De siste to årene har Oslofjordtunnelen mellom Lier og Frogn kommune hatt mer enn 2000 stengningsperioder. Tunnelen, som har en stigning på syv prosent og dermed er brattere enn det som er tillatt, har vært årsak til både ulykker og branner i en årrekke. Men nå ser det heldigvis ut som om den tid snart er forbi.
I en ny oversikt fra Statens vegvesen, som sendes over til Samferdselsdepartementet i dag, anbefaler etaten nytt løp under Oslofjordtunnelen som et av de fire viktigste prosjektene som skal gjennomføres i Nasjonal transportplan 2023 – 2027 (NTP).
– Det var faktisk en stengning i Oslofjordtunnelen senest i går. Det viser virkelig hvor viktig dette prosjektet er, sier Kjell Inge Davik, utbyggingsdirektør i Statens Vegvesen.
.png)
I en e-post oversendt fra Vegvesenet kommer det frem at de ønsker å bruke 5,83 milliarder på prosjektet i denne perioden.
Fire veier peker seg ut
I tillegg til Oslofjordtunnelen ønsker Vegvesenet å komme raskt i gang med byggingen av E134 mellom Røldal og Seljestad sør for Odda, E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Nordland og E16 Hylland-Sleen mellom Aurland og Voss.
Disse tre prosjektene skal koste henholdsvis 3,34 milliarder, 10,27 milliarder og 1,64 milliarder kroner.
Utover disse, lister etaten opp 16 veiprosjekter som skal prioriteres i NTP-perioden, med ulik grad av modenhet.
Blant dem er tre til dels omstridte gigantprosjekter: Hordfast (41 mrd.), Møreaksen (27 mrd.) og Arna-Stanghelle (15 mrd.) øst for Bergen.
– Som en del av den nye porteføljestyringen i Statens vegvesen har vi for første gang laget en prioritering av rekkefølgen for de største vei- og tunnelprosjektene for de neste seks årene, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland til TU.
Anbefaler rekkefølge
At Vegvesenet lager en prioriteringsliste over hvilke prosjekter de anbefaler å komme i gang med de kommende årene er ikke nytt.
Den nye listen skal imidlertid i større grad være et uttrykk for etatens faglige anbefaling hva gjelder prioriteringsrekkefølge.
– Prosjektene er vurdert ut fra en rekke kriterier, som planstatus, samfunnsøkonomisk nytte og virkninger. Lista er vårt faglige innspill til Samferdselsdepartementet for rekkefølgen disse bør bygges ut, sier Hovland.
Hun legger til at prosjektene kan skifte plass i prioriteringsrekkefølgen dersom nytteverdien øker og kostnadene går ned.
Krigen i Ukraina gir mindre penger til vei
Det har tidligere kommet signaler om at veibudsjettene skulle fortsette å øke.
Historisk høy kostnadsvekst, blant annet på grunn av pandemi og krigen i Ukraina, har imidlertid ført til at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i forrige uke rykket ut og advarte om at det kunne bli mindre penger til vei fremover.
.png){kind=logo}
– En mulig konsekvens er at prosjekter kan bli utsatt, sa Nygård, og fortalte at han hadde bedt Vegvesenet gjennomgå sine planer og prioriteringer på nytt.
Liste over mindre prosjekter
Den statlige økonomiske rammen til Statens vegvesen i perioden 2022 til 2027 er på om lag 200 milliarder kroner. Av disse er 11 milliarder satt av til årlig drift, vedlikehold og utbedring av riksveiene.
De 20 veiprosjektene i prioriteringslisten anslås å koste opp mot 150 milliarder.
I tillegg til dette har Vegvesenet en rekke prosjekter mellom 200 millioner og en milliard kroner. Dette er hovedsakelig prosjekter som er i gang, og som er tenkt realisert i første periode av NTP, altså mellom 2022 og 2027.
– Vi jobber kontinuerlig med optimalisering av disse prosjektene. Dette kan føre til endringer i prioriteringen av de mindre prosjektene ved neste rullering, sier Davik.
Seks entreprenører vil bygge ny Oslofjordtunnel
