I fremtiden skal skadeomfanget av flom og skred kunne bli redusert betraktelig ved hjelp av den nettbaserte kompetansebanken Norsk Klimaservicesenter.
Arbeidet tar til i høst.
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Meteorologisk Institutt (Met) har allerede etablert et samarbeid om å koble sammen sine data.
Her er det snakk om data som:
- Vannstand
- Vannføring, inkludert flom
- Grunnvann
- Snø
- Vanntemperatur og isforhold
- Nedbør
- Temperatur
- Vind
- Nedbør gjennomsnitt
- Ekstremnedbør på ettminuttsbasis
– I dag er det ikke lett for planleggere og utbyggere å orientere seg om hvem de skal henvende seg til for å få slik informasjon. Nå er planen å legge mye bedre til rette, slik at brukerne finner frem til det de trenger på ett sted, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Met.
Les også: Moderne bygg skal levere strøm og overvåkes med sensorer
Grid-modeller
Neste skritt er at Uni Research ved Bjerknessenteret i Bergen laster informasjonen i sine modeller for å fremskrive klimautviklingen på lokale steder i Norge.
– Vi skal bruke såkalte nedskaleringsverktøy for å utvikle kartløsninger med lokale fremskrivninger ned til 5 x 5 kilometer. Et slikt grid-et system vil gjøre det mer anvendelig for kommuner å lese ut prognoser lokalt, forklarer forskningsdirektør Trond Dokken ved UNI Klima.
I tillegg kommer verktøyet til å være nyttig for bygg- og anleggsnæringen, Statens vegvesen og Jernbaneverket.
Les også: Kommuner undersøker ikke flomfaren, forstår ikke flomkart og lar folk bygge i utsatte områder
Bygger feil
Når de kan hente ut lokale data for siden områder, blir det enklere å unngå at det bygges hus eller anlegges vei på steder som vil være utsatt for havnivåstigning, skred eller flom i et fremtidig klima.
– Vi ser jo tydelige tegn på at det er mye kompetanse å hente for flere parter, sier Dokken.
Han sikter blant annet til valg av trasé for E6 i Gudbrandsdalen, som stadig utsettes for vårflom.
Les også: – Regelverket for veibygging har nok ikke vært godt nok
Kobler data
Hvor store datamengder som skal ut, er ikke avklart.
.png){kind=logo}
– Og vi ser ikke for oss at det er snakk om fysisk å flytte data til en felles database, men heller gjøre data fra ulike kilder tilgjengelige fra nettjenesten. Normalt er det ikke veldig store utfordringer knyttet til dette, men i og med at vi ikke har startet akkurat den biten av arbeidet skal jeg ikke være for skråsikker her, sier seksjonssjef Hege Hisdal til Teknisk Ukeblad. Hun leder direktoratets hydrologiske modelleringsseksjon.
Samarbeidet mellom de tre virksomhetene kommer for alvor i gang til høsten.
Da tar professor Ingrid Hansen Bauer fra Høgskolen i Telemark fatt som leder av det nye Klimasenteret. Hun er spesialist på klimatilpasning og har hver femte arbeidstime ved Met.
Så du denne? I disse norske byene kan havet synke
Må være gratis
Finansieringen er ikke på plass.
En slik klimatjeneste er omtalt i stortingsmeldingen Klimatilpasning i Norge, men det er så langt ikke bevilget egne midler.
Det vil si at partene tar av egne budsjetter for å få på plass en tjeneste som reduserer samfunnskostnadene ved flom eller ras i områder med bebyggelse eller tung infrastruktur.
Tjenesten skal i utgangspunktet være gratis, spesielt fordi en bruker som en kommune med ikke for mye midler vil vegre seg for å bruke penger på dette.
Men det koster penger å bygge en velfungerende portal.
– Og modellene som brukerne kan hente frem, bør kombineres med en manuell svartjeneste fra oss som bidrar. Derfor bør det følge med noen penger her, mener Hygen.
Les også:
NSB ber regjeringen fremskynde investeringer i jernbanen
