Magnetisk Resonans (MR), har vært en velsignelse for medisinen.
Teknologien, som baserer seg på kraftige magnetfelt og radiobølger, har gjort det mulig å se inn i bløtvev på en måte røntgen ikke klarer.
På Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus jobbes det nå med en helt ny metode for å fastslå hvilken effekt tumorhemmende kreftmedisin har på svulster allerede etter et døgn med behandling.
I dag kan det ta flere måneder før man med sikkerhet kan si om behandlingen virker. Det er lenge for pasienter med forventet levetid på 1–2 år.
Metoden er allerede brukt på 30 pasienter med aggressiv hjernekreft og de pasientene som hadde effekt av behandlingen, levde i gjennomsnitt et halvt år lenger enn pasienter som ikke hadde effekt av behandlingen.
Les også: Norsk kreftvaksine forlenger livet til pasientene
Dobbel MR-video
Vanlig MR gir et øyeblikksbilde i form av et snitt gjennom en kroppsdel. Det er også mulig å ta en slags videosekvens ved å ta en serie av disse MR-bildene med under et sekunds mellomrom.
Det er spesielt nyttig ved hjernekreft og slag når man bruker et kontrastmiddel fordi man ser hvordan kontrastmiddelet sprer seg i blodsystemet.
– Kreftsvulster har mange og store blodårer som gjør metoden velegnet. I tillegg til å ta en bildeserie av svulsten er det også mulig å ta to slike serier samtidig hvor bildeseriene tas med litt forskjellig følsomhet for kontrastmiddelet. Det gir oss to litt ulike signalendringer på MR-bildene. Dette er en kjent teknikk, men vi oppdaget at disse kurvene ikke er så like som man tidligere har tatt for gitt. Til nå har man trodd at de bare var atskilt i amplitude, men da vi studerte dem nærmere, viste de en liten tidsforskyvning også, sier forsker Kyrre Eeg Emblem. Han og professor Atle Bjørnerud er begge fysikere på Oslo universitetssykehus og står bak den nye metoden som er publisert i tidsskriftet Nature Medicine.
Les også: Hvert sekund produserer et menneske 17 millioner nye celler
Matematisk løsning
I begynnelsen skjønte ikke Emblem og de andre forskerne hva denne tidsforskyvningen kom av.
Løsningen var å lage en matematisk modell av blodåresystemet i hjernen og bruke den til å gjenskape resultatene de hadde sett.
Det hjalp dem til å forstå at metoden kan si hva slags blodårer som finnes i bildet i form av arterier, vener og kapillærårer.
I tillegg kunne de vise matematisk hvordan svulstens oksygenforbruk varierte med tidsforskjellen i kurvene de observerte.
Les også: Fysikere vil filme atomer
Åretyper og oksygen
– Kunnskap om åretyper og oksygenforbruk i en hjernesvulst kan gi oss viktig informasjon om hvordan svulsten reagerer på behandling. Vår metode gir i tillegg denne informasjonen så tidlig som en dag etter start av medikamentell behandling. Det betyr at vi raskt kan finne den meste effektive behandlingen. Siden kreftbehandlingen ofte har bivirkninger, er det også viktig å finne de pasientene som ikke har effekt av behandlingen og kun opplever ubehagelige bivirkninger, sier Emblem.
Han understreker at dette ikke først og fremst er en teknologi for å helbrede kreftpasienter, men til å forstå sykdomsforløpet og behandlingsrespons i terminalt syke og forhåpentligvis gi dem bedre livskvalitet i den tiden de har igjen.
Les også:
Vil kurere kreft med partikkelstråler i Norge
