Tolv av de største regionale nettselskapene i Norge, den såkalte R12-gruppen, foreslo nylig at det opprettes 10-20 såkalte distribusjonssystemoperatører (DSO) i Norge.
Disse skal få større fullmakter enn dagens regionalnettselskaper, ved å få ansvar for drift av regionalnettet og den overordnede nettstrukturen. Hensikten er å gi bedre nettinvesteringer og styrket beredskap.
Bakgrunnen for diskusjonen er at Olje- og energidepartementet (OED) har nedsatt et ekspertutvalg, ledet av Eivind Reiten, som skal vurdere hvordan kraftnettet bør organiseres i fremtiden.
Utvalget skal levere sitt innspill til Olje- og energidepartementet (OED) i april neste år.
Advarer mot samrøre
Avdelingsdirektør Ove Flataker i Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) elmarkedstilsyn mener det vil være riktig med strukturendringer i bransjen, men at det må gjøres på en måte som hindrer nettselskapene i å gi fordeler til egen konkurranseutsatt virksomhet.
– Dette er integrerte selskaper som i tillegg til nettdelen også har kraftproduksjon og andre interesser. Da kan det bli feil om de samtidig skal kunne gå inn å si til andre selskaper at de skal investere i den og den linjen eller bestemme hvem det er som skal få produsere og ikke. Nøytralitet overfor kraftleverandører, produsenter og andre nettselskaper må sikres på en forsvarlig måte hvis noen utvalgte nettselskap skal få et utvidet ansvar, sier Flataker til Teknisk Ukeblad.
– I dag er selskap med mer enn 100.000 kunder skilt ut nett- og kraftproduksjonen sin ut i forskjellige datterselskaper, noe loven krever. Er ikke det nok for å sikre nøytralitet?
– Nei, ikke nødvendigvis. Dette bør det ses nærmere på i det pågående arbeidet om den fremtidige strukturen i kraftnettet.
Nytt kraftnett i Oslo: – Det hadde vært lønnsomt selv om prisen hadde vært det dobbelte
Brudd på nøytralitetsplikten
– Men da er vel dette også et problem slik regelverket er i dag, allerede før man eventuelt gir de største regionale kraftselskapene mer makt gjennom en DSO-ordning?
– Ja, gjennom tilsyn har NVE avdekket flere brudd på nøytralitetsplikten. Hvis de skal få nye oppgaver, kan det bli mer problemer. Både på sluttbrukermarkedet, men også med hensyn til hvordan utbygging av nett bør prioriteres og hvilke kraftverk som skal gis tilgang til markedet.
– Ønsker dere fullstendig «unbundling», altså at det blir forbud mot at selskaper som eier kraftverk også kan eie kraftnett?
– Nei, ikke nødvendigvis. Men jeg ønsker å reise problemstillingen, uten å slå fast akkurat hvor grensen skal gå, sier Flataker.
Han understreker at det også kan være fordeler med at store regionale nettselskaper får mer ansvar, blant annet fordi de da ville kunne få en rolle som motkompetanse til Statnett.
Les også: Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer
NVE må avgjøre
Konsernsjef Ola Mørkved Rinnan i Eidsiva Energi, et av selskapene som har vært med i R12-gruppen, er enig med Flataker i at en DSO-ordning ikke skal innebære at store regionale nettselskaper skal kunne pålegge andre selskaper å investere.
– I de aller fleste tilfeller vil nettselskapene i en region være enige om hvilke investeringer som bør gjøres. I situasjoner hvor et selskap ikke er enig i DSO-ens syn, må det være NVE som avgjør saken. Det kan ikke være slik at et selskap skal kunne pålegge et annet å investere, sier han til Teknisk Ukeblad.
Om man skulle innført en ordning der DSOene kan tvinge andre til å investere, ville det ifølge Mørkved Rinnan kunne utfordre prinsippet om nøytralitet mellom nettselskaper og kraftselskaper slik at et krav om eiermessig skille mellom nett- og kraftselskaper kunne tvunget seg fram.
Og det ville ifølge Mørkved Rinnan absolutt ikke være ønskelig.
– Det ville ført til forvitring av verdier og være helt uaktuelt. Ordningen vi har i dag med et juridisk skille mellom datterselskaper med samme eier, er underlagt strenge regler, og bygger på prinsippet om armlengdes avstand, og bør ikke endres, sier han.
Les også:
Statnett tar i bruk komposittmaster for første gang
– Norge er et batteri uten tilkobling til Europas fornybarmotor
