SARPSBORG: – Landskapsvern er den viktigste valgkampsaken i Østfold for oss. Den nye E6 har skapt et stort press på områdene langs veien, forteller Nina Glomsrud Saxrud, organisasjonssjef i Østfold Bondelag.
At Statnett og Svenska Kraftnät er i full gang med å planlegge en ny stor norsk-svensk kraftforbindelse fra Øst-Norge til Syd-Sverige, kalt SydVest-linken, er det ingen som snakker om i valgkampen i Østfold. I Hardanger ville en slik luftlinje blitt kalt monstermaster.
– Hvis linjen havner på land i Østfold vil enormt mange grunneiere bli berørt. Vi sendte et brev til Statnett i februar med spørsmål og fikk kun et svarbrev hvor de viste til nettsiden sin. Der står det jo ingenting, sier Glomsrud Saxrud.
Østfold Bondelag reagerer Statnetts passive holdning.
– Vi har kun hørt om de forslagene Svenska Kraftnät har lagt frem for Sverige. Det har ikke vært noen møter med grunneiere. Det er ingen som vet noe som helst, sier Bjørn Gimming, leder i Østfold Bondelag.
Les også: Svenskene krever sjøkabelutredning
Ren eksportlinje
Planen er at linjen skal stå ferdig i 2016. Mens kraftlinjene i Norge og Sverige vanligvis overfører vekselsstrøm, vil SydVest-linken bli en likestrømslinje. Den nye ledningen vil overføre om lag 1400 MW.
– Vi setter spørsmålstegn ved hvor nødvendig det er å legge linjen til Østfold i det hele tatt. Linjen må uansett krysse Oslofjorden et sted. Kabelen kunne vært lagt til riksgrensen, for det kommer uansett ingen tilkoblingspunkter i Østfold. Dette blir en ren eksportlinje, sier Gimming.
Melding utsatt
På Statnetts hjemmeside står det at nettselskapet tar sikte på å gjøre nødvendig planarbeid for å kunne sende en melding om prosjektet i løpet av 2011 til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Her vil ulike trasealternativer bli beskrevet.
Denne meldingen er etter det Teknisk Ukeblad erfarer blitt utsatt til etter valget.
Flere sentrale fylkespolitikere i Østfold savner informasjon. Gruppeleder for Frp i fylkestinget, Erlend Wiborg, fikk først høre om arbeidet med kraftforbindelsen nylig. Det synes han er problematisk:
– Dessverre må vi utsette denne saken til etter valget. Det er uheldig, da dette er en sak som vil berøre mange i Østfold.
– Er du overrasket over at du ikke har blitt informert om denne kraftlinjen tidligere?
– Ja, i høyeste grad. Jeg vil gjerne vite hvorfor vi ikke har fått informasjon om den. Det kan virke som om regjeringen og departementene med bakgrunn i Hardangerdebatten vil dysse den ned og ikke ha linjen opp i valgkampen. Det er galt i forhold til demokratiet.
Les også: – Ørskog-Fardal første skritt
.png){kind=logo}
– Folk vet lite
Også Aase Botnevik Rennesund, gruppeleder for SV i fylkestinget, beklager at den nye kraftforbindelsen ikke er høyt oppe på dagsorden.
– Det er kanskje ikke ønskelig at denne debatten kommer i valgkampen, sier Botnevik Rennesund.
– Det ville vært en fordel om partiene kunne tatt stilling til kraftlinjen. Det ville vært redelig. Nå må velgerne ta det de får uten å vite hva partiene mener.
– Tror du folk i Østfold kjenner til arbeidet med kraftlinjen?
– Nei, det har vært veldig lite diskusjon rundt saken. Jeg kjenner de miljøene som er opptatt av linjen, men folk flest vet veldig lite, mener hun.
– Folk er forbannet
Svenska Kraftnät har lagt frem forslag til flere ulike alternative traseer og har gjennomført flere folkemøter med berørte grunneiere. Og folk er forbannet. Det forteller Birgit Jönsson i Bondelagets søsterorganisasjon i Sverige, Lantbrukarnas Riksförbund.
– Grunneieren er svært sinte og har bestemt seg for å ikke akseptere en luftlinje. Vi krever nye utredninger. Flere av våre medlemmer har skog som inntektskilde. En luftlinje vil ramme skogsdriften i tillegg til at den blir fryktelig stygg, sier hun, og setter spørsmålstegn ved at skogeiere skal betale regningen for inntektsgivende krafteksport.
– Norge og Sverige bygger ut ledningsnettet for å eksportere kraft til andre europeiske land. Våre medlemmer er forbannet over at andre skal tjene penger på deres eiendom, mens de kun vil få utbetalt en erstatning som skal gjelde for all fremtid.
Krever jord- og sjøkabel
12 svenske kommuner har i et brev til Svenska Kraftnät protestert mot alternativene som har blitt lagt frem for strekningene Trollhätten –Norge. De krever at Svenska Kräftnät gjør nye forstudier hvor både jord og sjøkabel utredes seriøst.
– Luftledningen krever at skog på ca. 50 til 70 meters bredde må avvikles og ingen ny skog kan heller plantes. Ressursene jord og skog bør håndteres med varsomhet, sier ordfører i Strömstad, Ronnie Brorsson, til Teknisk Ukeblad. Han stusser over at norske kolleger ikke kjenner til saken.
– Jeg har vært i kontakt med flere kommuner som ikke kjenner noe til denne kraftledningen.
– Luftledning billigere
Thomas Benselfelt i Svenska Kraftnät leder arbeidet med en luftledning på svensk side.
– Ja, svenskene protesterer. De ønsker at kraftlinjen skal graves ned, men det går ikke, sier han til Teknisk Ukeblad. Han forteller at et alternativ er å benytte seg av en eksisterende linjetrase.
– Luftlinje er både bedre og billigere enn å grave forbindelsen ned, sier Benselfelt.
Ifølge tall fra Svenska Kraftnät koster en luftledning om lag fem millioner svenske kroner per kilometer, jordkabel ni til ti millioner kroner kilometer. Mens en sjøkabel vil koste om lag 15 millioner mer per kilometer enn en luftlinje.
Halden ønsker kabel
En god løsning på svensk side er ikke alltid en god løsning på norsk side. Ett av traseforslagene til det svenske nettselskapet vil føre til at den store kraftlinjen krysser grensen ved Halden som kan bli hardt rammet.
– Svenskene ønsker å benytte en eksisterende linjetrase, da vil kraftlinjen krysse grensen like ved Halden by i et tettbebygget strøk. Et annet alternativ er at linjen havner midt i kulturlandskapet. Det er ulike problemstillinger knyttet til ulike trasevalg, forteller Bjørn Gimming.
Det bekrefter Espen Sørås, spesialrådgiver i Halden kommune
– Vi har av Statnett blitt presentert for fire til fem trasevalg. Alle alternativene som berører Halden har uheldige sider, og vi ønsker at linjen skal legges i kabel.
Sørås understreker at saken ennå ikke blitt behandlet politisk, så det ikke er trukket noen konklusjon.
– Det er veldig stille om saken fordi vi vet veldig lite. Det siste vi hørte var at meldingen ville komme i august.
– Legg langs E6
Bilene fyker forbi i regnværet på nye E6. I Sverige har flere kommuner foreslått at den nye kraftforbindelsen bør følge eksisterende infrastruktur. Ett godt forslag synes nestleder i Norges Naturvernforbund i Østfold, Ragnar Johnsen.
– I Østfold er terrenget allerede skjært opp av to motorveier, jernbane og to kraftlinjer mellom Norge og Sverige. Vi har et landskap som er oppsplittet og som allerede har fått nok.
Johnsen eier jord på begge sider av riksgrensen og har deltatt på folkemøter i Sverige.
– Mine eiendommer blir sannsynligvis ikke berørt av kraftforbindelsen. Slik jeg ser det er kraftlinjer estetisk forsøpling som reduserer skogarealet og fører til tap av biologisk mangfold. Det blir for passivt å sitte med armene i kors og vente på at meldingen kommer.
Ingen ny Hardangersak
Østfold Bondelag synes også at kraftforbindelsen kan graves ned langs den nye E6.
– Hvis de hadde lagt kraftlinjen langs E6, ville staten holdt seg på egen grunn, men vi ser helst at kraftlinjen ikke havner i Østfold i det hele tatt, sier Bjørn Gimming, som forsikrer om at Bondelaget ikke ønsker noen ny Hardangersak.
– Det er ikke slik at vi ønsker å blokkere linjen, men vi vil gjerne være med å bidra positivt slik at konfliktnivået blir mindre. Vi ønsker å bli tatt på alvor av Statnett.
– Valgkampen var ikke i våre tanker
– Svenska Kraftnät ligger tre til fire måneder foran Statnett i arbeidet med den norske kraftledningen, sier Ole Johan Hjemås, prosjektleder for SydVest-linken i Statnett.
– Dette er årsaken til at debatten har kommet i gang tidligere i Sverige enn i Norge.
UtsettelsenDen opprinnelige planen var at Statnett skulle levere en melding, som er en tidlig beskrivelse av oppstart av planarbeid, til NVE på forsommeren. I en melding skisseres alternative traséer, og det foreslås hvilke konsekvenser som bør utredes nærmere.
– Vi fikk behov for mer prosjektutvikling både på norsk og svensk side. Vi valgte derfor å utsette meldingen. Valgkampen var da ikke i våre tanker. Dette skyldes kun tekniske forhold, forsikrer Hjemås, og forteller at alle berørte kommuner ble varslet om denne utsettelsen.
Mange møterHjemås forteller at Statnett har gjennomført et betydelig antall møter med forvaltningen i berørte kommuner og fylkeskommunen.
– Vi har hatt over 30 møter, hvor både administrasjonen og politikere har deltatt. Vi har oppfordret til politisk deltakelse på disse møtene. Jeg tror ikke at vi tidligere i forkant av en slik melding har hatt flere møter, og når meldingen kommer, vil det bli betydelig flere møter, forsikrer Hjemås, som ikke kjenner seg igjen i kritikken fra Østfold Bondelag.
Flere alternativ– Svenska Kraftnät har blitt beskyldt for å ha bestemt seg for en trase allerede og at de andre alternativene ikke er reelle. Vil trasevalget være satt når meldingen legges frem?
– Nei, det stemmer ikke. Vi ser sammen med Svenska Kraftnät på mange ulike alternativ både i luft, jord og sjø og konsesjonsprosessen vil få stor betydning.
Hovedløsning luftledning– Svenska Kraftnät har i flere avisinnlegg argumentert for at luftlinje er det billigste og beste alternativet. Mens grunneiere krever jord- eller sjøkabel.
– Slike krav kommer i alle slike prosjekter, men hovedløsningen vil være i lufta selv om vi også ser på jord og sjø.
– Må kablene i hele tatt innom Østfold?
– I teorien er ikke kraftforbindelsen nødt til å gå innom Østfold. Vi må uansett over Oslofjorden fra Tveiten i Tønsberg kommune for å komme videre mot Sverige i retning Jönköping. Vi kommer ikke til å ha noen stasjoner i Østfold.
– Hvorfor blir dette en likestrømsforbindelse?
– Likestrøm er en fordel når man skal overføre kraft over lange avstander. Vi får mer ut av forbindelsen samtidig som det gir god styrbarhet i kraftsystemet. En viktig grunn til at vi vil bygge denne forbindelsen er at det skal komme mer uregulerbar fornybar kraft inn i systemet. Vindkraft har en et uforutsigbart produksjonsmønster og da er likestrøm en fordel.
