Hva da?
Jo, både å fly raskere enn lydens hastighet og deretter lande vertikalt.
Den første overlydsflygingen med F-35B, som er STOVL-versjonen av kampflyet («short takeoff/vertical landing») fant sted sist torsdag.
Framskritt
Produsenten Lockheed Martin og Joint Strike Fighter-programmet har lenge vært på defensiven politisk som følge av kostnadsøkninger og forsinkelser.
Da er det greit å ta med seg at utviklingen av den sofistikerte teknologien faktisk går framover.
I juni har F-35 brutt to nye milepæler: Først med hangarskipvarianten F-35C, med større vinger og forsterket understell, som gjennomførte en vellykket jomfrutur. Deretter altså med B-versjonen som for første gang brøt lydmuren. Flyet landet vertikalt for første gang i mars i år.
– Dette er første gang i historien at vi i ett og samme fly har både STOVL-, supersonisk- og stealthkapasitet, sier programdirektør Bob Price i Lockheed Martin i en pressemelding.
Slår 60-tallsfly
Fullstendig supersonisk i ordets rette forstand er ikke flyet før det nærmer seg toppfarten 1,6 M. Den videre testingen vil gradvis ta flyet opp til denne hastigheten, varsler Lockheed Martin.
Allerede nå er altså F-35B kapabelt til større hastighet enn flyet det er ment å erstatte, altså Harrier. Det vil si AV-8B for amerikanernes del og GR. 7, GR. 9 og Sea Harrier for britene og italienerne.
Harrier er som kjent også i stand til å lande vertikalt, mens toppfarten er 0,89 M. Nå skal det sies at den originale Harrieren ble operativt allerede på 1960-tallet.
Tredje i overlydshastighet
Overlydsflygingen med F-35B foregikk over Atlanterhavet i nærheten av marineflybasen Patuxent River som ligger ved Chesapeake Bay-estuariet i Maryland på USAs østkyst.
Dette var den trettiende flyturen med flyet som i testfasen heter BF-2. Piloten Matt Kelly klatret opp til 30 000 fots høyde og akselererte til Mach 1,07.
To andre F-35-fly har fra før fløyet i overlydshastighet. Dette er to A-versjoner som Norge har planer om å anskaffe.
