Når og dersom Forsvarets seks ubåter i Ula-klassen skal erstattes om ti år, vil etterkommeren være enten fransk eller tysk.
Det er klart etter at Forsvardepartementet nå har sjaltet ut fire av seks konkurrenter og bestemt seg for å gå videre med Direction des Constructions Navales Services (DCNS) fra Frankrike og thyssenkrupp Marine Systems (TKMS) fra Tyskland.
- Ferdigskrog, missiler og luftuavhengig framdrift: Dette er kravene til Norges nye ubåt
Store land og verft
Departementet skriver i en pressemelding at det er økonomiske, industrielle og militærfaglige vurderinger som ligger bak beslutningen.
DCNS og TKMS er de to største ubåtprodusentene i Vest-Europa, med lang erfaring og stor industriell kapasitet.
– Frankrike og Tyskland er blant de største nasjonene i Europa. Et ubåtsamarbeid med en av disse vil sikre at Norge får de ubåtene som vi trenger, samtidig som vi bidrar til «Smart Defence» og et mer effektivt materiellsamarbeid i Nato, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i meldingen.
Beslutningen medfører samtidig at fire verft ikke lenger er å regne som leverandørkandidater.
Dette er Fincantieri fra Italia, Navantia fra Spania, Daewoo Shipbuilding & Marine Engeneering fra Sør-Korea og Saab Kockums fra Sverige.
Ny nedtur
Dermed er Saab nok en gang vraket fra en enorm norsk forsvarskontrakt.
Forrige gang var i november 2008 da deres Jas-39 Gripen gikk tapende ut av kampflykonkurransen.
Da Teknisk Ukeblad møtte ledelsen i Saabs ubåtvirksomhet tidligere denne uka, var de relativt trygge på at de ville være med videre i den norske ubåtkonkurransen.
Hovedårsaken til det, er at deres kandidat A26 har mye norsk dna i seg.
Ubåten, som har vært på tegnebrettet siden tidlig 1990-tall, stammer fra det nordiske ubåtsamarbeidet Prosjekt Viking og er dermed i stor grad designet på bakgrunn av norske spesifikasjoner.
Det norsk-svensk-danske ubåtsamarbeidet strandet for ti år siden.
- Mer om teknologien i A26: Her er svenskenes superubåt
– Norge er fortsatt viktig
I Stockholm virker det som om beslutningen i Oslo tas med fatning:
– Vi deltar i et stort antall konkurranser rundt om i verden, vinner mange kontrakter og vokser som selskap. Noen ganger velger kunden å gå en annen vei, og da jobber vi videre andre steder, konstaterer pressesjef Sebastian Carlsson.
I fjor sommer signerte Saab Kockums en kontrakt til en verdi av 7,6 milliarder svenske kroner med Försvarets materiellverk (FMV) om bygging, testing og leveranse av to nye ubåter av typen A26.
Produksjonen pågår på verftet i Karlskrona, helt sørøst i Sverige, og den første ubåten skal leveres i 2022.
– A26 er det mest moderne ubåtprogrammet som pågår i øyeblikket. Det er en svært avansert ubåt med en lang tidshorisont foran seg og som det er mye interesse for, sier Carlsson.
Han ønsker ikke å mene som mye om Norges vurderinger i den ferske nedvalgsprosessen. Det overlater han til norske myndigheter.
– Men Norge er fortsatt et sentralt marked for Saab og en nasjon vi har en god relasjon til. Dessuten har vi 75 ansatte i landet som jobber med produksjon og utvikling, påpeker han.
Noen av Saabs mest avanserte radarer lages av Saab Technologies Norway i Halden.
- På innsiden av Forsvarets artillerijeger: Da Arthur kom, turte ikke fienden lengre å skyte med artilleri
Utprøvd design
Ubåtanskaffelsen var tema på et FFI-forum om ubåtteknologi i fjor.
Det er selvsagt mye som gjenstår å beslutte, men det er i det minste klart at de nye ubåtene kommer til å få luftuavhengig framdrift (AIP), de vil bli utstyrt med langtrekkende missiler i tillegg til torpedoer og de vil få et ferdig designet og utprøvd skrog.
På forumet ble det påpekt fra prosjektledelsen at Norge ikke har råd til en ubåt som designes fra blanke ark. Forsvaret har heller ikke tid til å vente på ubåter som blir modne først 5-10 år etter at de er levert.
Dette betyr at Norge må velge en utprøvd design - dog selvsagt med egne tilpasninger. For vi trenger en ubåt som bidrar til at vi kan utnytte hjemmebanefordelen langs vår krevende kyst.
Forsvarsdepartementets strategi er fortsatt å basere en eventuell anskaffelse på en eksisterende ubåtdesign for å unngå et omfattende utviklingsprosjekt med de usikkerhetene og kostnadene det kan medføre.
Langvarig prosess
Etter sju års utredning besluttet regjeringen i november i 2014 at det skal kjøpes nye ubåter til erstatning for de seks ubåtene i Ula-klassen som ble faset inn i 1989-1992.
I løpet av 2016 skal det komme en anbefaling om den fremtidige ubåtkapasiteten. Deretter vil et eventuelt investeringsprosjekt bli fremmet for Stortingets godkjenning.
– Jeg understreker at vi fortsatt er på planleggingsstadiet og at en beslutning om anskaffelse eller valg av leverandør ennå ikke er tatt. Det gjenstår fortsatt en god del arbeid før et eventuelt investeringsprosjekt kan fremmes for Stortinget, sier forsvarsministeren.
Med dagens planer vil Forsvaret klare å holde Ula-klassen seilende frem til midten av 2020-tallet. En eventuell anskaffelse av nye ubåter vil gå over minst et tiår med leveranse av første ubåt cirka sju år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt på én i året.
- Les også: Slik er F-35 egentlig i nærkamp
Polen og Nederland
Norge jobber fortsatt med å få til et samarbeid med andre nasjoner som også er på ubåtjakt.
Som Teknisk Ukeblad omtalte i fjor høst, har Forsvarsdepartementet vært i samtaler med Polen med tanke på mulig samarbeid om anskaffelse, drift og vedlikehold av nye ubåter.
Også Nederland er en potensiell samarbeidspartner.
– Samarbeid er viktig for å sikre at vi anskaffer en robust kapasitet som vi ikke står alene om å vedlikeholde og oppdatere i fremtiden. For å få til et slikt samarbeid må flere forhold tilfredsstilles. Det krever eksempelvis likhet i kravspesifikasjoner og at nasjonene har synkronisert anskaffelsen i tid. Nasjonene må også søke fellesløsninger for logistikk og levetidsunderstøttelse, skriver departementet.
- Les også: F-16 avslutter livet som drone
