ren og fuktig, har sølvionene en viss effekt, men om fjøla tørker, vil bakteriene dø uansett. For nanosølv så vi ingen virkning på bakteriene – nanosølvbrettet er rett og slett ikke robust nok, sier Langsrud.
En viss effekt
Triklosan var det eneste av stoffene som hadde en viss merkbar effekt.
– Triklosan ser ut til å bidra til at bakteriene dør raskere når fjøla tørker, og kan også ha effekt når det er noe organisk materiale eller mange bakterier til stede. Triklosan-belegget har imidlertid ingen virkning når omgivelsene er fuktige, og tappes også for virkestoff ganske raskt, så det ser ikke ut som om det heller er løsningen, sier forskeren.
Resistensbyggende
Ulempen med triklosan er at det kan gjøre bakteriene resistente, også mot antibiotika. Det er i tillegg svært skadelig for livet i vannet, og er derfor på Klima- og forurensningsdirektoratets “verstingliste” over stoffer i forbrukerprodukter, sammen med blant annet bly, kvikksølv og krom.
Målet er derfor at bruken av triklosan skal reduseres til et minimum, og Klif-direktør Ellen Hambro anbefalte i fjor derfor å unngå tannkremen Colgate Total.
Forbudt
Triklosan blir forbudt i såkalte matkontaktmaterialer fra 1. november, opplyser seniorrådgiver Heidi Bugge i Mattilsynet.
– Produsenten av triklosan har rett og slett trukket søknaden om å bruke det som tilsetningsstoff i plast. Når det er sagt, er vi ikke spesielt lei oss for det – triklosan har lenge vært et kontroversielt stoff. Særlig gjelder det at bruken kan medføre resistens og kryssresistens, og det har også vært mye fokus på bruken av triklosan i kosmetikk, sier Bugge.
Anbefaler ikke
Nofima-forskerne mener den gammeldagse metoden fortsatt ser ut til å være best.
.png){kind=logo}
– Foreløpig ser det nok ikke ut til at vi kommer til å anbefale antibakterielle fjøler, verken til industri eller husholdninger. Man kommer nok ikke unna å vaske, ler Solveig Langsrud.
