Tirsdag underskrev kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) en avtale med lærerorganisasjonene og kommunenes organisasjon KS der staten tar en større del av utgiftene når lærere skal styrke sin faglige kompetanse.
– Jeg er veldig glad for at KS anbefaler kommunene å benytte dette tilbudet, og at lærerorganisasjonene gjør det samme, sier Kristin Halvorsen.
Forventninger
Lærerorganisasjonene har sluttet seg til den nye avtalen:
– Utdanningsforbundet har klare forventninger til at flere lærere får en reell mulighet til videreutdanning og at den nye avtalen gjør at KS og flere kommuner og fylkeskommuner følger opp sine forpliktelser, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. Sammen med lederne i de øvrige lærerorganisasjonene skrev hun under avtalen tirsdag.
– Vi mener kompetanseutvikling både skal være en rett og en plikt for alle lærere. Når både staten og lærerne gir et større bidrag, må nå flere arbeidsgivere følge opp sine forpliktelser og gi lærerne denne muligheten til skikkelig kompetanseutvikling, sier Bjerkestrand.
Ny kostnadsfordeling
Avtalen legger opp til en annen kostnadsfordeling enn tidligere. Fra neste år skal Staten dekke 50 prosent av kostnadene til vikarbruk mot tidligere 40 prosent. Lærernes andel øker fra 20 til 25 prosent mens kommunenes andel reduseres fra 40 til 25 prosent.
Kristin Halvorsen sier at mange lærere som har søkt mer utdanning de senere årene, ikke har fått plass fordi kommunene ikke har prioritert ressurser til dette. Nå håper og forventer hun at den nye fordelingen av vikarkostnadene fører til at flere kommuner sikrer plass for lærerne sine på kompetansegivende kurs.
– Nå vil vi gjøre avtalen kjent for alle landets ordfører og rådmenn slik at kommunene blir oppmerksomme på at dette er en veldig gunstig ordning. De fleste kommuner trenger å få økt kompetansen blant lærerne, sier kunnskapsministeren.
Kritisk
Venstreleder Trine Skei Grande er kritisk til at lærerne skal bidra med mer til egen utdanning.
– Jeg mener at staten burde bidratt med mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av regningen over på lærerne. Her mener jeg Kristin Halvorsen er gnien, sier Skei Grande. Hun mener statens andel burde opp i 60 prosent av vikarkostnadene.
1.700 lærere
Med det nye opplegget legges det opp til at 1.700 lærere årlig skal få videre- og etterutdanning. Avtalen gjelder i tre år fra høsten 2012.
– Jeg håper det blir så populært blant kommunene å benytte dette opplegget at vi kan utvide tilbudet ut over 1.700 i året, sier Kristin Halvorsen.
Det heter i avtalen at videreutdanningen skal rettes mot fag og områder som det er særlig behov for å styrke. Blant de prioriterte fagene er norsk/samisk, matematikk, engelsk og yrkesfaglig utdanningsprogram.
Til denne avtalen sammen med utgiftene til rektorutdanning og opplegget for økt gjennomføring av videregående utdanning er det satt av 400 millioner kroner i statsbudsjettet
