Bransjeorganisasjonen Energi Norge har fått analyseselskapet Add Energy til å lage en rapport om tiltakskost ved bruk av kraft fra land til å drive feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog på Utsirahøyden.
Samme metode
Rapporten presenteres på et frokostmøte onsdag morgen. Tiltakskosten er beregnet etter samme metode som ble benyttet i Oljedirektoratets rapport «Elektrifiseringsvurderinger for midtre Nordsjø» fra 2012.
Rapporten er basert på et konsept med overføring av 200 MW kraft i kabel fra Kårstø til stigerørsplattformen på Johan Sverdrup i én fase (samlet utbygging).
Det er også beregnet tiltakskost for en faset utbygging med 80 MW i fase I med 120 MW som et alternativ i en senere fase II.
Det er forutsatt at kraft fra land kun skal dekke elektrisk energibehov. Varmebehov er antatt dekket av gassfyrte kjeler. Strømprisen er også satt 30 prosent lavere enn i ODs anslag, noe forfatterne av rapporten mener er et riktigere anslag.
Les også: ODs elektrifiserings-anslag: 421 kroner per tonn CO2. Statoil: 2000 kroner
40 kroner per tonn
Beregningen viser at kraft fra land til de fire feltene på Utsirahøyden med samlet utbygging har en estimert tiltakskost på ca. 40 kroner per tonn reduserte CO2-utslipp. Dette er markant under dagens CO2-kostnad.
Samlet utbygging med 200 MW i fase I gir vesentlig lavere tiltakskost enn faset utbygging med 80 MW i fase I og deretter 120 MW i en fase II tre år etter fase I.
Fase II i en faset utbygging med kraft fra land vil få en tiltakskost på ca. 320 kroner per tonn. Men her er tiltakskosten mer følsom for endringer i forutsetningene, noe som kan svekke mulighetene for kraft fra land i denne fasen dersom en faset utbygging blir valgt.
Tilknytning av nye kraftkrevende utbygginger på Utsirahøyden, innenfor kapasiteten på 200 MW, vil ytterligere redusere tiltakskost og styrke prosjektets økonomi, heter det i rapporten.
Bakgrunn: Bakgrunn: Dragkampen om kraft fra land
– Endelig transparente tall
Zero-leder Marius Holm er fornøyd med konklusjonen.
– Når Stortinget vurderer å pålegge krav som oljeselskapene bestrider, er det viktig for debatten med et åpent og transparent faktagrunnlag. Statoil nekter jo å oppgi bakgrunnen for sine tall. Nå er spillet snudd. Det er hevet over enhver tvil at tallene som har versert i media på tusen kroner per tonn og mer er tatt ut av løse lufta. Det er ingen grunn til å feste lit til de tallene når man ser dette, sier Holm til Teknisk Ukeblad.
– Mistillit mot Statoil
SVs Heikki Holmås, var til stede da rapporten ble fremlagt, og var fornøyd med det han fikk høre.
– Dette er veldig grundige og gode tall, som argumenterer godt for hvordan dette er vesentlig rimeligere enn det er blitt gitt hevdet i det siste, og et tiltak samfunnet absolutt må gjennomføre hvis vi skal nå de klimamålene som Stortinget har vedtatt, sier Holmås til Teknisk Ukeblad.
Statoils syn på kostnadene for elektrifiseringen har han ingen tro på.
– Tallene i rapporten er en direkte mistillit mot tallene som Statoil har utregnet og som olje- og energiministeren hemmeligholder. Nå krever jeg at statsråden pålegger fullelektrifisering fra dag én på feltet. I det minste må han få frem tall fra Statoil slik at det lages en utredning for alternativet med en kabel på 200 MW. Jeg utsetter gjerne sommerferien for å få behandlet dette i Stortinget, sier Holmås.
Krever åpenhet
Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) synes studien er både spennende og nyttig.
– Vi har vært opptatt av å ikke elektrifisere for enhver pris, men at det ut fra alle beregningene som er gjort før må være mulig å få det mye billigere enn det som har vært hevdet i det siste. Denne beregningen viser at det vil være mye mer gunstig dersom du velger den mest fornuftige løsningen, nemlig 200 MW.
– Men når det er så stort sprik, er rapporten som ble lagt fram i dag troverdig?
– Jeg ville stille spørsmålet motsatt. Alle andre beregninger viste at det så bra ut, siden kraftforbruket er enormt på mange plattformer. Så kom plutselig kontrabeskjed fra Statoil om at det ble veldig dyrt. Jeg stoler mer på dette. Men som det presiseres i rapporten, så har ikke forfatterne alle bakgrunnstall og fakta. Det viser to ting. At Statoil må komme med mer av sine bakgrunnstall, slik at man kan forstå de store forskjellene. Og vi må få utredet den beste løsningen, som er en kabel på 200 MW.
– Frustrerende
Stortingsrepresentant Oskar Grimstad (Frp) sier til Teknisk Ukeblad at det er frustrerende for stortingspolitikerne at tallene spriker så mye som de gjør.
– Forskjellen er så stor at det for en eller annen av dem må glippe alvorlig i beregningene.
– Styrker ikke det argumentet for at Statoil må gi innsyn i sine beregninger?
– Hvis tallene fra Statoil og de andre aktørene viser seg å ikke være etterrettelige, må andre aktører i fremtiden gjøre vurderingene av kostnader. Og jeg har vanskelig å se for meg at oljeselskapene vil ødelegge for seg selv på denne måten, sier Grimstad.
Faktabasert debatt
Energi Norge-sjef Oluf Ulseth viste før rapporten ble lagt fram til at det hadde vært mye uklarhet rundt tallene for elektrifisering de siste månedene.
– Det har vært krevende å forstå hvordan tallene som har versert, har vært så mye høyere enn tidligere beregninger. Vårt utgangspunkt er ikke at Sverdrup-lisensen ikke kan å regne, men at beregningene er et resultat av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Vi er opptatt av å bidra til en faktabasert debatt, og mener rapporten er et relevant innspill til spørsmålet om hva kostnadene vil bli for elektrifisering av Utsirahøyden, sa han.
Her kan du lese svaret fra Statoil, som avviser grunnlaget for rapporten.
Les også:
Lien nekter å gi Utsira-dokumenter til Stortinget
Slik kan Johan Sverdrup-feltet se ut i 2025
Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm
