Det er mange useriøse aktører i byggebransjen, og ved å svindle seg unna både skatt og avgifter utkonkurreres stadig seriøse bedrifter av useriøse.
For å gjøre noe med problemet, så det blir lettere for kunder å vite hvilke aktører som overholder dagens lover og regler, har Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) innført sentral godkjenning.
En frivillig kvalitetsordning som viser kunder at selskapet er seriøst, med faglig kompetanse.
Fremmer seriøsitet
Fra 1. januar i år strammet direktoratet inn kravene for sentral godkjenning, og det stilles nå krav til at alle selskaper som søker om sentral godkjenning må være registrert i mva-registeret.
I tillegg til dette må selskapene ha riktig kompetanse til å utføre oppdrag i byggesaker og oppfylle de lovpålagte kravene til drift.
– Dette er en følge av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet og bygger opp under bygge- og anleggsnæringens innsats mot useriøse foretak. Den sentrale godkjenningsordningen gjør det enklere for innbyggere og næringsliv å se hvem som virkelig driver lovlydig og seriøst, forteller avdelingsdirektør Steinar Andersen i Dibk.
Han legger til at det er bransjen selv som har ønsket en kvalitetsordning som luker ut useriøse aktører.
Uheldige konsekvenser
Til tross for at tanken er god, er det nye regelverket i en del tilfeller mer ødeleggende enn positivt, ifølge sivilingeniør Hans Ree.
Ree viser til kravet om registrering i mva-registeret, og sier dette skaper problemer for nystartede selskaper.
– Ved å kreve denne registreringen må nystartede firmaer utføre oppdrag useriøst for å bli seriøse, sier han.
Det stilles nemlig krav om en omsetning på 50.000 kroner i løpet av en periode på 12 måneder før et foretak kan registreres i registeret.
– De som ønsker å jobbe seriøst, ønsker nettopp å være sentralt registrert og kunne markedsføre den kompetansen det innebærer. Men det får man altså ikke lov til før man har utført oppdrag uten sentral godkjenning, understreker han.
Ikke enige
Ree har i de siste årene jobbet mye med tilbud på prosjekteringsarbeid til offentlige myndigheter gjennom anskaffelsesloven.
– Der kreves i de aller fleste konkurransene at tilbyderne skal være sentralt godkjent i de tilbudte fagområdene. Med andre ord er nystartete foretak utelukket fra å kunne gi tilbud til det offentlige uten å knytte til seg underleverandører, sier han.
.png){kind=logo}
Andersen i Dibk er imidlertid ikke enig med Ree i at regelverket kan være hemmende for nystartede selskaper i bransjen.
– Vi er ikke enige i at vi tvinger nyoppstartede foretak til å være useriøse aktører ved å kreve at foretaket er registrert i MVA-registeret for å få sentral godkjenning. Dette er å snu problemstillingen på hodet. 50 000 kroner-grensen skattemyndighetene setter bidrar tvert i mot til å sørge for at man har grunnlag for å vite at foretaket er registrert som avgiftspliktig og dermed rapporterer til myndighetene slik det skal, sier han.
