Fredag vedtas et lovforslag som drastisk forandrer opptakskravene til ingeniørutdanningene i Norge.
Lovforslaget gjør det mulig for elever med fagbrev å begynne rett på ingeniørutdanningen.
– Alle her er enige i at det er en spinnvill idé. Vi kommer ikke til å ta hensyn til loven hvis den blir vedtatt, og vi vil fortsette med y-veien. Alt annet ville vært slemt gjort mot studentene, sier Arvid Siqveland, dekan ved fakultet for teknologi, Høgskolen i Buskerud.
Siqveland presiserer at lovforslaget har vært opp til diskusjon blant flere. Ifølge ham er både Norsk Matematikkråd og Norsk teknologiråd sterkt imot lovforslaget.
Les også: 5 av 10 skoler mangler en plan for å heve realfagkompetansen
50 prosent frafall
Det er flertallet (Ap, SV, Sp) i Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen som støtter lovforslaget. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at lovforslaget vil kreve særskilte ressurser til institusjonene og eventuelt særskilte opptaksprosesser.
Ifølge Thor Andersen i Nito Skole er elever med fagbrev ikke forberedt på et utdanningsløp på ingeniørutdanningen som ikke er tilrettelagt.
– Elever på yrkesfaglige program har kun praktisk matematikk tre timer i uka på vg1, ikke teoretisk matematikk. Det er ikke rettferdig ovenfor disse elevene å gi dem plass på ingeniørutdanningen. Det er allerede femti prosent frafall på denne utdanningen, hvordan vil tallene se ut for denne gruppen? De med fagbrev har høy faglig kompetanse, men de har ikke tilstrekkelig teoretisk kompetanse i matematikk og fysikk til å gå rett inn i et ingeniørstudie som ikke er tilpasset denne gruppens bakgrunn som y-veien, sier Andersen.
Les også: En av tre klarer ikke enkel matte
Y-Veien for de med fagbrev
I dag er det strenge opptakskrav i matematikk og fysikk for ingeniørutdanningen for elever som har gått på allmenn videregående. De som har et fagbrev innenfor teknologifag kan også begynne på ingeniørutdanningen, men de må føye seg under de strenge opptakskravene og ta igjen manglende mattekunnskaper mer rekke ekstra sommerkurs.
Dette utdanningsløpet heter y-veien. Ifølge den nyeste stortingsmeldingen om yrkesfag skal y-veien bli tilgjengelig ved flere utdanningsteder.
KUF-komiteen åpner for at man beholder y-veien, men også for at de som har fagbrev søker seg rett inn på ingeniørutdanningen på lik linje med alle andre.
Les også: To års utdanning gir 240.000 kroner mer i årslønn
Høyt frafall allerede
Dekan Arvid Siqveland ved HiB sier at det allerede er høyt frafall blant ingeniørstudentene som starter med y-veien.
– Vi startet med y-veien i fjor og opplevde rekordfrafall blant ingeniørstudentene på andre året. Nesten halvparten av ingeniørstudentene med et fagbrev sluttet. Derfor mener vi at det er viktig med oppfølging og ekstra kurs på y-veistudenter, ikke bare på det første året, men også på det andre året, sier han.
Siqveland sier at y-veien er et godt tilbud for de med fagbrev, men for å lykkes må studentene jobbe veldig mye med matematikk. Høgskolen i Buskerud har i tillegg hatt en fireårig bachelor sammen med næringslivet i Drammen. Studentene med fagbrev kunne være i jobb 50 prosent og studere 75 prosent ved høgskolen.
Les også: Disse fagene stryker teknologene i
Vil rasere ingeniørutdanningen
Nito-studentene mener lovforslaget vil rasere ingeniørutdanningen. Påtroppende leder Steinar Pedersen sier at y-veien er et godt tilbud til studentene og at man heller bør bruke flere ressurser på det.
– Hvorfor vil de vedta dette lovforslaget når det er allerede finnes en god måte å ta inn studenter med fagbrev på ingeniørutdanninger? Det vil gi høgskoler og universiteter store utfordringer og gjøre y-veien helt meningsløs, sier Pedersen.
Han håper at stortingspolitikerne vil forkaste forslaget.
– SSBs rapport om gjennomstrømning i høyere utdanning fra 2012, viser at kun 65 prosent har fullført den treårige ingeniørutdanningen i løpet av fem år etter studiestart. Dette er studenter som har fordypning i matematikk fra videregående skole, sier Pedersen.
Pedersen sier at konsekvensen av å ta opp studenter uten spesiell studiekompetanse til ordinær ingeniørutdanning, vil være økt frafall og bli kostnadskrevende for studenter og samfunnet.
Les også: Her vil norske teknologi-studenter helst jobbe
Fortsetter med y-veien uansett
Rein Terje Thorstensen er leder ved institutt for ingeniørvitenskap ved Universitet i Agder. Han sier at universitet kommer ikke til å ta hensyn til lovforslaget hvis det blir vedtatt.
– Vi kommer til følge y-veien og uansett tilby de ekstra mattekursene på sommeren og gjennom hele studieåret. Lovforslaget må jo være et arbeidsuhell hos stortingspolitikere, sier Thorstensen.
Han har hatt svært positive erfaringer med y-veien, men også har opplevd frafall blant ingeniørstudentene med et fagbrev.
– De beste ingeniørstudentene kommer fra y-veien. De er en berikelse for skolen og samfunnet. Men så er det også mange som faller fra på veien hvis de ikke har klart å henge med når det gjelder matematikk og andre ingeniørfag, sier han.
Viktig å sette i sammenheng
Stine Renate Håheim, saksordfører i KUF-komiteen, sier at det er viktig å se dette forslaget i en sammenheng med Stortingsmelding nummer 20 som innebærer en rekke forandringer for yrkesfag.
Hun sier lovforslaget utvider mulighetene for kandidater med fagbrev, særlig siden arbeidslivet etterspør ingeniører med både praktisk og teoretisk kompetanse.
– Erfaringene med y-veien er gode, og vi er derfor positive til at det åpnes for flere veier fra yrkesfaglig utdanning til høyere utdanning. På områder hvor det åpnes opp for overgang fra yrkesfaglig utdanningsprogram til høyere utdanning, kommer kandidaten ofte fra et svært kunnskapsintensivt verdensledende miljø.
I tillegg satses det mer på større fleksibilitet i yrkesfagutdanningen.
– Eksempelvis kan elever på yrkesfag som vet at de vil ta høyere utdanning, ta fag fra Vg3 påbygg tidligere i løpet. Dette betyr at man for eksempel kan ta mer matte i Vg2 og dermed bli bedre forberedt til videre studier. Vi innfører også en rett til Vg3 påbygg etter fullført fagbrev.
Mer prestisje til yrkesfagene
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen håper å signalisere at yrkesfagutdanningen også kan være en vei til høyere utdanning.
Håheim sier det er gledelig å se at flere studiesteder signaliserer at de ønsker tilrettelagte opplegg.
– Vi mener at institusjonene bør søke å gi studentene ved de ordinære ingeniørutdanningene undervisning som tar utgangspunkt i at studentenes kompetanse er ulik og mer mangfoldig enn tidligere. Vi skriver i våre merknader at vi vil følge utviklingen tett, slik at vi på best mulig måte sikrer en kvalitativ god videreutvikling av ingeniørutdanningene.
Les også:
Disse kvalitetene leter hodejegerne etter
