SARPSBORG: Administrerende direktør Per A Sørlie i Borregaard fortalte i går finansminister Siv Jensen at støtten fra Innovasjon Norge var avgjørende for at en ny lovende teknologi forlater laboratoriet og blir nå utprøvd i et demoanlegg.
– Det tøffeste er å kommersialisere. Det er veldig positivt med støtte til pilotanlegg. Det er en del flere parametere myndighetene kan skru på for å gjøre støtten til brukerstyrt forskning enda bedre, sa Sørlie til en ivrig lyttende finansminister.
Bali og sukker
Hun ble vist rundt på demoanlegget for Borregaards patenterte teknologi, kalt BALI (Borregaard Advanced Lignin).
Borregaard lager grønne kjemikalier og sukker basert på biomasse fra trevirke, landbruks- og skogsavfall.
I korte trekk går det ut på å produsere etanol og ligning i samme prosess. Lignin er et produkt Borregaard utnytter og kan lage en rekke andre produkter og tilsetningsstoffer av.
Les også: Dette er Norges smarteste industribedrift
Viktig støtte
Innovasjon Norge ga 58 millioner kroner i investeringsstøtte fra Miljøteknologiordning i 2012.
Norges forskningsråd har støttet prosjektet med 19 millioner kroner. I tillegg har pilotanlegget fått 35 EU-millioner.
Finansminister Siv Jensen ville ikke lekke fra statsbudsjettet som legges fram 8. oktober, men sa at Borregaard-eksempelet er i tråd med det regjeringen ønsker mer av.
Finansministeren syntes det var nyttig å komme ut og se hva offentlige penger kan utløse av reell forskning og produktutvikling.
Opp fra kontorstolen
– Dette gir masse motivasjon for en som til daglig sitter på kontoret med makroøkonomi. Her ser vi at virkemidlene fungerer. Jeg håper at denne type innovasjon kan være en inspirasjon for andre bedrifter også, sier Siv Jensen til Teknisk Ukeblad.
– Vil regjeringen øke bevilgningene slik at flere teknologier kan prøves ut i pilotprosjekter og demoanlegg?
– Du får ikke en finansminister til å lekke fra statsbudsjettet. Det får du ikke svar på før 8. oktober, sier Jensen til TU.
Les også: Koker trær på 1500 grader for å lage flydrivstoff
Innovasjonstakt
Borregaard-sjefen var glad finansministeren tok seg tid til å se i praksis hva industrien får til av produktivitetsøkning ved å gjøre ting smartere og hvordan det må forskes og utvikles for å sikre industrien i Norge også framover.
Borregaard bruker hvert år fire prosent av omsetningen på forskning og utvikling. Men det er ikke det tallet som er viktig, men hva bedriften får igjen i form av nye produkter og verdiskaping.
– Derfor ser vi heller på hvilke produkter har vi i dag som vi ikke hadde for fem år siden. Det er mer nyttig å måle innovasjonstakten, sier Sørlie.
Smart - smartere - smartest
I april ble Borregaard kåret til Norges smarteste industribedrift i en kåring arrangert av Norsk Industri og Siemens. Blant de smarte og produktivitetsøkende tiltak var å slå sammen 15 kontrollrom til ett.
Konsernsjef Anne Marit Panengstuen i Siemens synes Borregaard med sine effektiviseringstiltak demonstrerer hvordan norsk industri ikke bare kan overleve, men trives og vokse.
– Vi vil sammen med Norsk Industri også i 2015 kåre Norges smarteste industribedrift. Vi vet at det skjer mye ute i industrien. Det vil vi få fram i lyset, sier Panengstuen.
Les også: Her skal trærne bli diesel
9 oljefond
Siemens legger ikke skjul på at de har mye å tilføre industribedrifter som vi øke produktivitet og få opp effektiviteten.
Panengstuen tar fram en plansje som viser at produktivitetsveksten flater ut mellom 2005 og 2012. Dersom denne slake kurven fortsetter, vil norsk økonomi få problemer dersom velferden skal opprettholdes.
– Hadde vi fått til en produktivitetsvekst som i perioden 1990 til 2005 fra i dag og til 2060, ville forskjellen på dagens utvikling og en slik historisk vekst utgjort 45.000 milliarder kroner, eller tilsvarende ni oljefond, sier Panengstuen.
– Dette er søt musikk i mine ører, sier Siv Jensen.
– Regjeringen har fokus på både innovasjon og effektivitet. Det jeg hører Borregaard og Siemens holder på med, er helt i tråd med det vi ønsker å oppnå, sier finansministeren.
Industri 4.0
Panengstuen mener selvsagt at Siemens kan hjelpe industrien. Siemens har lansert det de kaller Industri 4.0.
I korte trekk går det ut på å digitalisere enda mer og integrere de digitale systemene i maskin-til-maskin-kommunikasjon.
– Vi bygger inn flere og flere sensorer i produkter. Kan vi hente ut mer informasjon i sanntid og bearbeide og utnytte den, er det veldig mye å hente, sier Panengstuen.
Digital testing
Virtuell testing av produkter har hun stor tro på.
– Det er veldig stor gevinst i å teste ut produkter i en digital, virtuell verden framfor å bygge produktet, teste, tilbake til tegnebordet, bygge og teste igjen. Økende grad av virtuell testing vil bety store kostnadsbesparelser, sier Panengstuen.
Les også:
Nå vil de reise en ny type treindustri i Follums ruiner
