Tidligere i høst sendte Statnett søknad til myndighetene om å få bruke reservegasskraftverket på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal til å forsyne gassprosesseringsanlegget Ormen Lange dersom det blir utfall av 420 kV-forbindelsen mellom Viklandet og Fræna.
Bakgrunnen er frykt for at Norge skal fremstå som en upålitelig gassleverandør.
Én linje
Ormen Lange er avhengig av én enkelt kraftlinje. Hvis 420 kV-linjen mellom Viklandet og Fræna faller ut, er det ikke mulig å levere strøm til anlegget, og det kobles automatisk fra nettet slik at gasseksporten stanser.
Hvis reservekraftverket på Nyhamna konsesjon lov å kjøre, vil det sammen med Istad Netts 132 kV-nett kunne dekke dagens forbruk på Ormen Lange.
Ved flere anledninger de siste årene har strømforsyningen blitt brutt. Det mest langvarige bruddet var under uværet Dagmar i romjulen 2011, da strømbruddet varte i tre døgn.
Les også: Forsinket kraftlinje truer Nyhamna-utvidelsen
NVE anbefaler dispensasjon
Statnett søkte om dispensasjonen kun fram til den nye kraftledningen Ørskog-Sogndal er satt i drift, etter planen i 2016.
Reservekraftverket på Nyhamna har fram til nå ikke hatt anledning til å gripe inn og sikre gasseksporten på denne måten.
I sin innstilling til saken anbefaler Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Olje- og energidepartementet (OED) å innvilge søknaden.
Samtidig understreker direktoratet at den svake forsyningssikkerheten for kraft til Ormen Lange ikke opphører med etableringen av ny kraftoverføring fra Sogndal til Orskog.
«Det er også usikkert hvilken rolle reservekraftverkene kan ha i en permanent løsning for sikker kraftforsyning», skriver NVE.
Videre konstaterer direktoratet at Shell og Statnett er i gang med utredninger av permanente tiltak som skal gjøre at en linje faller ut uten at driften forstyrres.
«NVE forutsetter at en eventuell dispensasjon for bruk av reservekraftverket ikke benyttes til å utsette beslutningen om å omsøke en permanent løsning», understreker direktoratet i sin anbefaling.
– Brudd på viktige prinsipper
Styreleder Ole Bjørn Alvestad i Industrikraft Møre er imidlertid svært kritisk til Statnetts søknad. Selskapet vil bygge gasskraftverk i Elnesvågen i Fræna kommune.
Kraftverket skal ligge i tilknytning til bedriften Hustadmarmor, og kun ti kilometer fra ilandføringsstedet for gass fra Ormen Lange på Nyhamna.
.png){kind=logo}
En utvidet dispensasjon vil ifølge Alvestad være i strid med premissene for etableringen av reservekraftverket og det vil medføre at Statnett som systemansvarlig får en rolle som bryter med det grunnleggende kravet til systemansvarliges, altså Statnetts, uavhengighet til produksjon og omsetning av kraft.
Han viser i et brev til OED til at premissene for reservekraftverkets konsesjon var at det skulle brukes for å hindre at strømmen går som følge av den svært anstrengte forsyningssituasjonen i Møre og Romsdal.
Utvidelsen av Nyhamna-anlegget på grunn av beslutning om utbygging av Aasta Hansteen-feltet og Polarled (se faktaboks) medfører at fremtidige utfall av krafttilførselen vil ha enda større konsekvenser for gasseksporten til Storbritannia enn tidligere, understreker han.
Må skåne markedet
Alvestad viser til en Stortingsmelding om forsyningssikkerhet for strøm fra 2003/2004, som slår fast at mobil eller fast reservekapasitet ikke skal inngå som en del av den ordinære produksjonskapasiteten i Norge.
«Slike reserver skal kun være tilgjengelige for den systemansvarlige i en svært anstrengt kraftsituasjon, og vil på denne måten være utenfor det ordinære markedet», heter det i meldingen.
Videre skal NVE ved etablering av reservekapasitet legge stramme rammer for markedet, «slik at virkemidlet virker som et reelt tiltak i en svært anstrengt kraftsituasjon og at investeringsbeslutningene til aktørene i markedet påvirkes minst mulig negativt».
– Underminerer elproduksjonen
Alvestad viser til at det er et grunnleggende krav i energilovgivningen at nettmonopolet skal være uavhengig fra produksjon og omsetning.
Han mener det er de ulike aktørene i kraftmarkedet, og ikke systemansvarlig, sin oppgave å sørge for at det er tilstrekkelig produksjonskapasitet til å dekke etterspørselen etter elektrisitet og sørge for utbygging av ny produksjon.
En utvidelse av dispensasjonen vil ifølge Alvestad «underminere satsningen på og utviklingen av ny elektrisitetsproduksjon i regionen».
– Urettferdig fordeling
Styrelederen mener dessuten at en dispensasjon vil innebære at «reservekraftverket i realiteten fremstår som et kundespesifikt reserveaggregat for Nyhamna».
En fordeling av kostnadene for reservekraftverket over sentralnettstariffen forsvares i dag av at tiltaket er nødvendig for at Statnett skal kunne opprettholde den momentane forsyningssikkerheten.
Men om verket skal brukes som backup for gassprossesseringsanlegget på Nyhamna, er det ifølge Alvestad vanskelig å se at kostnadsfordelingen kan forsvares.
«En slik fordeling vil i praksis innebære at det er landets nettbrukere som betaler Nyhamnas reservestrøm – både med hensyn til investering og drift. IKM mener denne kostnaden bør bæres av brukeren av reservekraftverket», skriver Alvestad.
– Blander kortene
Han viser også til at driftsoperatøren på Ormen Lange, Shell, hele tiden har argumentert for at forsyningssikkerheten til Nyhamna er tilfredsstillende og at de derfor har avslått å betale anleggsbidrag for at Statnett kan bygge en ny linje og gi tosidig innmating.
Overfor Teknisk Ukeblad påpeker han at det er et økende kraftunderskudd i regionen, og mener det gir behov for å etablere ny produksjon.
– Det som etterspørres kan kjøpes i markedet, av et nytt gasskraftverk i Elnesvågen. Vi er derfor forundret over at Statnett som systemansvarlig vil levere den. Det er ikke i tråd med det grunnleggende skillet mellom nettmonopolet og kraftproduksjon, sier Alvestad.
Ingen kommentar
– Men er dette egentlig så veldig alvorlig, så lenge det kun er snakk om en dispensasjon fram til 2016?
– Isolert sett for IKMs interesser er det viktigste at reservekraftverket ikke blir en permanent løsning med brudd på de opprinnelige forutsetningene. Uavhengig av dette reiser dispensasjonssøknaden viktige prinsipielle spørsmål,.
Statnett opplyser til Teknisk Ukeblad at de ikke ønsker å kommentere saken siden den er hos behandling hos myndighetene.
Det er Olje- og energidepartementet som avgjør saken. Både Høyre, Frp og Venstre har overfor Teknisk Ukeblad tidligere sagt at de er tilhengere av å la Ormen Lange bruke gasskraftverket som backup. Frp har til og med kalt det «molbopolitikk» å ikke gjøre det.
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om hva Olje- og energidepartementet mener om saken, svarer kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isachsen:
- Vi har mottatt innstillingen fra NVE. OED har for tiden søknaden fra Statnett og innstillingen fra NVE på høring på vanlig måte. Departementet vil etter høringen fatte vedtak i saken.
Les også:
To av tre prestisjeprosjekter for CO2-lagring er mislykket
