Hvert år transporterer Nesoddfergene 2,5 millioner passasjerer fordelt på tre ferger som bruker LNG (nedkjølt naturgass) som drivstoff i stedet for bunkersolje.
Siden 2010 har fergene fylt drivstoff fra tankbiler ved kai to-tre ganger i uka. Ikke en eneste ulykke er registrert.
Les også: Dette kan bli verdens første undervannsby
Nabo til Kiel-ferge
Av sikkerhetshensyn skjer det nå ved Hjortneskaia, like ved fergeterminalen til Color Line. Nå har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sendt ut forslag til mye strengere regler.
– Vi har problemer med å få bunkret Nesodden-fergene hvis de nye reglene vedtas. Oslo Havn har ikke noe alternativ til oss, sier Svein Hugo Nilsen i Norled, og viser til Energigass Norge, som er paraplyorganisasjon for alle som jobber med og for gassbruk, deriblant fergerederier.
Les også: Det beste aktivitetsarmbåndet til nå
Stans for flere
Daglig leder Tore Woll i Energigass Norge er fortvilet og synes mange av endringene er lite gjennomtenkt.
– Det er umulig å gjennomføre bunkring av LNG til en rekke ferger dersom forslagene i den nye veiledningen vedtas, sier Woll til Teknisk Ukeblad.
De fleste fergene og mange offshoreskip får i dag gass fylt ved kai fra en tankbil fra Skangass eller Gasnor. Det er allerede klare krav til prosedyrer og tekniske løsninger for sikker bunkring.
Men nå vil DSB skjerpe sikkerheten ytterligere.
Les også: Frankrike forbyr fyring med ved
Høring
DBS sendte 18. november ut en «Temaveiledning om omtapping av farlig stoff kap. 3 – Bunkring av LNG» på høring. Fristen er 10. desember.
Der foreslås det en rekke tekniske krav til laste- og losseutstyr og i tillegg to sikkerhetssoner, en indre og en ytre. Den indre er på 25 meter og den yre 50 meter.
Når bunkring pågår, skal området i en 50-meterssone avsperres og ingen andre enn dem som står for bunkring kan befinne seg innenfor. Da er det ikke mange kaianlegg i Norge som egner seg. I Oslo er det umulig å bunkre mens Kiel-fergene laster eller losser.
– Alle de tekniske forbedringene og krav til slanger, koblinger og sikkerhetsutstyr synes vi er veldig fornuftige og er ikke vanskelige å forholde seg til. Men med dem på plass og en sikkerhetsvurdering av hvert bunkringspunkt, er kravene om en ytre sone på 50 meter unødvendig, sier Tore Woll.
.png){kind=logo}
Norge har vært et foregangsland for bruk av det langt mer miljøvennlige drivstoffet LNG (nedkjølt, flytende naturgass) framfor bunkersolje eller marin diesel. De lokale utslippene av helseskadelige nitrogenoksider (NOx) reduseres med rundt 85 prosent, samtidig som svovel- og sotutslipp er så å si borte. Klimamessig er også LNG bedre, med ca. 30–35 prosent lavere CO2-utslipp.
Les også: Slik får du kontroll på eposten
Norge i bresjen
Verdens første LNG-drevne ferge, Glutra, ble satt i drift i 2000. Nå er det over 50 LNG-drevne fartøyer i Norge. 120 er under bestilling eller bygging på verdensbasis, flere til Norge,
Regelverk og sikkerhet ved bruk av LNG er utviklet i tett samarbeid mellom blant annet Sjøfartsdirektoratet, DNV GL, rederier og andre berørte instanser.
Norge har lengst erfaring i verden på små-skala LNG. Det har ikke skjedde noen ulykker med dødsfall, kun forfrysninger på grunn av menneskelige feil.
Energigassforeningen skjønner ikke behovet for å innføre så strenge regler som det er på store LNG-prosessanlegg. I forslaget til ny veileder vil DSB at et SIL-nivå 3 skal følges. Safety Integrity Level (SIL) angir sikkerhetsintegritetsnivå.
– Det ser ut til at DSB har sett på sikkerhetssoner, tiltak og vurderinger som ved store LNG-anlegg. Det kan man ikke bare skrive rett over i norsk små-skala LNG, sier Woll.
Les også: Denne fergen har verken drivstofftanker eller påkjøringsrampe
Tekniske tiltak
Gassfergerederiene har ingen problemer med å forholde seg til de tekniske krav. De omfatter:
- Break away kobling: Ved brudd skal det skje på et forhåndsdefinert svakt punkt – gass stenges på begge sider av bruddpunkt.
- Dryppfri hurtigkobling (Dry Disconnect Couplings): Kobling som stenges automatisk på begge sider
- Nødavstengingssystem (Emergency Shutdown System (ESD)): System som automatisk stopper overførsel av LNG mellom bunkringsanlegg og skip
- Rørbruddssikring: Sikkerhetsanordning montert i tank eller på rørledning, som automatisk stenger ved unormalt trykkfall eller ved unormal gjennomstrømningshastighet.
– Dette er tekniske løsninger som vi har jobbet for og er enige i tas i bruk. Det vil høyne sikkerheten i så stor utstrekning at en indre sikkerhetssone vil være tilstrekkelig, sier Woll.
Les også:
Her er Norges nye bombekastervogn
