Statens kartverk vil ved hjelp av blant annet laserskanning lage en detaljert høydemodell for hele Norge, slik Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt (se faktaboks).
Dette skal koste om lag 300 millioner kroner, og Kartverket har fått Vista Analyse til å gjøre en nytte-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell. Analysen er begrenset til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) skredarbeid og kommunenes nytte av modellen.
Vista understreker i sin rapport at det er mange andre typer bruk av høydedataene som kan utløse stor nytte for samfunnet, men mener det er sannsynlig at NVEs skredarbeid og kommunene som vil ha størst nytte av dataene.
Reduserer skade
Bedre høydedata gir kommunene, utbyggere og andre en bedre oversikt over hvilke områder som kan være utsatt for skred og flom, og det blir lettere å sette inn skadereduserende tiltak.
Mer presise data kan dessuten føre til at områder som tidligere var sperret eller begrenset for menneskelig aktivitet kan bli frigitt fordi de ikke lenger ansees som farlige.
Ifølge rapporten var gjennomsnittlig, årlig utbetaling av erstatning for skader fra flom og skred på bygninger og løsøre som er brannforsikret, samt erstatning for skader på objekter som private arealer, veier og annen privat infrastruktur som ikke kan forsikres cirka 205 millioner 2013-kroner per år i perioden 1980–2010.
Dette omfatter ikke skader på offentlig infrastruktur og statlige bygg. Dersom bedre høydedata effektiviserer tiltakene mot flom og skred, vil disse beløpene gå ned og utløse gevinst for samfunnet.
Les også: Gratis kartdata lar deg 3D-printe et lite stykke Norge
Vanskelig regnestykke
Det er ifølge Vista «nærmest umulig» å prøve å anslå hvor mye bedre høydedata kan bidra til å redusere risikoen for skader og død som følge av skred og flom.
Men om bedre høydedata ga en reduksjon på 7,5 prosent i skadekostnadene og sannsynligheten knyttet til for tidlig død, og det holdt seg på det nivået i 40 år framover, ville nåverdien av reduserte materielle skader og redusert dødsrisiko være vel 330 millioner kroner, ifølge rapporten.
Det ville altså være omtrent det samme som kostnaden ved å lage høydemodellen.
Ifølge rapporten er det imidlertid vanskelig å vurdere om dette er et realistisk anslag.
Har allerede bedre data
I en kommentar til et første utkast av rapporten kom seniorrådgiver Ivar Aanerød i Kommunal- og moderniseringsdepartementet med et innspill der han mente at nytte-kostnadsvurderingen ble avgrenset på en uheldig måte som førte til unødvendig dårlig nytte/kostnadsbrøk for kommunene.
I et svar til Kartverket, som Teknisk Ukeblad har sett, avviser Vista at gevinstene ved høydemodellen ble undervurdert.
«Vår vurdering er heller at vi kanskje står i fare for å overvurdere dem. Dette er knyttet til at mange (antakelig de fleste?) større kommuner allerede har minst like nøyaktige høydedata i alle fall for bebygde områder av kommunen enn det den nasjonale høydemodellen vil gi. Gevinstene er således hovedsaklig knyttet til mindre kommuner og grisgrendte områder i større kommuner hvor man ikke har så nøyaktige data, som f.eks. i Tromsø», skriver Vista.
Les også: Her kan du zoome inn på hver eneste vindmølle i USA
Må kurses
De Vista snakket med, fremhevet bruken av den nye høydemodellen innenfor arealplanleggingen som det viktigste bruksområdet.
«Dette skyldes bl.a. at en innenfor bygg og infrastruktur (herunder bl.a. flomsikringstiltak) allerede har detaljerte høydedata, og/eller at man er usikre på om den nye høydemodellen vil gi tilstrekkelig nøyaktige data», skriver Vista.
Konsulentselskapet understreker også at kommunene faktisk må ta de nye dataene i bruk, noe som i mange tilfeller krever investeringer og kursing
«Kommunene vi har snakket med har vært helt klare på at den største gevinsten ved dataene ligger i reduserte skader fra naturkatastrofer», skriver Vista.
Etter innspillene fra Kartverket nyanserte Vista likevel omtalen av nytten på enkelte punkter for at «de ulike hensynene» skuille bli «tilstrekkelig ivaretatt».
– Stor nytte for mange
Avdelingsdirektør for Kartverkets formidlingstjeneste, Erland Røed, understreker at det er helt naturlig med diskusjoner mellom konsulenten og oppdragsgiveren underveis i slike analyser.
– Sitatet det henvises til er hentet fra dialog på e-post mellom Kartverkets prosjektleder og konsulenten vedrørende et første utkast til rapporten. Oppdragsgiver kan som regel det aktuelle temaet best, og begge parter har behov for dialog for å klargjøre faglig viktige problemstillinger og fjerne eventuelle misforståelser, påpeker Røed overfor Teknisk Ukeblad.
Han understreker at rapporten slår fast at en rekke offentlige etater og andre vil ha stor nytte av en detaljert nasjonal høydemodell, og at gevinstpotensialet for reduserte skader og tap av liv fra flom og skred er betydelig.
Han legger også vekt på at rapportens konkluderer med at det er en rekke andre gevinster ved høydemodellen som ikke er analysert, og at gevinstene ved høydemodellen vil komme store deler av befolkningen til gode.
Les også:
Dette er Google Maps i samarbeid med Lego
Politiet betaler for splitter nye kart, men får dem ikke ut til distriktene
