I fjor ble det boret brønner for 100 milliarder kroner på norsk sokkel.
En gjennomsnittlig brønn kostet 500 millioner kroner, en høy sum som blant annet skyldes et trangt riggmarked, kostnadsinflasjon, selskapsspesifikke krav, konservative aktører og ineffektivitet.
Spiralen er ond: Etter hvert som kostnadene går opp vurderes flere brønner som ulønnsomme, noe som betyr at stadig mer olje blir liggende i bakken.
OG21, en gruppe bestående av oljeselskaper, universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandører og myndigheter, vil nå dette problemet til livs.
Teknologien brukes ikke
De lener seg på funnene i en ny rapport Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.
Den peker på at kostnadene går ned hvis man bruker mindre tid på boreoperasjoner – noe både ny teknologi og overordnede endringer i industrien kan sørge for.
Utfordringen er at man ikke får disse teknologiene fram, noe som er problematisk ettersom nye boreteknologier kan spare oljeselskapene og samfunnet for 20 milliarder kroner i løpet av få år.
Rapporten trekker fram noen eksempler på teknologier som har stort potensial for å senke kostnadene:
- Styrbar linerboring
- Trykkbalansert boring
- Ekspanderbare fôringsrør og brønnutstyr
- Høyhastighets nedihullskommunikasjon under boring
- Automatisering og autonome systemer
- Brønnpluggingsteknologier
Les også: Statoil har boret 12 Barents-brønner. Kun én har gitt kommersielt funn
Sitter på en mulig løsning
Norske Enhanced Drilling er et av selskapene som sitter på en teknologi innenfor ett av disse seks områdene.
Teknologisjef Børre Fossli påpeker at teknologien deres er viktig med tanke på at brønnkostnadene ved utbygging av nye felt kan utgjøre 50–80 prosent av de samlede kostnadene. Nøkkelen, sier han, er å bruke mindre tid på hver brønn.
– Trykket i undergrunnen er den mest avgjørende faktoren for hva det koster å bore en brønn. Problemet er at metodene industrien bruker for å kontrollere og regulere trykk i brønner ikke har forandret seg så lenge industrien har eksistert. For å redusere tiden på brønnkonstruksjon må vi endre på hvordan vi kontrollerer og styre trykket i brønnen. Vi har en helt ny måte å kontrollere og regulere trykket i brønnen under operasjonen. Avhengig av dybde, trykk, vanndyp og mange andre faktorer har teknologien et potensial for å spare selskapene for mellom 10 til 50 prosent av brønnkostnadene, sier han til Teknisk Ukeblad.
Kort fortalt bruker selskapet en subseapumpe som gir dem muligheten til å forandre på trykket i brønnen. Trykkregulering er vanligvis en svært tidkrevende prosess som ikke gjøres så ofte, men teknologien gjør det mulig å forandre på trykket og trykkprofilen kontinuerlig.
Ettersom for høyt trykk fører til at man mister sirkulasjon og for lavt trykk gir brønnspark, er trykkregulering noe som kan forandre hverdagen til oljeselskapene.
Skarv: Teknisk feil gjør at olje for 1,8 milliarder ikke har blitt pumpet opp
Vanskelig å komme inn
Men Enhanced Drilling opplever at det ikke er lett å få innpass i industrien, selv om de nå har systemet i gang på Troll-feltet og i Mexicogolfen. Fossli mener en analogi om skøyteteknikkens inntreden i langrennssporet illustrerer noe av problemet.
– Da skøyteteknikken ble oppdaget, forsøkte man å begrense effektiviteten av teknikken med å sette opp staur langs løypa slik at man ikke fikk utnyttet den til sitt fulle potensial. Teknologien vår opereres nå på en måte der bare deler av potensialet utnyttes. Utfordringen er at man ikke er villig til å investere det lille ekstra som skal til for å få til full utnyttelse. Det står noen staur i veien, sier han.
– Det er ikke enkelt for et mellomstort norsk serviceselskap å forandre på metoder og brønnkontroll som påvirker sikkerheten i en brønn. Disse prinsippene har aldri blitt endret på. Det er ekstremt tungt å fjerne barrierene som hindrer teknologien i å oppnå det potensialet den har. Det dreier seg ikke om teknologiske gap her, det er regelverk, krav, spesifikasjoner og prosedyrer som må endres. Hvis man får det til, vil det medføre et kvantesprang for kostnadsreduksjon og økt utvinning fra havbunnsfelt, mener Fossli.
Stort potensial
Gunnar Hjelmtveit Lille er daglig leder i OG21. Han mener det er grunn til optimisme, gitt at man klarer å endre på de tingene som blir adressert i rapporten gruppen har fått på bordet.
– Gjennomsnittstiden for å bore en brønn er 50 dager. Veldig mye av den tiden består av plunder og heft. Rapporten viser at det finnes teknologier som kan bøte på dette. Problemet er at det ikke er sterke insentiver for alle aktørene å gjøre det.
– Hvorfor det?
– Det går litt på hvordan kontrakter settes opp. Det er mye konservatisme, og man foretrekker velprøvd teknologi. Leverandører tør ikke ta i bruk ny teknologi fordi de frykter å bli straffet om utstyret feiler. Vårt synspunkt er at det må lønne seg å tørre. Det er viktig at aktørene kommer sammen og diskuterer hvordan man kan dele på risiko og fortjeneste, sier Lille.
Les også:
Nå har Statoil tatt en fjerdedel av riggene sine ut av drift
Ny treningssimulator kobler seg direkte til båten
Tidenes verste resultater for Hyundai. Sentral årsak: Goliat
