I januar omkom to personer da et helikopter fra Norsk Luftambulanse kolliderte med en kraftledning og havarerte på Sollihøgda.
Uavhengig av ulykken har Luftfartstilsynet hatt et forslag til endring i reglene for merking av kraftlinjer og andre luftfartshindre ute på en høring som nettopp er avsluttet.
Bransjeorganisasjonen Energi Norge mener at forslagene til krav om merking er for strenge. De viser til at det, ifølge Sintef, mellom 1979 til 2010 var ni ulykker der sivile fly kolliderte med kraftledninger, men at kun to skjedde i tilknytning til spenn som var så høye at de var merkepliktige.
Les også: Vurderer å merke høyspentledninger med ballonger
Etterlyser andre virkemidler
Energi Norge påpeker at linjen helikopteret krasjet med på Sollihøgda ikke er merkepliktig etter dagens regler og heller ikke vil bli merkepliktig i henhold til reglene som Luftfartstilsynet nå foreslår.
De understreker også at ulykken skjedde til tross for at linjen var registrert hos Kartverket og inntegnet på kartene som stilles til rådighet for flygere.
«Etter Energi Norges oppfatning må det derfor innføres andre virkemidler for å kunne nærme seg visjonen om null ulykker; som elektronisk varsling av alle luftfartshindre», skriver organisasjonen i sin uttalelse.
Varslingen innebærer at flyverne automatisk blir varslet om linjene gjennom et GPS-system.
«Samtidig er nytteeffekten av systemet begrenset hvis ikke flygerne pålegges å benytte slike systemer – myndighetene må derfor fastsette krav til flygere om å benytte systemet», skriver Energi Norge.
Les også:
– Falsk trygghet
Luftfartstilsynets forslag til nytt regelverk innebærer økt krav om lysmerking. Energi Norge mener imidlertid at det vil være både dyrt og krevende å bygge strømforsyning til slike anlegg, særlig siden det også stilles krav om kontinuerlig overvåkning av at lysmerkingen er intakt.
Bransjeorganisasjonen skriver at det heller ikke er gjort samfunnsøkonomiske vurderinger av om kostnaden av om tiltaket står i forhold til nytten det vil gi sammenlignet med alternative tiltak.
Energi Norge frykter at lysmerkingen vil gi «falsk trygghet» og virke mot sin hensikt, i tilfeller hvor linjen er ute av drift eller lysene ikke fungerer.
De nye kravene kan ifølge Energi Norge også føre til flere flere ulykker i kraftsektoren.
«Kravet om reflekterende markører […] antas å medføre betydelig oftere vedlikehold på linjer og master. Arbeid på master og linjer er som nevnt forbundet med høy risiko. Vi mener derfor at det er uheldig å innføre forskriftskrav som øker behovet for denne type risikofylt arbeid; etter vår oppfatning har samfunnet oppnådd lite hvis redusert antall ulykker innen en sektor medfører et økt antall ulykker innen en annen sektor», skriver Energi Norge.
.png){kind=logo}
Les også: Skal lagre store mengder energi i betong
Svekket leveringssikkerhet
Videre påpeker de at strømnettet oftere vil måtte gjøres spenningsløst for å kunne utføre det økte vedlikeholdet, noe som reduserer leveringssikkerheten.
«Energi Norge er derfor sterkt tvilende til om denne forskriften vil bidra til å bedre den totale ulykkesstatistikken og om de tiltak som foreslås vil være riktig bruk av fellesskapets midler», konkluderer de.
Isteden foreslår bransjeorganisasjonen å innføre GPS-basert varsling av luftfartshindre som et pålagt tilleggsverktøy, og sikre en komplett detaljert høydemodell av hele landet, samt "kampanjer for å bedre piloters holdninger til flysikkerhet".
Les også:
LO krever teknologiutvikling
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener det også er fare for problemer med strømtilførselen til lysmerking av de høye kraftspennene når det forutsettes at strømmen skal nedtransformeres fra linjene.
«Spenningen på de fleste av disse spennene er 132, 300 og 420 kV. Som NVE tidligere har påpekt, er etablering av transformator fra 132, 300 og 420 kV ikke en realistisk løsning. Der det ikke er lavspenningsnett i nærheten må det derfor før pålegging av krav finnes pålitelige alternativer til strømtilførsel».
LO er uenig. De skriver i sitt innspill at manglende teknologi for strømtilførsel til hinderlys på enkelte høye luftspenn ikke kan være til hinder for at kraftbransjen selv blir pålagt å utvikle denne teknologien innenfor en begrenset tidsperiode.
«Det kan ikke være sånn at det er kraftbransjen som definerer nytteeffekten (verdien) av merking opp mot kostnadene», skriver organisasjonen.
Les også: Vil bremse orkaner med havvindturbiner
«Visuell ulempe».
NVE er også skeptisk til permanent lysmerking av vindturbiner etter mørkets frembrudd fordi de mener det vil være en «visuell ulempe».
«Forskriften bør derfor fortsatt åpne for å benytte lysmerking som aktiveres av luftfartøy, og at permanent merking eventuelt kan kreves som reserveløsning ved driftsproblemer på fartøysaktiverte systemer», skriver direktoratet.
Norsk vindkraftforening (Norwea) skriver i sin høringsuttalelse at de mener det er uhensiktsmessig med krav om tente høyintensitetslys på dagtid for vindturbiner over 150, siden turbinene er så store at de er godt synlige også uten merking på dagtid.
«Høyintensitetslyset øker synligheten på dagtid marginalt og er samtidig betydelig dyrere enn et mellomintensitetslys», skriver Norwea.
Les også: Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn
Marginal lønnsomhet
Organisasjonen viser til at vindkraft i dag, selv med støtte fra elsertifikater, er marginalt lønnsomt.
«Foreslåtte krav vil gi økte kostnader, spesielt for parker som er avhengig av å gjøre avbøtende tiltak i form av systemer for lysregulering. Dette gjelder spesielt mindre parker som ved behov for lysregulering i praksis må installere samme system som en stor vindpark.
En konsekvens av foreslåtte merkekrav for vindturbiner over 150 meter vil kunne være at turbinstørrelser som ikke gir optimal produksjon eller økonomi velges for å unngå høyintensitetslys, da motstanden mot prosjektet vil kunne øke med økt lysforurensing», skriver Norwea.
Les også: Slik blir 2014 for kraftbransjen
Luftforsvaret vil merke alt
Mens kraftbransjen mener at merking av luftfartshinder i større grad bør skje ved teknologisk utvikling knyttet til bruk av hjelpemidler som såkalte moving maps, mener den flyoperative bransjen at hindre må være fysisk visuelt merket.
Luftforsvaret synes ikke Luftfartstilsynets krav om at luftfartshindre høyere enn 60 meter merkes, går langt nok.
«Dette er ingen forbedring fra gjeldende bestemmelser og er samme høyde som det er tillatt å fly med militære fly over store deler av Norge, mens helikoptre kan fly betydelig lavere. Det er derfor ønskelig at alle luftfarshindre skal merkes for å ivareta en bedre sikkerhet for Forsvarets flyoperasjoner», skriver de i sin uttalelse. Men fram til et slikt pålegg er utredet, foreslår de et minstekrav på 30 meter.
Les også: Her er Norges nye panservogn
Vil se hinderne
De viser til at luftspenn over fjorder og daler nesten er umulige å oppdage hvis de ikke er merket. Derfor vil de at luftspenn høyere enn 30 meter også må merkes med lys for både dag og natt.
«Mange militære oppdrag, samt søk-, rednings-, ambulanse- og antiterroroperasjoner må kunne utføres i lav høyde, ofte i marginalt vær og etter «see and avoid»-prinsippet. «See and avoid prinsippet» gjelder også for å unngå luftfartshindre. Det innebærer at luftfartshindre må merkes tilstrekkelig, slik at de er mulig å få øye på, uavhengig av om det er natt eller dag. Hjelpemidler om bord i fly, som GPS- baserte varslingssystemer, benyttes kun som et supplement i denne sammenheng», skriver de i sin uttalelse.
Luftforsvaret er uenig i NVEs vurdering av lysforurensning fra vindmøllemerkingen.
«Det må […] fremholdes overfor Norges vassdrags- og energidirektorat at nye og strengere merkekrav må kommuniseres både til utbyggere og publikum i vindparkens nærområder. Ved en utbygging vil folk derfor kontinuerlig kunne merke sterke, blinkende lys fra vindkraftverket, inntil det eventuelt utvikles nye systemer som først tenner hinderlysene når fly nærmer seg (som ved Ocas systemene, men disse er for tiden gått ut av drift og selskapet nedlagt). Disse forhold må NVE ta med i sin samlede vurdering av konsesjonssøknader og behandling av ankesaker på konsesjoner som allerede er gitt».
Norsk Flygerforbund fremhever også i sin høringsuttalelse hvor viktig de mener det er å fysisk merke alle hindre slik at piloter uten digitale kart eller med utstyr som ikke virker fortsatt har mulighet til å unngå hindringer.
Les også:
Highlight Safety søker om ny Ocas-konsesjon
