En ny metode har reddet store deler av laksenæringen fra lakselusa. Samtidig reduseres forbruket av lusegift.
To ganger tidligere har moderne farmasi fjernet lusa fra norske laksemærer. Men det plagsomme lille krepsdyret har brukt naturens overlevelsesmekanisme for å slå tilbake mot moderne vitenskap.
Det har utviklet resistens.
.png)
Nervegift
I ti år tok et velprøvd middel knekken på de uønskede skapningene. Pyretroid er både billig og effektivt, og selv om det har noen ukers nedbrytningstid er plantegiften lite farlig for virveldyr. Men i 2007 var det slutt.
Lakselusa hadde utviklet resistens, noe som ble åpenbart på høsten året etter. 2009 ble et tøft år for oppdretterne i Midt-Norge.
Medisinen mot problemet var å gå tilbake til Salmosan, som er et organofosfat, en velkjent nervegift. Det hadde vært et virksomt middel frem til slutten av 90-tallet, men da var lusa blitt resistent.
Over ti år etter var lusa blitt følsom igjen, men denne gangen varte det ikke lenge. Etter to, tre behandlinger var effekten borte, og så sto næringen ubevæpnet tilbake.
Gresshoppeforskning
Biolog Baard Johannessen jobbet med bekjempelse av gresshopper i Afrika på 90-tallet, og så at det ble brukt enorme mengder med insektgift som var skadelig for mennesker, dyr og miljø. Det gav opphav til idéen om å kombinere ulike insektmidler for å skreddersy effekten på gresshoppene med minst mulig bruk av gift.
Samtidig ville han bruke giftstoffer som ble raskt nedbrutt i naturen. Forskningen hans viste at pyretroider ble svært effektive ved å bruke en minimal dose med organofosfater. Siden organofosfatet ble hurtig nedbrutt, ville kombinasjonseffekten også være kortvarig.
Kunnskapen om giftstoffers virkning på gresshopper tok Johannessen med seg til Norge, for å se om han klarte å bekjempe lakselus. I 2007 patenterte han metoden, som han hadde brukt mye tid på å raffinere.
Lager akvarium
Metoden går ut på å trekke opp nota, som kan ha en omkrets på 160 meter og en dybde på opptil 50 meter.
Når den er trukket opp til rundt ti meter trekkes en presenning under slik at det hele blir som et akvarium på mellom 20 og 30 000 m 3.
For at fisken, som nå står så tett at det er rundt 30 kg per m 3, skal overleve, må det tilføres oksygen.
Doserer gradvis
Behandlingen begynner med å tilsette organofosfat i lav dose i løpet av fem til ti minutter. Dosen er bare fem prosent av hva man brukte tidligere, og det tåler lusa godt.
Den blir bare litt irritert, men det er nok til å hemme en del enzymer i organismen. Etter ca. 25 minutter doseres så en vanlig dose Pyretroid inn i mæren og det får stå en halv time.
Denne behandlingen kan gi lusa et sjokk, men etter et døgn ser den tilsynelatende helt OK ut.
Men bare tilsynelatende, for lusehelsa har fått en knekk og nå begynner de å dø. I løpet av en måned er de glade laksene friske som fisker.
Billigere
Den nye metoden har reddet mange laks, og redusert forbruket av lusegift. Selv om oppdretterne betaler litt til Johannesen, sparer de penger på behandlingen.
– Jeg tror det er mulig å halvere dosen med Pyretroid og oppnå den samme effekten. Det vil redusere kostnadene og utslippene av lusegift ytterligere. Kostnaden på lakselusmidlene er relativt liten i forhold til lakseverdien, som kan komme opp i 20 millioner kroner i en slik mær, sier Johannesen.
– Det er ingen tvil om at kombinasjonsmetoden til Johannessen har spart næringen for enorme verdier. Alternativet hadde vært å slakte laksen mye tidligere, og blitt pålagt lange opphold i produksjonen. Det er også et alternativ å bruke hydrogenperoksid, men det stresser fisken og koster veldig mye, sier produksjonskontroller i Sjøtroll Havbruk AS, Kenneth Samland.
Ingen garanti for fremtiden
– Foreløpig her vi ikke sett noen tegn til resistens mot den nye metoden, men erfaringsmessig vet vi at organismer, slik som lakselusa, vil utvikle resistens mot alle typer kjemisk behandling over tid. Vi får bare håpe at vi snakker om lang tid, sier Johannessen.
