– Det blir bukken som passer havresekken når kraftbransjen utreder det som påvirker deres egen bunnlinje. Konsulentselskaper skal ha nye oppdrag, og i Norge er det ikke bra å legge seg ut med kraftbransjen. Konsulenter har sin bunnlinje å ivareta, sier spesialrådgiver Are Tomasgard i LO-forbundet Industri Energi.
Econ Pöyry har de siste årene levert svært mange rapporter for myndighetene og for aktører i kraftbransjen. Berit Tennbakk var sentral i Econ Pöyry, men forlot selskapet i fjor og var med og dannet selskapet Thema Consulting.
Les også: – Lønnsomme utenlandskabler
Liten påvirkning
I november publiserte Pöyry og Thema studien “Challenges for Nordic Power. How to handle the renewable electricity surplus”. Ifølge konsulentselskapene var den laget i nært samarbeid med nordiske kraftselskaper, kraftintensiv industri, Statnett, NVE, Enova, Statoil og OED.
Studien operer med fire scenarioer for situasjonen i 2020. I tre av scenarioene vil en kabel på 1.400 MW gi en prisøkning på mellom 0,5 og 1 øre/kWh. I det fjerde scenarioet, med kraftunderskudd i Norden, vil en slik kabel gi en prisnedgang på 0,6 øre/kWh.
Tomasgard er skeptisk til at en kabel ikke vil påvirke strømprisen i Norge mer enn 0,5-1 øre/kWh, slik bransjen hevder.
– Jeg er overbevist om at prisvirkningene blir langt høyere, sier Tomasgard.
Les også: – Kraftselskapene har ikke kontroll
Leirføtter
Han mener studien fra Pöyry og Thema tar for lite hensyn til regionale forskjeller i Norge og til sesongvariasjoner, og påpeker at det er mange usikre faktorer og scenarioer i studien.
– Det er en haug med forskjellige variabler, og alle som spår om dette spår feil. Vi frykter at det står på leirføtter hvis vi får en annen utvikling enn forutsatt. Å si at vi her sitter med fasiten er livsfarlig, sier Tomasgard.
Les også: Kritisk til krisevarsel
– For få aktører
Han mener det er altfor få aktører som kan levere denne typen energiutredninger.
– Uansett hvilke miljøer man snakker med, sporer man tilbake grunnlaget for det de sier til multiklienstudien eller arbeid de samme aktørene har gjort tidligere. Det er klin umulig å oppdrive alternative miljøer i Norge. Hvis det dominerende utredningsmiljøet tar feil, tar alle sammen feil, sier Tomasgard.
Ubalanse
Han frykter Statnetts planer om å bygge kraftkabler til både Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia uten at det bygges tilsvarende ny fornybar energi eller gasskraft.
– Bygger vi for lite, risikerer vi at systemet kommer i ubalanse. Det er viktig med rekkefølgen, at vi ikke får masse kabler før vi får ny produksjon, sier Tomasgard.
Kraftbransjen argumenterer med at det må bygges kabler for at Norge ikke skal få innestengt kraft som følge av det planlagte norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Bransjen frykter et kraftoverskudd på 40 TWh i Norden.
– Bygg industri
Tomasgard lar seg ikke overbevise av argumentasjonen.
– Vi hadde en overskuddssituasjon på 30- og 50-tallet. Da bygget vi industri i Norge, vi bygget samfunnet på det. Den tanken synes jeg ikke vi skal forlate, det er fortsatt en veldig god idé, sier fagforeningsmannen.
Han mener det kun er kraftselskapene som vil tjene på kablene. Både industrien og forbrukerne må betale mer som følge av økt kraftpris og økt nettleie på grunn av nødvendige investeringer i kraftnettet på land for at kablene skal kunne bygges.
– Vi trenger ikke flere kabler som tømmer magasinene ennå fortere - og som presser opp nettleien og strømprisen vi må betale, sier Tomasgard.
Han viser til at nettapet forbundet med overføring av kraft fra et kraftverk i Norge til kontinentet er så høyt som 15 prosent.
Les også: – Kortreist kraft er bedre enn kraftlinjer
– Kynisk samfunn
Når det gjelder situasjonen i vinter, er Tomasgard kritisk til å satse på at dagens underskuddssituasjon løser seg ved at kraftprisen blir så høy at industri må stenge ned. Da kan tungoljekraftverk i Sverige til 100 euro/MWh og enda dyrere lettoljekraftverk sette prisen for uker av gangen, enda mer ekstremt enn situasjonen har vært i Midt-Norge så langt i vinter.
Les også: Ordfører frykter rasjonering
– Det vil gi masse nedstengt industri, en særdeles dårlig sosial fordeling. Gamle vil fryse og småbarnsfamiler vil slite med å få endene til å møtes. Dette er ikke det samfunnet vi vil ha. Det er en helt ærlig sak å mene at prismekanismene skal rydde opp, men da må folk vite at så kynisk er samfunnet blitt, sier Tomasgard.
