Norske industribedrifter tar tilbake produksjon fra lavkostland. Relativt høye lønninger i Norge har ikke samme fordyrende virkning lenger.
«Outsourcing» er snudd til «homesourcing».
Robotceller og smartere produksjon gir lavere produksjonskostnader med bedre kvalitet og bedre kontroll på leveringstider.
Professor Torger Reve ved BI sier det klart og tydelig:
- Ja, vi ser en ny trend innen mekanisk produksjon. Arbeidslønnens andel av produksjonskostnaden er ikke så høy lenger, og da bortfaller mye av hensikten. Homesourcing og robotisering gir høyere kvalitet og bedriften får bedre kontroll, sier Reve.
Norsk Industri mener også vi ser et skifte for den tradisjonelle industrien.
- Med ny produksjonsteknologi og automatisering, ser vi helt klart en trend i retning homesourcing, sier Knut E. Sunde, direktør for bransje og industripolitikk i Norsk Industri.
Men han poengterer at en del bedrifter likevel outsourcer.
- Det vil fortsette i noen bransjer og bedrifter som ikke ligger an til å robotisere og som sliter med kostnader, sier Sunde.
Prosess og kvalitet
Torger Reve er enig. Han har nylig vært i USA og sier at trenden der går i samme retning. De høyteknologiske produktene flagges hjem, mens produksjon med lavere teknologinivå fortsatt vil produseres ute.
- Mekanisk industri blir mer og mer som en prosessbedrift. Det stiller andre krav til fagarbeiderne, mer data, styring og kontroll. Vi trenger folk som kan faget sitt godt og bidra til å få maskiner og roboter til å utføre oppgavene raskt og med god kvalitet, sier Reve.
Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener de norske fagarbeiderne er flinke til å ta i bruk nye produksjonsmetoder og verktøy.
- Fagarbeiderne er raske til å ta i bruk ny teknologi, er løsningsorienterte og forstår hvordan vi kan ta ut effektiviseringsgevinster. En robot er like dyr i Asia som i Norge. Det gjelder å være smart og lage verktøy og programmere robotene til fungere «intelligent», sier Lier-Hansen.
Ansattes kompetanse
Det er også I. P. Huse på Harøy utenfor Ålesund opptatt av. Selskapet er verdensledende på produksjon av vinsjer. Selskapet tar hjem produksjon fra Russland, Ukraina og Tsjekkia.
Prosjektsjef Håkon Heieraas sier at gunstig valutautvikling spiller inn, men det viktigste er smartere produksjon.
- Vi flagger hjem produksjon der vi kan utnytte vår robotteknologi. I sum er det flere ting som taler for homesourcing. Både å utvikle produktene og å lage prototyper er lettere når vi har produksjonen her, sier Heieraas til TU.
Selv om I.P. Huse har vært fornøyd med kvaliteten fra lavkostland, er det en trygghet å ha produksjonen hjemme.
- Vi har bedre kontroll på kvaliteten. Det er også lettere å få tak i den stålkvaliteten vi er ute etter via norske eller europeiske agenter, og det finnes ofte på lager. Det kan være vanskeligere fra en del fjerne land, påpeker prosjektsjefen.
Prosjektsjef Håkon Heieraas sier at oppbygging av robotcellen med verktøy, programmering, vareflyt og all annen logistikk er omfattende. Produktene og delene må også designes slik at de blir «robotvennlige».
- Robotisering krever involvering av flere fagfelt. Fra et brukermessig ståsted er det en positiv utvikling. Programmering av roboter er blitt enklere, fra 10 timer til 15 minutter, sier Heieraas.
Flyttet ut
Med 160 ansatte, 120 i produksjonen, har I. P. Huse cirka 90-95 prosent av verdensmarkedet for vinsjer til ankerhåndteringsfartøy og taubåter. Dette skjer i nært samarbeid med Rolls Royce Marine.
Selskapet, som ligger på Harøy rett utenfor Ålesund, har også en sterk posisjon med 60-65 prosent av markedet for forankringsvinsjer til rigger.
Under den vedvarende offshoreoppgangen ble mørebedriften nødt til å sette ut mer og mer arbeid, både for å være konkurransedyktig og for å øke kapasitet.
I perioden 2007-2010 var verdien av arbeidet i utlandet på flere hundre millioner kroner hvert år. I samme periode var årsomsetningen på 0,9 – 1 milliard kroner og med solide overskudd.
To celler
Selskapet har nå investert i to roboter. Selve innkjøpet av robot er den minste delen. Oppbygging av robotcellen med verktøy, programmering, vareflyt og all annen logistikk er omfattende. Produktene og delene må også designes slik at de blir «robotvennlige».
I dag har bedriften to robotceller. Den ene cellen har både sveis og sliping av deler opp til 2 meter i diameter. Den andre cellen kan sveise trommelskjold, som brukes som sidevanger på vinsjtromler, på opp til 6 meter.
- Vi investerer kontinuerlig i produksjonen og vil robotiserer enda mer. Ikke for å erstatte folk, men for å få ned kostnad og produserer raskere med høy kvalitet, sier Heieraas.
Han påpeker at det er en utfordring at det er få som kan flere fag, for eksempel sveising og programmering. I tillegg må designet tilpasses slik at produktene er egnet for robotisert produksjon.
I.P. Huse har erfart at medarbeiderne tar utfordringene på strak arm.
- De unge viser stor interesse og er raske til å lære å arbeide med robotene, sier Heieraas.
Raskere, bedre
Ett av selskapene som kan dokumentere at kvalitet og effektivitet er høyere i Norge enn lavkostland, er Raufoss Technology. I mai fortalte TU at bedriften bygger ny fabrikk i Norge for å produsere hjuloppheng til Volvo. I dag skjer det i Kina. Der tar det 90 sekunder å lage ett hjuloppheng. På Raufoss tar det 25 sekunder å lage det samme.
– Vi har mer avansert utstyr som jobber smartere og raskere, sier Hans Peter Kristiansen, som har ansvar for å industrialisere produksjonsprosessene til Raufoss Technology.
Kuttet og investert
Offshoreleverandøren Kværner har i løpet av to år klart å effektivisere og kutte kostnader ved anleggene i Verdal og Stord. Kombinert med investeringer i automatisering, har det medført til at flere tusen tonn stål til Johan Sverdrup-utbyggingen blir utført i Norge og ikke i Dubai, Kina eller andre land.
- Større grad av automatisering, bruk av sveiseroboter og kuttemaskiner og bedre produksjonsplanlegging er blant forbedringene som har gjort det mer lønnsomt å utføre arbeidet i Norge, opplyser Torbjørn Andersen, informasjonssjef i Kværner.
I Halden har Teknotherm tatt hjem produksjon av elektriske tavler for kjølesystem til skip fra Kina. Analyser i fjor høst viste at de kunne produsere de spesialiserte tavlene billigere og raskere i Norge.
Berry Alloc i Lyngdal har utviklet en ny type aluminiumslist som kobler sammen gulv og baderomspanel. Etter en anbudsrunde viste det seg at Sapa på Magnor kan produsere listene med svært høy kvalitet og til en rimeligere pris enn lavkostland. Sapa investerte i en ny robotcelle som kan sortere 4500 profiler i timen.
Konsernsjef Egil Hogna tror at smartere produksjon er nøkkelen.
- Det er fullt mulig å vinne i global konkurranse og skape effektiv og lønnsom industri i Norge. Vi må fokusere på det vi er gode på og investerer i nye verktøy og kompetanseutvikling hos våre ansatte. Kunnskapen og erfaringen bygger vi inn i smartere, robotisert og automatisert produksjon, sier Hogna.
Disse industribedriftene har flyttet hjem produksjon de siste årene:
Bedrift |
Produkt/produksjon |
Fra land |
||
Berry Alloc/Sapa |
Aluminiumslister |
Kina |
||
Raufoss Technology |
Hjuloppheng til biler |
Kina |
||
AKVA Group/Plasto |
Plastdeler til akvakultur Merder |
Kina |
||
Teknotherm |
El-tavler |
Kina |
||
Kleven verft |
Skipsskrog |
Baltikum |
||
Kværner |
Stålskjørt og plattformdeler |
Dubai, Kina |
||
Globus |
Gravemaskinskuffer |
Baltikum |
||
ForaForm |
Møbler-plaststøp |
Kina |
||
Sleipner Motor |
Syrefaste vinsjer til småbåter |
Kina |
||
Rift Labs |
Plastdeler til lys |
Kina |
||
I.P. Huse |
Vinsjdeler til skip |
Tsjekkia, Russland, Ukraina |