I 2012 kom det nye retningslinjer for karakterpraksisen ved teknisk-naturvitenskapelige studier. Budskapet var krystallklart: Færre studenter skulle få de beste karakterene, som er A og B.
Nå viser ferske tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) hos Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste at mange skoler ikke har fulgt de nye retningslinjene.
Ved NTNUs fakulteter på Gløshaugen har A-andelen steget jevnt siden de retningslinjene kom, og ved enkelte institutter har økningen vært eksplosiv.
Til værs
Ved Institutt for telematikk har andelen som fikk A gått fra 10,7 prosent i 2012 til hele 31 prosent i 2015. A-andelen er altså tredoblet.
Også ved Institutt for produktutvikling og materialer er økningen markant. Der spratt A-andelen opp fra 11,2 prosent i 2012 til 27,3 prosent i 2015. Dette er nær en tredobling.
Også Institutt for bioteknologi, Institutt for fysikk samt Institutt for bygg, anlegg og transport har delt ut toppkarakteren A til betydelig flere studenter i tida etter 2012.
Trenden er tydelig og ser ikke ut til å være tilfeldig: Fire institutter – Institutt for materialteknologi, Institutt for vann- og miljøteknikk og Institutt for teknisk kybernetikk – har riktignok fulgt retningslinjene og moderert egen karakterpraksis fra 2012 til 2015.
Men A-andelen er økt ved 15 av instituttene, mens andelen er uendret ved tre institutter.
Antyder sanksjoner
Carl Henrik Gørbitz, kjemiprofessor ved Universitetet i Oslo, ledet arbeidsgruppa som utarbeidet de nye og strengere retningslinjene. Han ser en generell «ulydighet» fra skolenes side.
– Ut fra tilgjengelige statistikker ser det ut som endringene fra 2013 via 2014 til 2015 generelt har vært små, med noen hederlige unntak for institusjoner og enkeltinstitutter som har tatt grep – spesielt for å få ned A-andelen. Ved Universitetet i Oslo har vi eksempler på dette. Dessverre har noen også gått «feil» vei, sier han Gørbitz til Teknisk Ukeblad.
Han er ikke nådig i sin omtale av det som har skjedd.
– Jeg ser dette som et tegn på sviktende ledelse. Karakteren A skal etter regelverket bare brukes for prestasjoner som er «fremragende», og i det ligger det at karakteren skal gis til en liten andel av studentmassen. Når noen fortsatt opererer med A-andeler på 30 prosent eller mer, viser det så liten forståelse for hvordan karakterskalaen skal brukes at det er grunn til å spørre seg om institusjonen fortsatt skal ha rett til å dele ut karakterer. Alternativet er å gi mulighet til kun å gi «Bestått», sier Gørbitz.
Professoren påpeker at dette er viktig, siden arbeidsgivere skal kunne stole på at samme karakter fra to ulike læresteder representerer omtrent samme prestasjon.
– Dette krever en nasjonal forståelse av hva de ulike trinnene på karakterskalaen innebærer, noe ingen har anledning til å frikoble seg fra, sier Gørbitz.
Justerer seg inn
Harald Øverby, instituttleder ved NTNUs Institutt for telematikk, sier at ett emne hos dem presser A-andelen opp.
– Dette skyldes i hovedsak at 44 prosent av studentene i emnet «Kommunikasjon – tjenester og nett», som tas av studenter ved flere IKT-utdanninger. Grunnen til den andelen er ikke kartlagt, men studentene kan ha oppfattet årets eksamen som enklere enn før, bedre undervisningskvalitet og høyere opptakskrav de siste årene sier han.
Det femårige sivilingeniørstudiet i kommunikasjonsteknologi er instituttets sentrale studium. Der er opptakskravene økt litt de siste årene, fra 53,2 i 2013 til 54,7 poeng for ordinær kvote i 2015.
– Jeg er veldig overrasket over resultatene. Jeg tror økt studentkvalitet er en avgjørende faktor. En rask telling viser at fire andreårsstudenter fikk A, mens hele 21 førsteårsstudenter fikk A. Nylige endringer i studiet kan også ha spilt inn, sier professor Yuming Jiang, som er ansvarlig for emnet.
– Har dere gitt for gode karakterer?
– Vi tilstreber å følge NTNUs anbefalinger for tildeling av karakterer. Noen ganger gir vi for «dårlige» karakterer i forhold til anbefalingene, andre ganger for «gode. I begge tilfeller forsøker vi å justere oss inn til neste gang, sier instituttleder Harald Øverby til TU.
– De fleste kom hit med toppkarakterer i realfag
Andreårsstudent Thorstein Wang synes ikke det er merkelig at toppkarakterene sitter løst på NTNU.
– Du må ha over fem i snitt fra videregående for å komme inn på de fleste av linjene på Gløshaugen, og de som kommer inn har sannsynligvis fem eller seks i realfag. I lys av det er det ikke unaturlig at mange av studentene her får gode karakterer, sier 21-åringen fra Oslo.
Han sier at bildet er sammensatt. Flere forhold spiller inn.
– Fagopplegget er hardere her enn på mange andre andre læresteder, noe som taler mot at mange får toppkarakterer. Jeg føler ikke at det er slik at alle får A eller B og at det er gått inflasjon i gode karakterer. Mitt inntrykk er at karakterpraksisen varierer en god del fra fag til fag, sier han.
Som andreårsstudent på sivilingeniørstudiet i nanoteknologi representerer han dem som kommer til Gløshaugen med svært gode karakterer på vitnemålet. Opptakskravene på nanoteknologi er som kjent skyhøye. I tillegg har han i sin NTNU-tid så langt fått A i alle tekniske fag.
Sprikende tall
– Det virker naturlig at det er en sammenheng mellom opptakskrav og karakterene studentene får her, men nanoteknologistudentene går ikke rundt og forventer å få A, sier han.
Nanoteknologi-studiet er organisert under NTNUs institutt for fysikk. Statistikken antyder en sammenheng mellom opptakskrav og A-andel - de viser både en økning i A-andelen og opptakskravene for nanoteknologi samt fysikk og matematikk.
Det samme ser ut til å gjelde Institutt for bygg, anlegg og transport. Fra 2014 til 2015 økte opptakskravene til siv.ing.-studiene i bygg- og miljøteknikk samtidig som A-andelen steg.
Statistikkene viser likevel ingen klar sammenheng mellom økte opptakskrav og A-andel på Gløshaugen.
Ved Institutt for produktutvikling og materialers sivilingeniørstudium i produktutvikling og produksjon gikk poenggrensa ned litt ned fra 2014 til 2015. Likevel ble A-andelen nesten tredoblet.
Ved Institutt for bioteknologis masterstudium i bioteknologi gikk opptakskravet litt opp, mens den gikk litt ned for siv.ing.-studiet i industriell kjemi og bioteknologi. Det kan vanskelig forklare at A-andelen nesten ble dobbelt så høy ved instituttet fra 2014 til 2015.
– En A-andel på 20 - 30 prosent? Det synes jeg høres mye ut. Flere bør få C enn A, og kanskje er en A-andel på åtte til ti prosent passe, sier Wang.
