I Tyskland har kjernekraftdebatten blusset opp for fullt. Motstandere har fylt Berlins gater for å markere sin motstand mot Angela Merkels planer om å forlenge levetiden til landets atomkraftverk med 10-15 år. Planen var å stenge kraftverkene i 2022. Nå mener Merkel at atomkraftverk er en bro til fornybarsamfunnet.
Nye takter
Hos Institutt for energiteknikk (Ife) i Halden smiler man fra øre til øre. Her har det i over 50 år gjennom Haldenprosjektet blitt forsket på kjernekraft. I 1986 satte Tsjernobylulykken en stopper for mange nye prosjekter og de siste 20 årene har det skjedd lite innenfor denne industrien. Men nå er nye takter. Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) analyser indikerer en signifikant vekst i bruken av atomkraft.
– Holdningen til kjernekraft har endret seg. Nå handler det om CO2-fri produksjon og forsyningssikkerhet, forteller Fridtjov Øwre, prosjektleder Haldenprosjektet og forskningsdirektør.
80 års levetid
Haldenprosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt med til sammen 18 medlemsland. Teknisk Ukeblad treffer Øwre på en av få arbeidsdager som han skal tilbringe i Norge i høst. Det er ute i verden det skjer. For Tyskland er ikke alene om å ville forlenge levetiden til sine reaktorer. I USA har den alt blitt forlenget til 60 år.
– Det er en sterk trend som brer om seg i hele verden, sier Øwre.
– USA vurderer nå å forlenge levetiden til 80 år, forteller Øivind Berg, seniorrådegiver ved Institutt for energiteknikk.
Eldste yngst
I dag er ifølge IAEA 439 reaktorer i drift i 30 land. De står i dag for om lag 14 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon. Om lag tre fjerdedeler av alle reaktorene som er i drift er over 20 år, en fjerdedel er over 30 år. Mange har allerede fått forlenget levetiden.
– De eldste reaktorene kan være de yngste, smiler Øwre og forklarer videre:
– Da de første kjernekraftverkene ble bygget, visste man ikke hvor lenge de kunne fungere. Men det har vist seg at de eldste reaktorene var veldig robust bygget og komponentene har blitt byttet ut kontinuerlig. 40 år har derfor blitt utvidet til 60 år i USA.
Amerikanerne med
De fleste reaktorene ble bygget på slutten av 60-tallet, og moderne it-systemer er derfor nesten fraværende.
– Det er helt nødvendig å gjøre noe med kontrollrommene. Bare det er nok til å holde oss i aktivitet, sier Berg. I tillegg til å teste ut ulike brenselstyper, forsker Haldenprosjektet også på mennesker og teknologi.
– Den såkalte “bløtesiden” av prosessen. Det er mange spørsmål som dukker opp ved overgang til datateknologi. Vil operatørene få til et høyt nivå av automatisering, spør Øwre.
– Eldre teknologi er vel utprøvd og godt innarbeidet. Bransjen er nesten paranoide i forhold til å ta i bruk ny teknologi, forteller Berg.
Derfor tar svenskene kontakt med Haldenprosjektet, når de skal ta i bruk nye kontrollrom. Og de er ikke alene. I sommer kom amerikanerne på besøk.
– Department of Energy har blitt medlem i Haldenprosjektet. Det er en fjær i hatten og svært hyggelig, smiler Øwre.
Nye reaktorer
Det er ikke bare gamle reaktorer som får forlenget levetiden. Stadig nye land planlegger også å bygge nye kjernekraftverk. Av de 30 landene som i dag har atomkraft, vil 24 land tillate bygging av nye reaktorer ifølge IAEA.
– Vi var nylig på besøk i Holland og der fikk vi vite at det har kommet to søknader om å få bygge kjernekraftverk. Det er helt nytt, forteller Øwre.
– I Storbritannia vil de bygge ti nye reaktorer. Noen av deres anlegg er allerede 60 år, og de tar sikte på å ha nye anlegg i drift allerede i 2018, sier Berg.
– Det skal godt gjøres, selv om Korea og Japan har bygd kjernekraftverk på fem år, føyer Øwre til, som kan ramse opp en lang rekke land som har planer om nye reaktorer.
– Putin sa nylig at 20 prosent av Russlands energiforbruk skal dekkes av kjernekraft. I Kina er det så mange som planlegges at jeg har mistet oversikten.
Trenger opplæring
I tillegg har over 40 nye land vist interesse for kjernekraft de siste årene.
– Emiratene har bestilt et anlegg fra Korea. De skal bruke strømmen til å avsalte sjøvann. Andre land som bygger for første gang er Vietnam, Malaysia og Singapore. Kompetansen er her en kjempeutfordring. De trenger opplæring.
Kompentansen forsvunnet
De siste 20 årene har mye verdifull kunnskap gått tapt. Liten aktivitet har ført til at kjernekraftindustrien mistet mange av sine leverandører. Det er færre reaktordesignere og færre selskaper som kan ta på seg store atomkraftprosjekt. Øwre mener at her ligger det store muligheter for norsk olje- og gassindustri:
– De har kompetansen som kan brukes i kjernekraftindustrien, blant annet kan de å kjøre gigantprosjekter, sier han.
Det er ikke bare reaktorene som er i ferd med å bli gammel. Det er også folkene i industrien som går av med pensjon. Verdifull kunnskap forsvinner.
– I dag kan man ikke ta en doktorgrad gjennom det vanlige universitetssystemet i Norge på kjernekraft, sukker Øwre.
Generasjon 4
– Og fortsatt er avfallsproblemet ikke løst?
– Nei, avfall er fortsatt en stor utfordring, men det er mange land som ser på brukt brensel som en ressurs. I Finland har man valgt å fire avfallet ned i en 500 meter lang tunnel, hvor det oppbevares i koppercontainere som kan åpnes. Disse ligger i leire, forklarer Øwre.
Håpet er at det brukte brenselet kan brukes i fremtidens atomkraftverk som det forskes på – den såkalte generasjon 4.
– Det jobbes med å få på plass et reaktorkonsept som aksepteres av opinionen. Det skal bli billigere og sikrere enn de eksisterende. Seks reaktormodeller blir nå studert, og thorium ligger delvis inn i en av modellene. Alle har sine fordeler og ulemper, sier Berg.
– De utnytter brenselet bedre og reduserer avfallsproblematikken, sier Øwre.
– Helt feil vei å gå
–
Fokuset på utslippskutt har gjort det lettere å argumentere for en satsing på atomkraftverk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace i Norge.
Greenpeace kjøper ikke argumentet at kjernekraft er en bro til fornybarsamfunnet:
– Samtidig som flere kjernekraftanlegg får forlenget levetiden, ser vi nå at det trappes opp på nybyggingen. Det er skremmende at det skjer i stedet for å gjøre lønnsomme investeringer i fornybar energi og energieffektivisering, sier Gulowsen, som er bekymret over levetidsforlengelsene.
– Det innebærer en betydelig risikoøkning. Jo, eldre anleggene er jo større er faren for at noe kan gå galt.
– Ekspertene hevder at de eldste anleggene kan være yngst, fordi de har blitt kontinuerlig oppgradert. Tror dere ikke på det?
– Hele anlegget kan ikke oppgraderes. Det er alltid en risiko for at enkelte deler skal være utdatert. Vi har fortsatt ikke løst avfallsproblematikken knyttet til kjernekraft og usikkerhetsproblematikken.
Tviler på massiv nybygging
–
I nær fremtid vil vi ikke få mange nye reaktorer, mener Nils Bøhmer, kjernefysiker og daglig leder i Bellona.
– Det er mye snakk om en atomrenessanse og at det vil komme et oppsving i byggingen av nye reaktorer. Men per dags dato er utbyggingen beskjeden. I Europa bygges det et anlegg i Finland og et i Frankrike. I tillegg har vi noen i Østen, sier han og viser til at det har skjedd lite de siste ti årene i lys av det som trengs for å opprettholde dagens kjernekraftproduksjon.
– Da må vi bygge 20 til 30 reaktorer hvert år frem til 2030, hvis vi skal erstatte de som skal fases ut.
– Manko på ingeniører
Bøhmer mener at det er mye som bremser for storstilt utbygging.
– Det er manko på ingeniører på dette området og det er manko på verft som kan bygge reaktortankene. I dag finnes det vel bare et verft som kan bygge reaktortanker. Hvis man skal få til en storstilt utbygging, må man fjerne disse flaskehalsene.
Forsinkelser
I tillegg er prisen en utfordring, mener Bøhmer:
– Finland var heldig å få en fast pris på 3,5 milliarder euro mens den franske utbyggeren står for ekstra kostnadene knyttet til forsinkelser. Nå er anlegget sterkt forsinket og betydelig dyrere. Amerikanske operatører oppgir at en ny reaktor koster mellom 12 og 24 milliarder dollar.
– Så si alle reaktorene blir satt i drift senere enn planlagt. En viktig årsak til det er at hvert eneste anlegg må ha en egen sikkerhetsgodkjenning. Det tar lang tid fra byggingen starter til godkjenningen foreligger, sier Bøhmer, som forteller at det jobbes med å få til en standardisert godkjenning av ett reaktordesign.
– Hvis man skal få til en hurtig utrulling av reaktorer må man lempe på sikkerheten. Da må man få på plass en typegodkjenning av reaktorer.
– Konsekvensene store
Bøhmer tror heller at flere reaktorer får sin levetid forlenget:
– Det kan være en tilfredsstillende løsning med en trygg reaktor i bunn, men i Russland finnes det mange reaktorer som ikke har vært godt veldlikeholdt.
– Men er det ikke bedre for klima at det bygges kjernekraftverk enn kullkraftverk?
– Bellona foretrekker kullkraft med CO2-rensing framfor kjernekraft. Avfallsproblematikken er fortsatt ikke løst og selv om risikoen er liten er konsekvensene store hvis noe går galt.
