Mandag skrev Teknisk Ukeblad om Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag til nye energikrav i byggeteknisk forskrift (TEK).
De nye kravene er strengere enn dagens krav når det kommer til vinduer, varmetap, luftlekkasjer, isolasjon av gulv og effekten av tekniske anlegg.
Les også: Ny kunstig lagune skal forsyne 155.000 hjem med strøm
146.000 dyrere
Selv om hensikten med kravene er gode, og miljøorganisasjonene jubler, er ikke følgene som kan komme av dem utelukkende gode.
I høringsnotatet skriver departementet selv at de innstrammede kravene vil føre til økte byggekostnader.
Departementet viser til at kravene vil føre til økt investeringskostnad på om lag 730 kroner per kvadratmeter i småhus, 595 kroner kvadraten i boligblokker og 695 kroner i kontorbygg.
Om man ser for seg et bolighus på 200 kvadratmeter, vil de nye kravene med andre ord føre til at prisen på boligen øker med 146.000 kroner.
Selv om boligprisen øker, mener departementet det må sees i sammenheng med at driftskostnadene til bygget går ned.
Boligen vil nemlig spare 26 prosent av dagens energibehov med de nye kravene.
Les også: Containere blir hybler for studenter og oljearbeidere
Generelt høyere boligpris
Per Jæger i Boligprodusentenes forening er svært skeptisk til departementets kravforslag.
– Vi tror merkostnadene vil være langt over satsene departementet viser til. De nye kravene vil føre til dyrere materialer og langt flere timer til tetting av byggene, sier han.
Jæger er heller ikke enig i departementets logikk i at boligpris kan veies opp med lavere strømutgifter.
– Strømregningen blir jo ikke så veldig mye lavere. Vi skal fortsatt ha varmtvann, lage mat, vaske tøy og bruke lys, sier han.
Og legger til at han mener en økning av byggekostnadene ikke bare vil øke prisen på nybygg, men også eksisterende bygg.
– Dette vil føre til at bruktboligmarkedet også vil stige kraftig i pris for å ta igjen nyboligmarkedet. På den måten vil det bli enda vanskeligere for nyetablerende å komme seg inn i et allerede alt for dyrt boligmarked, sier Jæger.
Les også: Irriterende smarthus sparte 74 kroner på et halvt år og bestemte selv når stekeovnen skulle være på
Rammer nyetablerende
De nye kravene er lagt frem i tråd med klimaforliket mellom partiene på Stortinget, og skal bidra til redusert energiforbruk i byggsektoren.
– Det er fint at vi tenker klima, men det er helt feil å pålegge huskjøperne hele regningen for det, sier Jæger.
Og legger til at de som rammes hardest er nyetablerende som nå må ut med enda mere for førstegangskjøpet enn tidligere.
Per Willy Amundsen, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ikke enig i at kravene vil ramme førstegangskjøpere.
– Mer energieffektive boliger kan gi lavere energiutgifter, bedre bokomfort og bedre kvalitet for de som skal bruke boligen, sier han.
– Vil det bli vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet med de nye kravene?
– De nye reglene vil gi noe økte investeringskostnader på kort sikt, men som følge av økt volum av mer energieffektive løsninger regner vi med reduserte kostnader over tid, sier Amundsen.
Les også: Asbest kan gi uhelbredelig kreft på bare to uker
For høye kostnader
Selv om driftskostnadene for nybygg vil gå noe ned med de nye reglene, er ikke potensialet for sparing stort nok til å forsvare investeringskostnaden, ifølge Rune Nydal i Nydal Energiutvikling.
Nydal viser til at et lån på 150.000 kroner, med en rente på fire prosent rundt koster 9000 kroner i året i 25 år.
– Det betyr at prisen for å spare ligger langt over det man faktisk kan spare på tiltakene, sier han.
Og understreker at de økte byggekostnadene måtte vært betraktelig lavere for å kunne forsvares med at de kan spares inn via strømregninen.
– Når en som skal bygge hus må investere 150.000 for å spare på mindre innkjøp må man finne en grense for hvor mye du kan investere i forhold til hva du sparer. I dette tilfellet er det ikke mulig å ta igjen investeringskostnaden ved sparing. Da kan heller ikke investeringen forsvares, sier han.
Mindre konkurranse
Både han og Jæger mener forslaget som er lagt frem er for strengt.
– Vi er overasket over hvor strenge krav de nå har lagt seg på. Det er ikke noe mer å gå på. Man kan ikke skjerpe tettheten noe mer, til vindu tar man det absolutt beste som funnes og legger til grunn så tykk gulvisolasjon som mulig, sier Jæger.
Ved å kreve trelags vinduer mener Jæger det i tillegg legges opp til mindre konkurranse blant produsentene.
– Det er ikke så mange som kan levere trelagsvinduer, så konkurransen blant vindusleverandører vil bli kraftig svekket, sier han.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter at trelagsvinduer er dyrere enn dagens vinduer, men mener konkurransen om denne type vinduer vil øke, og prisen gå ned, etterhvert som de blir en del av standarden i alle nybygg.
Les også:
Dette kan bli landets første passivhus-sykehus
Vegvesenet fant kvikkleire da ulykkesbrua ble bygget - vises ikke på farekartene
Slik får de plass til tre etasjer der det vanligvis bare er to
